Denne sykkelen er testet uten å bli direkte sammenlignet med andre modeller i samme prisklasse. Testresultatet kan derfor fremstå noe annerledes enn i store gruppetester, der vi har mellom seks og ti sykler som sammenlignes direkte.

 Vil du vite mer om hvordan vi går frem når vi tester sykler, anbefaler vi deg at du leser saken «slik tester vi sykler».

Landevei.no er en frittstående nyhetsside for landeveissykling og sykkelkross. For å lese mer om vår uavhengighet ved tester, anbefaler vi deg at du leser saken «Landeveis uavhengighetserklæring».

TREK MADONE PROJECT ONE 9.9

Bra: Mer komfortabel enn tidligere aeromodeller, stort momentum på flatene, plass til 28 mm dekk, stilig sømløs integrering av strømper, vaiere, ledninger og batteri, ISO-Speed, 25 mm dekk på alle modeller
Ikke fullt så bra: Mange proprietære deler gjør sykkeltilpasning vanskelig

Aero, aero og enda mer aero. Det er stikkordene når Treks flaggskip, Madone, nå lanseres i ny versjon.

Sjekk ut: Stort bildegalleri fra NM landevei!

Landevei er en av få blader i verden som har fått lengre tilgang på den nye Madonen, og i relativt godt kamuflert drakt har vi nå over fem uker på det nye aerovåpenet.

Over tre år med prøving og feiling har resultert i det Trek mener er den absolutt raskeste sykkelen noensinne.

Lytt til: Radio Landevei

Vekt og stivhet er makset ut for lengst, og produsentene strekker seg stadig lenger for å gjøre sykler og utstyr så aerodynamisk som mulig. Specialized og Scott er to andre giganter som har lansert nye aerosykler nylig, mens den tredje amerikanske giganten, Cannondale, nøyer seg med å gjøre sin toppmodell mer aerodynamisk enn tidligere.

Men, tilbake til Trek Madone.

VÅR VERSJON: Landeveis testversjon har vært en Project One Madone med H2-geometri.

SMART INTEGRERING

Aerosykler har hatt to store utfordringer. For det første har de stort sett vært ganske ukomfortable, rørenes aerodynamiske form har gjort det vanskelig å gjøre dem behagelige.

For det andre har de i større størrelser vært regelrett myke. Rørformene har ikke vært ideelle for å lene seg hardt over i svinger. I mange tilfeller har vi opplevd sykler som går rett frem, mens vi lener oss for harde livet over i svingen og lurer på når sykkelen skal komme etter.

Trek har nå integrert sin demper for landeveissykler, ISO-Speed også på nye Madone. Løsningen har krevet svært kloke hoder.

I skjøten mellom setestag/ seterør/ overrør sitter det altså et lite kulelager, der setepinnen vipper bakover. Inni selve seterøret går det et nytt rundt rør, som står for selve dempingen, akkurat som en lang mast. Selve seterøret på sykkelen er altså bare en aerodynamisk kappe, all den tid runde rør er vindens verste fiende. Se også bildet.

AVANSERT: Det røde røret indikerer ISO-Speed-røret som går inni det vi utenfra ser som selve rammen.

ISO-Speed kan fint høres ut som skikkelig «Snake Oil», men det er et konsept som funker knallbra. Det funker som fjell på klassikersykkelen Domane, det fungerer brillefint på sykkelkrossen Boone, og det fungerer godt også her.

Dette er fortsatt langt fra en komfortsykkel, men ISO-Speed er et svært velkomment innslag på denne sykkelen.

For å få plass til ISO-Speed har Trek valgt å splitte de to setestagene høyt oppe, og lede luften rundt seterøret og gjennom setestagene. De fleste produsentene plasserer setestagene lenger ned, men da ville ikke konstruksjonen blitt sterk nok for ISO-Speed. Vi kan ikke etterprøve en påstand om at dette er like aerodynamisk som en annen plassering av setestagene, men ser ikke helt for oss at Trek finner på dette heller. ISO-Speed funker hvert fall.

USYNLIG: Inni denne lille boksen, finner du den lille kontrollenheten til di2. Har du mekanisk giring vil strammeskruen til frontskifteren være her. 

