KARBONMAKEREN

… 

– Å neinei, du kan ikke ta bilde av de! Formene er min lille industrihemmelighet, så de må vi ta vekk. Men den her går bra. Den vet jo alle hvordan ser ut, sier Otto Jaeger.

Han jobbet tidligere i IT-bransjen, men hoppet av til fordel for sitt eget karbonverksted hjemme på Strømmen. Der har han gjort navnet Jaeger-Liteseat kjent ved å lage fjærlette og innovative karbonseter, som i motsetning til mange av de store produsentenes seter er ytterst komfortable.

Karbonsetene støpes i en form, og omverdenen får ikke se hvordan de ser ut. Balsasetet som formen er støpt rundt er derimot mulig å fotografere.

KLIPPER: Saksen er Ottos mest brukte verktøy. Karbon klippes ut av en rull før det blir sete. Foto: Kristoffer Kippernes. 

Forventningene om en gal professor som boltrer seg blant store industrimaskiner og slipestøv brast da Otto åpnet døren. Naturlig nok for alderen er han litt tynn i hyssingen og har fått små briller, men et vennlig sinn forteller om en ganske vanlig mann med en spesiell kunnskap om karbon. 

– Jeg begynte å jobbe med karbon allerede tidlig på 90-tallet. Jeg drev med konkurranser for radiostyrte fly, og hadde seilfly som veide halvparten av konkurrentene, sier Otto mens han peker på et enormt fly på veggen.

Under henger to hyller med verktøy, og en spesiallaget polstret vask.

– Der kan jeg bare legge eller henge ramma rett på. Jeg bruker det når jeg pusser ned rammene før jeg reparerer dem, sier Otto og demonstrerer med en ødelagt ramme fra BMC.

Den har fått seg en knekk i seterøret, og det er en enkel jobb i følge Otto. Det er reperasjon av karbonrammer han har mest å tjene på, karbonsetene han en gang begynte med blir lidenskap.

En karbonramme som ser kvestet ut etter en velt reparerer Otto på et par dager. For entusiastiske syklister er det karbonrammer som gjelder og de ryker daglig, likevel er det ikke mange om benet.

Parallellen til bilverksteder er umulig å trekke.

–Jeg vet det er en kar i England som fikser, men det er ikke veldig utbredt. De få som har drevet med det i Norge har ikke gjort noe for å få til en fin finish. Folk har fått tilbake syklene med en stygg klump på ramma og akseptert det. Jeg er ikke bare opptatt av at det skal være med riktig styrke, men det skal også se bra ut, sier han.

SOM NYTT: En Spinergy-felg som har knukket i to blir reparert. Foto: Henrik Alpers

Det knekker rammer fra alle slags produsenter, uten at dette sier noe spesielt om kvaliteten på merkene.

– Jeg vil ikke si produsentene er kompromissløse, det er ikke meningen karbonrammer skal tåle velt. Når leverandørene sier de lager sterkere rammer betyr det at de blir lettere, ikke at de skal tåle fall. Det har ingen hensikt å lage en ramme som tåler fall i 40 km/t. Der hvor noen produsenter har gått litt langt er når de lager dropouts i helkarbon. Pinarello har gjort litt av det, og da er det lett å ødelegge en dyr ramme, sier han.

Alt kan repareres, men det handler mye om pris fortsetter Otto:

– Det er lite jeg ikke fikser, men det hender ramma har gått på for mange steder, slik at det blir for dyrt. Men gafler fikser jeg ikke, der sier jeg nei. Du vet aldri hva som har skjedd andre steder på sykkelen, sier han.

Uforklarlighet lar seg reparere, men på gafler har han altså trukket grensen. For et par år siden var det også en rammeprodusent som utmerket seg med mye galt.

– Uten å nevne navn, men vi hadde noen rammer jeg fikk inn med uforklarlige brudd som jeg synes hadde kommet på en merkelig måte. Jeg fikk inntrykk av at jeg ødela slipematerialet når jeg pusset de ned. Det var ingen som kunne forklare bruddene. Det er mulig produsenten gikk for langt. Det kan være for mye lakk og lite karbon, men det kan også være designet helt feil, sier han.

Likevel ble rammene reparert, og flere av de går ennå.

På gulvet inne i en liten verkstedsbod ligger ruller med karbon, ikke ulikt stoffrullene du finner på Kid interiør. På benken står en stor varmeovn og en liten vakumpumpe. Det tar liten plass, og det er ikke voldsomme innretningen som trengs for å reparere en ødelagt ramme.

Karbon er et lett materiale å jobbe med. 

– Karbon er faktisk et utrolig egnet materiale for å reparere. Det er jo ingen som kaster en båt fordi du kjører på et skjær. Det er bare snakk om å ha tilgang på rette materialer og gjøre det på rett måte. Det er aldri noe problem å gjøre det sterkt nok, men det er krevende å lage det likt med resten, sier Otto.

EKSKLUSIVT: Ottos seter er blitt ytterst populære blant norske syklister. Foto: Henrik Alpers