Om du er mannlig, homofil proffsyklist i 2024, kjenner du trolig på frykt og skam hver eneste dag. Trolig kjenner du også på håpløshet over ikke å kunne være deg selv.
Som en bonus må du kanskje også be kjæresten din, om du tør å ha en, om å leve i skjul.
I 2024 finnes det null - altså ikke en eneste en - kjent homofil, mannlig proffsyklist. Ei heller mannlig ansatt i et sykkellag.
Har du brukt 10000 treningstimer på å nå drømmen, om du så bare er hjelperytter på minstelønn, tør du da å gamble med karrieren din?
De andre årsakene til at homofile proffsyklister ikke er kjente er like åpenbare som de er grusomme.
UAE er et av de største profflagene. De Forente Arabiske Emirater betaler altså lønnen til både ryttere og støttepersonell.
Hvert år arrangeres UAE Tour. I UAE er det minimum seks måneders fengsel med mulighet for dødsstraff for homofil aktivitet.
I Saudia-Arabia arrangeres Alula Tour. I Saudia-Arabia risikerer du dødsstraff for homofili.
I Oman arrangeres Tour of Oman. I Oman risikerer du tre års fengsel for homofili.
Tour of Qatar? Ti års fengsel for homofili. Tour de Langkawi - Det er 20 år i Malaysia.
Slik kunne vi fortsatt med en rekke land som arrangerer profilerte sykkelritt, der homofile kan straffes ved lov eller trakasseres av myndighetene. Marokko, Egypt, Uzbekistan eller Litauen. Eller nasjoner der homofili «ikke finnes», slik som Kina.
Fem av 19 representanter i styret i det internasjonale sykkelforbundet kommer fra land der homofili er straffbart opptil dødsstraff, og ofte praktiseres gjennom offentlig pisking.
I fotball har vi regnbueflagg som hjørneflagg. I ultrakonservative fotball. Hvor mange regnbueflagg har du sett i sykkelsporten?
Men er det så himla viktig å være homofil da? Kan du ikke bare være homofil hjemme og la det være med det?
Det fører i beste fall med seg et minimum av ubehag.
Kan de ikke bare være homofile hjemme da?
– Det eneste stedet jeg tør å leie kjæresten min trygt er i en Pride-parade, forteller Devin Ibanes, den første og eneste rugbyspilleren i USA som har turt å stå frem.
Vi snakker med Ibanes under et foredrag i regi av Schibsted. Temaet er homofili og idrett.
Han tegner et bilde av et liv der det å leve i frykt og undertrykkelse var blitt så normalisert at det nesten ble glemt. Han beskriver idretten, og særlig toppidretten, slik:
– Hvordan kan jeg være meg selv i et miljø, der ingen andre er som meg selv?
Selvfølgelig finnes det hundrevis av homofile proffsyklister. Det er bare umulig å snakke om.
Tilbake til Devin. Han møter det som blir kjæresten - årsaken til at han til slutt velger å stå frem.
Med brask og bram?
Simpelthen bare ved å si på sosiale medier han har en kjæreste, et bilde av kjæresten og at han er homofil. Og så bare fortsetter han å være det, som om det er normalt.
Han tar eierskap til privilegiet heterofile har, men ytterst sjelden tenker gjennom.
Det er ingen land i verden, ingen religioner, ingen subkulturer - absolutt ikke noe sted som helst på planeten Tellus - der heterofile trakasseres.
Det privilegiet har ikke homofile.
Det er en ganske ekstrem innskrenkning av jeg’et i et liv.
– Toppidrett er jobb. Det er slik du tjener penger. Det er en stor del av livet ditt, og om du ikke driver med toppidrett aner du ikke hvor mye tid det tar. Men også toppidrettsutøvere har fri, og vi møtes igjen etter vi har hatt fri, forteller Ibanez om tiden som rugbyproff.
Det var her hans veiskille kom - og det er her en mannlig proffsyklist sitt veiskille kan stå.
Etter januarsamlingen møtes laget på et ritt i Midt-Østen.
Hvordan ville du som heterofil hatt det, om heterofile kunne få dødsstraff, og dette var livet ditt?
Tenk deg at du hver mandag må lyve om hva du har gjort i helgen, og hvem du har vært sammen med. Tenk deg at kollegene dine forteller om hvilke middager eller fjellturer de hadde sammen med kjærester og ektefeller, og du gjerne vil dele det samme om ditt liv.
Men du kan ikke, fordi du er heterofil.
Tenk deg at du aldri kan nevne det på sosiale medier. Tenk deg at du må kontrollere alt innhold andre legger ut av deg på sosiale medier. Tenk at enhver tenkelig familiesituasjon må være hemmelig.
Tenk deg hvor unaturlig det er å måtte stå i at den ene halvdelen av livet ditt ikke kan prates om.
Fordi du er heterofil.