PROPRIETÆRE LØSNINGER

– Det er ikke mulig å lage aerosykler i dag som er bedre enn forrige generasjon uten at vi integrerer alt av strømper og vaiere. For deretter å gjøre sykkelen enda raskere er vi nødt til å ha en rekke proprietære deler. De gamle løsningene med vanlig styre og stem for eksempel, de er ikke raske nok, forteller Michael Mayer hos Trek.

For når vi ser på sykkelen er det ikke en eneste vaier eller strømpe noe sted. Alt er integrert inne i styret, styrerøret eller underrøret. På underrøret sitter det også en liten kontrollboks som kan vippes opp med en lite bryter, der vi finner kontrollenheten til di2, samt batteriet.

Kjører du mekanisk gir, vil du finne et lite strammehjul til frontskifteren under lokket.

Det eneste vi ser av ledninger i vinden er faktisk den lille ledningsstumpen helt nede ved bakskifteren.

– Den er umulig å integrere, legger Mayer til.

Alt er sømløst, sykkelen ser nesten naken ut der den står, men ingenting flagrer i vinden og i når en måler slike data blir sykkelen definitivt raskere.

Ulempen?

Styre og stem-komboen er både lekker og funksjonabel, men det koster 600 dollar for et nytt styre. Det er mye penger om en finner ut at stemet er for langt eller kort.

DYRT OG DEILIG: Denne styreformen er blitt svært populær på nyere aerosykler, fordi den funker så bra. Dog er det vel dyrt å bytte styre.

Tar vi en titt på bremsene, ser vi også at dette er bremser som kun finnes på denne sykkelen. Center Pull så vi sist på de legendariske Campagnolo Delta-bremsene, da var det et konsept som overhodet ikke bremset særlig godt.

I Treks tilfelle skal det sies at bremsene fungerer svært bra. Men særlig brukervennlig er de ikke. Det er greit å ha litt basiskunnskap om hvordan en brems fungerer før en begynner å skru på disse.

Bremsene har heller ikke mikrojustering for justering i fart, her må det faktisk verktøy til for å hurtigstramming av kaliperen. Det er noe ordentlig herk på et langt ritt i regn hvor klossene fort kan slites i løpet av noen timer.

Skjer det noe med bremsene, noe som trolig vil være like sjelden som på en vanlig brems, (så godt som aldri) må du til en Trek-forhandler for å få det ordnet.  

Like fullt, de proprietære løsningene er altså bevisste valg for å gjøre sykkelen raskere.

SJELDEN VARE: Disse bremsene finner du kun på nye Trek Madone.

UTE PÅ VEIEN

Vi har lenge sagt at om en klarer å lage en aerosykkel som oppfører seg som en vanlig sykkel så har man en vinner.

Flere av de største produsentene går langt i å hevde at det har man klart allerede, men det er fortsatt forskjeller. Men av alle de aerosyklene vi har prøvd til nå, er dette den som er helt klart best. Det er mange grunner til det.

Vi har tidligere nevnt komforten på veien, og dette er noe vi virkelig liker. Dette er en behagelig sykkel, særlig bak. Fortsatt er den ganske hard foran, men det er tross alt lettere å sette seg litt lenger bak og få det mer behagelig.

Sykkelen har et voldsomt momentum, selvsagt i lik stil med andre sykler satt opp med tilsvarende felgdybde. Men like fullt, vi har tidligere illustrert mange toppsykler med at de gir deg et lite skyv i motbakkene. På nye Madone får vi altså et voldsomt driv i fartsretningen, og for deg som liker å kjøre fort på flatene eller deltar i kjedekjøringsrittene på våren: Dette er moro.

Skikkelig moro.

UNNTAKET: Dette er eneste ledning eller strømpe som er ute i vinden. Alt annet er skjult inni rammen.

Undertegnede har ekstremt dårlige tempoferdigheter, men jeg har aldri ligget så mye i bukken og dunket som jeg har gjort på Madone. Akkurat det er en fest og lite annet. Om det er raskere enn min vanlige Cannondale CAAD10 får jeg ikke målt, men det gir i hvert fall en mye morsommere følelse på flatene.

Så kommer svingene, de krappe svingene og svinger med hullete asfalt. Hva nå?

