Jentesatsingen i Norges Cykleforbund har ikke oppnådd samme resultater som på herresiden. Rekrutteringen blant jenter og kvinner er mye lavere enn forbundet ønsker, frafallet er for stort, og mange slutter tidlig i sykkelkarrieren.
Onsdag kveld inviterte forbundet derfor til en paneldebatt om kvinnesykling for å få innspill fra miljøet om hvordan rekruttere flere jenter til å begynne å sykle og hvordan unngå at de slutter.
I panelet satt maratondronninga Ingrid Kristiansen, TV2s sykkelekspert Johan Kaggestad som også var trener for både Kristiansen og Grete Waitz på 1980-tallet, Roger Gjelsvik fra Olympiatoppen, forsker Marlene Persson fra OsloMet, proffrytteren Susanne Andersen som sykler for Team Sunweb, hennes far Steen André Nielsen, og NCFs sportssjef Hans Falk. I salen var det mellom 80 og 100 personer, og innspillene til forbundet lot ikke vente på seg.
Nå stikker forbundet fingeren i jorda.
– Vi må innse at vi er nødt til å diskutere rekruttering på et helt annet nivå enn hva vi har klart hittil. Vi kan ikke se på bredde- og toppidrett atskilt, og vi må være åpne for innspill både fra sykkelmiljøet og de utenfor, sier Kirsti Ruud.
Hun er leder for jenteprosjektet i NCF, som lanseres neste sesong med målsetting om å gjøre det mer attraktivt for jenter å begynne med sykling og mindre fristende å slutte.
– En stor del av jobben er å tilby aktiviteter som lokker jentene til sykling, men vi må også skape en tydelig vei for de som vil utforske sitt potensial. For å få til dette er vi avhengige av å bli møtt med velvilje fra sykkelmiljøet, og å kunne spille på det engasjementet og den kompetanse som allerede finnes, slik at vi kan spre dette til enda flere. Det var et viktig mål for debatten på Peloton, sier Ruud.
Etter temakvelden har hun fått mye å tenke på.
– V i har mange områder å forbedre oss på, og det ene påvirker gjerne det andre. Det første vi må gjøre er å sette oss ned med alle innspillene vi har fått og kartlegge hvilke muligheter vi har til å forbedre oss. Vi må få bedre oversikt over situasjonen i lokalmiljøene, slik at vi kan finne løsninger og verktøy for hvordan klubbene og sykkelmiljøene kan skape aktivitet som gjør at sykling blir mer attraktivt for jenter og kvinner, sier Ruud.
Fryser du? Vi har testet bukser med fleecefor på innsiden
Ser seg blind på elitesatsing
Heidi Sandstø satset selv aktivt på sykling i en årrekke og jobber nå både som trener og rådgiver i tillegg til jobben som fysioterapeut og treningsveiler. Hun frykter at forbundet ser seg blind på elitesatsingen og hvordan legge til rette for at de beste skal bli enda bedre, men glemmer å sørge for tiltak som gjør at jenter velger å begynne med sykling.
– Det ble snakket veldig mye om toppidretten og elitesatsingen, hvordan vi kan bli best og hvordan vi kan få opp best mulige ryttere på kvinnesiden. Men det er å begynne litt i feil ende, og jeg tror forbundet må sette inn støtet på flere nivåer, sier Sandstø, og trekker fram at løsningen ikke nødvendigvis ligger på organisert klubbnivå.
– Mye handler om å skape glede rundt det å sykle, og flere spurte om hva forbundet gjør for å ta vare på de som ikke nødvendigvis ønsker å konkurrere. Der har stisykkelmiljøet vært flinke og skapt en kultur for å sykle på tur bare fordi det er digg å sykle. Det er der motivasjonen må ligge, sier Sandstø.
LES OGSÅ:
Sykling i motvind
Et snev av medvind
Savner kvinnelige rollemodeller og større miljøer
Sandstø trekker også fram at flere kvinner må involvere seg i sporten, og ikke bare på utøversiden.
– Jeg tror det er viktig at jentene har mange rollemodeller rundt seg, at de ser kvinner involvert på alle nivåer, både som trenere, rittarrangører og i ledende roller i klubber og forbund.
Sandstø tror også at jentene trenger større miljøer enn de har i mange av klubbene nå, både for det sosiale og for å utvikle seg og oppleve den mestringen som motiverer til å fortsette. Det er en av flere grunner til at det ikke alltid er hensiktsmessig å ha egne treninger for gutter og jenter.
– Det sies at jenter er flokkdyr, men mange klubber skiller gutter og jenter helt ned i sju-åtte-årsalderen. Det er det ingen fysiologiske grunner til å gjøre, og mye tyder på at jentene har godt av å trene sammen med gutta. Ikke bare blir det større miljøer av det, men det bidrar også til å heve nivået. Selv om gutta ofte ikke er sterkere enn jentene, så er de ofte litt modigere og prøver seg hele tida på nye ting. Vi ser at når jentene trener med gutta, så strekker de seg lenger for å følge gutta, sier hun.
– Budskapet her er at det er flere ting som må gjøres og tas tak i samtidig for å få fart på jentesykling, men det er positivt at forbundet har tatt initiativet til et slikt seminar og det er tydelig at det skaper engasjement.
ENGASJERT: Heidi Sandstø var en av de mellom 80 og 100 som var tilstede på NCFs paneldebatt om jentesykling. Foto: Kent Murdoch
