–Jeg liker Italia, sier den ferske verdensmesteren i hvit trøye med regnbue over brystet.

På høyre håndledd bærer han et blått gummiarmbånd med påskriften Bikepure. Rui Costa snakker ikke engelsk og svarer på spørsmål på pressekonferansen på Mallorca gjennom Lampre Meridas egen innleide tolk. Utenfor lokalet har han smilt og hilst. Gjort seg tilgjengelig og vært blid. Nå sitter han foran en klase mikrofoner og er litt stivere i maska.

Annonse

Regnbuen skinner over den slanke brystkassa.

 FORAN SKJEMA

– Italia har gitt meg mye glede. Jeg vant VM i Firenze tidligere enn jeg hadde forventet å vinne VM. Italia er viktig for meg og derfor synes jeg det er spennende å være på et italiensk lag, svarer 27-åringen fra Portugal på spørsmål om hans forhold til sykkellandet Italia.

Foruten å ha vunnet VM har unge Costa vunnet Sveits Rundt sammenlagt to ganger og har tre etappeseire i Touren. En solid palmares av en rytter som likevel må sies å ha holdt en lav profil. Han kommer ikke til å kunne holde en lav profil i årets sesong. Til det er regnbuetrøya for synlig i feltet og statusen hans som verdensmester for velkjent i media.

– Jeg har hatt en god sesongstart og ser frem til å fortsette sesongen på en god måte. Jeg er fornøyd med å være på et så sterkt lag som Lampre i år, sier han.

Han kommer godt overens med resten av laget, selv om det nok må være visse språkproblemer.

 REGNBUENS ANSVAR

Pressekonferansen forløper på vanlig vis. Spesielt inviterte journalister stiller spørsmål som deres egne særmarkeder er opptatt av. Et polsk magasin lurer på hva verdensmesteren tenker om sin polske lagkamerat Niemiec Przemyslav. Svaret er vagt, men høflig. Det er tross alt lagets første samling.

Spørsmålene om regnbuetrøyens ansvar kommer.

– Jeg håper å prestere med en gang. Jeg ser egentlig ikke bare på det å være verdensmester som et ansvar, for meg er det like mye en mulighet, svarer Costa.

Han var ingen selvskreven kaptein i sitt forrige lag Moviestar, men nå har han en selvfølgelig lederrolle på Lampre-Merida. Både han og lagledelsen vet at han kan stille krav med feltets mest prestisjetunge trøye på brystet. Han signerte for Lampre-Merida før VM og gikk nok ganske så rimelig. Nå kan både laget og ham øke eksponeringen enormt det kommende året. Men presset er også på fra start.

– I touren må jeg se det litt an, men jeg har et klart mål om å hevde meg sammenlagt, men vi må se hvordan ting utvikler seg etter noen etapper, svarer han på spørsmål om han satser på sammenlagten eller etappeseiere.

Han unnviker et bastant svar, men røper likevel at sammenlagtambisjonene helt klart er der.

– Klassikerne er også viktige for meg, sier han. Jeg håper på å komme på pallen.

Først og fremst er det Ardenner-uken med Amstel Gold Race, Fleche – Wallone og Liege – Bastogne – Liege som er ritt Rui Costa har store ambisjoner i. Rui Costa har bevist mange ganger at han både kan klatre og sykle tempo. Han er også en mann for de harde kuperte endagsrittene, en real all-rounder.

– Det blir nok likevel mer komplisert nå, jeg kan ikke gå under radaren lenger, meg jeg håper likevel å vinne så mye som mulig.

Han forteller om at han prøver å bli litt bedre for hvert år og han svarer på noen spørsmål om hans rolle i en fremtidig vekst i portugisisk sykling. Høflig og kort hele tiden.

Lagleder Andrea Appiani ser stadig på klokka. Det nærmer seg slutten av pressekonferansen. Tiden som er satt av til spørsmål til verdensmesteren er i ferd med å renne ut. Jeg har stått og sett på, notert, bedt om ordet og satt meg ned igjen. Notert et spørsmål på blokka.

Elefanten i rommet, som jeg føler det. Kanskje er det noen andre som tenker det samme, men spørsmålet kommer ikke. Jeg må stille det selv.

ELEFANTEN I ROMMET

Jeg får mikrofonen. Skjelver litt på hendene, er rusten i stemmen.

Jeg henvender meg til Rui selv, ikke til tolken, peker på hans høyre håndledd:

– Being a Bikepure-rider, did you ever worry about the ongoing Mantova investigation before signing for Lampre?

