– Jeg elsker sjakk fordi det er så dypt. Hvert parti er forskjellig. Du må kunne tenke langt frem i tid, ha en strategi og backup-planer. Nevnte jeg at jeg ble sjakkmester på skolen og kom på andre plass i en distriktsturnering en gang? Som barn kastet jeg meg alltid over sjakkspalten i avisa, sier Adam Hansen.

Heller enn å snakke om sykling, har vi begynt å diskutere åpningsteori i sjakk. Australieren Adam Hansen, det er bare å konstatere med en gang, er en atypisk proffsyklist. Han sitter på en benk i en hotellrestaurant på Mallorca. Han har et vennlig smil, og prater lavt med myk stemme. Han er intelligent selskap og høflig i opptredenen. Ingenting tyder på at det ensporede livet på landeveien gjennom en lang karriere har satt spor på omgangsformene hans. Om det ikke hadde vært for solskillet på armene, ville vi trodd han var høyskolelærer, eller stormester i sjakk for den saks skyld.

– Jeg er vokst opp i en akademisk familie, der idrett ble sett på som tidssløsing. Mora mi pushet veldig hardt på at jeg skulle ta høyere utdanning, så derfor betraktet jeg alltid sykling som en hobby. Det å ha en solid utdannelse i bunn var bestandig plan B, dersom jeg ikke skulle lykkes som syklist, forteller han.