Tenk deg at du er proffsyklist, og arbeidsgiveren din er et land som fengsler, straffeforfølger, torturerer og i verste fall dreper heterofile. Og denne arbeidsgiveren vil gjerne at du skal representere laget på en god måte - i akkurat det landet der henrettelser har foregått.
Eller tenk deg at du er trener, massør, sportsdirektør, lege eller kokk for et annet profflag, som også må kjøre løp i disse landene. Er du proff velger du altså ikke rittene dine selv - det gjør laget for deg.
Ville du følt deg trygg som heterofil om du ble sendt på ritt til dette landet, om du visste at staten lynsjer og i aller verste fall henretter deg om de finner ut at kjæresten din er motsatt kjønn?
Det er akkurat det saklighetsnivået vi ligger på.
Men de får jo sikkert støtte på hjemmebane?
La oss si at du hadde en kjæreste eller ektefelle som aldri pratet om deg på jobben, og som ikke en gang visste at du eksisterte. Ville ikke det vært ganske sårt?
Så la du kanskje litt press på partneren din for å gjøre noe med situasjonen, for du vil gjerne fortelle denne verden at du har møtt en du har lyst å si er kjæresten din.
Men så ble svaret nok en gang:
«Vi er heterofile. Enn så lenge kan vi ikke prate om at vi er kjærester, for jeg risikerer å miste jobben, aldri få en kontrakt igjen, få juling, eller i verste fall ende i fengsel eller bli drept fordi jeg er en heterofil kvinne som elsker en mann».
Dette er virkelighetsbildet homofile toppidrettsutøvere verden over møter.
Også proffsyklister.
Trygghet er viktigere enn å stå frem
Homofili er helt naturlig. Å kategorisere mennesker etter hvem de elsker er ekstremt unaturlig. Så nei, hvor mange som kommer ut av skapet på spektakulært vis er ingen god målestokk på hvor langt vi har kommet.
Det er totalt irrelevant. Hvorfor skulle en i det hele tatt vekte å stå frem?
– Det som er viktig er tryggheten til å være seg selv. Det viktigste er å skape en arbeidsplass eller et miljø der det er like naturlig å ha en skeiv kjæreste som en straight kjæreste, fortalte Ibanez.
Det enkleste, mente han, er det de aller fleste av oss har sluttet med for lengst, men som like fullt glipper til stadighet, og som fortsatt er et stort problem på sosiale medier.
Homofobe uttrykk. Å bruke homo, gay, homse eller lesbe som skjellsord - oftest brukt i forbindelse med svaket, nederlag eller dårlige prestasjoner. En homofil utøver ville aldri følt seg komfortabel om treneren brukte en selv som sekkepost for udugelighet.
Norges første åpent homofile fotballspiller la opp fordi han var lei av ondskapsfulle homovitser i garderoben.
Ville du turt å være deg selv i et miljø der slikt fant sted? Oss amatører har jo lange sokker og barberte ben for å være en del av gruppen.
Det handler om å lage et inkluderende miljø før noen i det hele tatt vurderer å komme ut - heller enn et miljø det er trygt å komme ut i. Både formaninger om at dette er et trygt sted og å rose åpenhet offentlig er en form for annerledesbehandling. Roser vi noen for å være heterofile?
Normalitet er kanskje den viktigste bidragsyteren til å skape et trygt miljø for alle. Og å eie den normaliteten på vegne av alle.
Ha heller et lite regnbueklistremerke på sykkelen.
There's this one gay..
I 2021 velger Justin Laevens fra Belgia å stå frem som homofil. Han sykler på U23-laget Proximus-Alpha Motorhomes-Doltcini.
– Jeg har tenkt på det i to år, og det har vært et stort skritt. Det har vært vanskelig å være en del av sporten, sa Laevens til SportNU.be.
Han takket foreldre for støtten, og var klar på at han var usikker på hva de større lagene ville tenke. Sykkelkross-og landeveissyklisten er den første aktive utøveren på internasjonalt nivå som tør å være åpen om sin legning.
Han la opp i 2023.
Men Justin Laevens er faktisk ikke den eneste mannlige homofile proffsyklisten vi kjenner til - men han er den eneste som har stått frem som aktiv.
Sykkelhistorien har én kjent homofil mann, som kom ut lenge etter karrieren var over: Graeme Obree.
Banesyklisten er kjent for sine ekstreme sykler han bygget selv og satte timesrekorder med.
Det, samt hans mørke perioder, som ledet til to selvmordsforsøk.
I et intervju han gjorde med Scottish Sun i 2011, fortalte han at den direkte årsaken til selvmordsforsøkene han hadde i 1998 og 2001 var at han er homofil.
– Jeg tror ikke homofili og toppidrett er en god ting, sa Obree i det samme intervjuet.
Å være førstemann ut i landskapet vi har beskrevet her må være ubeskrivelig tøft - om ikke umulig.
Å elske den du vil er en menneskerett.
Det gjelder i høyeste grad proffsyklister også.