Det skjer noe i rommet. Journalistenes blikk sier: Det måtte komme. Noen ser anklagende på meg, andre gir meg et blikk av lettelse. Noen andre stilte spørsmålet de ikke våget stille.

Costas blikk går bort til Appiani. Han har nok forstått spørsmålet. Språkforståelsen er større enn evnen til å svare presist.

Tolken ser på Appiani.

De diskuterer.

Appiani tar ordet for første gang, nærmest i munnen på tolken.

– Nå har du verdensmesteren her og stiller et slikt spørsmål, han virker oppgitt.

Tolken fortsetter mer diplomatisk:
– Takk for spørsmålet. Vi har ikke forberedt noe svar på noen slike spørsmål om lagpolitikk nå.

Det blåses i barter, både reelle og imaginære. Rui Costa får aldri spørsmålet oversatt, hvis han trengte det. Han får uansett ikke mulighet til å svare. Han virker brydd, litt irritert, på spørsmålet, eller på situasjonen?

Det blå armbåndet, regnbuetrøyen, det pene ungdommelige ansiktet og det velfriserte håret. Rui Costa er en flott verdensmester, det er det ingen tvil om. Han ønsker å fremstå som en syklist med sunne verdier, men Lampre-lagets historie får han ikke bry seg med, eller uttale seg om.

Kanskje vil han ikke tenke på den heller?

Sannheten er at Mantova-etterforskningen som den har blitt kjent som, har pågått i mange år og pågår fortsatt. Etterforskningen tar for seg Lampre-lagets kontakt med Guide Nigrelli, en apoteker i Mantova, og omsetning, bruk og smugling av ulovlige doping-midler. Så sent som i januar i år fikk verdensmesteren fra VM i Varese i 2008, Alessandro Ballan, endelig sin dom.

Syklisten som vant VM mens han syklet for Lampre ble av det italienske dopingbyrået CONI dømt til to års utestengelse for doping, uten noen gang å ha avlevert en positiv prøve. Dommen kom på grunnlag av dokumenter og lydopptak som har kommet frem i etterforskningen. Ytterligere 18 nåværende, eller tidligere Lampre-syklister må møte i retten under mistanke om medvirkning til storstilt doping.

En av de som må møte i retten er Damiano Cunego. Den lille prinsen, som han kalles, har syklet for Lampre i et snaut tiår. Han har vært en italiensk helt siden han vant Giroen i 2004 som 22-åring.

ÆRLIG? Damiano Cunego frontet antidoping selv under lagets svarteste år. Etter alle solemerker var kampanjen ekte. 

Cunego har senere vunnet Giro Di Lombardia tre ganger og Amstel Gold Race. I en lekkasje fra Mantova-etterforskningen antydes det at Cunego, som også startet foreningen Doping Free, kan være en av få som takket nei til behandling hos Nigrelli. Hvordan kunne han da smile mot Ballan på pallen i Varese da Cunego ble snytt for gullet? Hvorfor har han ikke snakket?

Han har syklet med klistremerker på overarmen som sier «I am Doping Free», men likevel holdt kjeft om sine lagkameraters juksing? Det hele blir bare spekulasjoner nå. Og Lampre satser nå ikke bare på Rui Costa, men også en gruppe pur unge sykliser med tiden foran seg. Er de med på de nye tidene? 

Lampre Merida signerte likevel fjorårets Spania rundt vinner, 42 år gamle Chris Horner rett før årets sesongstart. En mann av fortiden, men med ny giv. Med Mantova-rettsaken rett rundt hjørnet, en helt fersk dom mot en forhenværende verdensmester og med en lagledelse som avviser spørsmål er det liten tvil om at Rui Costa har havnet i et vepsebol.

Vi kan uansett ikke laste ham for Lampre-lagets historie, men som utagerende dopmotstander og skinnende verdensmester må han regne med at han kommer til å flere spørsmål han kanskje ikke får lov til å svare på.  Forholdet mellom ham og Lampres pressede lagledelse kan nok uansett sies å være utfordrende fremover.

JOVIAL: Verdensmesteren tar seg tid til en prat med en av hotellets kokker. 

...

Om artikkelforfatteren

Arenberg-1
Øyvind Aas  //  Redaktør

Øyvind Aas er mannen som startet Landevei i 2010. Han er også initiativtakeren til Terrengsykkelrittet, Eddy Merckx-tempo og flere andre arrangement i Fri Flyts regi. Øyvind publiserer i dag artikler i alle sykkelrelaterte media i Fri Flyt.

Trykk her for å sende e-post til Øyvind