Trek Madone er ikke like enkel å svinge med som de mest lekne syklene, all den tid både ramme og hjuls moment helst vil rett frem. Men svingegenskapene er mye bedre her enn vi har prøvd på tidligere aeromodeller. Vi gleder oss også stort over at vi ikke merker spesielt mye når vi lener oss over. Det kan virke som om produsentene endelig har klart å knekke denne koden.

For ordens skyld, vi har for lite tid på den forrige Madonen til å sammenligne direkte med forrige modell.

SELVFØLGELIG: Du får målt både kadens og hastighet med Treks lille Duo Trap, som sender trådløst over ANT+ til den enheten du måtte ha på styret.

I bakkene? Godt over gjennomsnittet. Sykkelen mangler på ingen måte klisjéene stivhet eller respons. Det klatrer supergodt, og jeg har tidvis kjørt oppover mer enn passe fort. Men hver eneste gang jeg sitter i en lang klatring gleder jeg meg mer til å kjøre ned bakken eller fyre løs på flata. Det sier mye om sykkelens spisskompetanse, all den tid jeg faktisk lever av å skrive mest om livet i lange klatringer.

Vi nevner også bremsene her. Bremsene har ekstremt god modulasjon, men mangler kraft. Jeg måtte endre litt på min offensive rykk-og-napp kjørestil underveis i testen, spesielt da jeg har vendt meg litt for godt til skivebremser.

Så kommer det virkelig ironiske. I regn har bremsene vist seg å ha den kraften vi ikke får når det er tørt. Om det er klosser, felgbaner eller bremsens funksjon som gjør dette vet vi ikke, men det føles hvert fall trygt å bremse i regnet.

Vi takker den norske sommeren for testmuligheten i våte forhold.

BAKFRA: Slik ser splitten setestag, seterør og bakbrems ut. Bremsevaieren er helt skjult for vinden.  

SVAKHETER

Vi har lite til ingenting å utsette på sykkelens kjøreegenskaper. Vi synes den er litt for hard foran, men bortsett fra det er det mye skryt.

Det er dog de praktiske detaljene du må notere før du går til innkjøp.

Som nevnt er ikke dette en nybegynnersykkel, det er faktisk en sykkel for den bevisste kjøper som vet hva han skal ha. Vi har nevnt proprietære deler tidligere, dette er en stor utfordring for deg som ikke vet helt hva slags styre eller oppsett du liker.

Det proprietære styret er ikke nødvendigvis for alle. Styreformen er moderne og passer mange, men har du en preferanse som avviker får du altså ikke styret du liker.

Litt avhengig av armplassering i bukken når du spurter, underarmene kan slå borti styret når du drar til på slutten av et ritt. Undertegnede opplevde dette i de hardeste spurtene, mens andre testere vi syklet sammen med ikke lot seg plage.

Bremsene mangler som nevnt litt kraft, men ikke verre enn at vi slår oss til ro med en litt annen bremsestil.

Oppe ved stemet på venstre side finner vi en liten åpning der en skal kunne jobbe med å tre strømper og vaiere. Trek sier det kommer vann og grus inn her, men at det ledes ut og vekk fra styrelageret.

Vi har syklet masse i regn og på grus med sykkelen, og styrelageret kjennes fortsatt like fint ut, og ikke opplever vi noe knirking heller. En helt naturlig iboende skepsis altså.

TRYGT? Selvfølgelig er en skeptisk til slike åpninger på en sykkel, men så langt har det ikke plaget sykkelen med vann og støv som renner gjennom.  

OPPSUMMERT

Treks nye Madone er en aerosykkel med langt bedre kjørefølelse enn vi har sett på tidligere modeller. Vi har ikke latt oss begeistre nevneverdig av sykler i dette segmentet tidligere, men om de alle blir mer som Madone er det kanskje på tide å lovprise dem i større grad.

På Treks nye Madone får du det som i følge Trek er den raskeste sykkelen noensinne.

Vi kan skrive under på at momentumsfølelsen i sykkelen er helt hinsides, men det er ikke praktisk gjennomførbart for oss å verifisere en slik påstand.

Det vi helt sikkert kan si, er at dette er fantastisk gøy. Dette er terningkast seks og vel så det for deg som liker å kjøre fort på flatene, og resten av egenskapene er heller ikke ofret på fartens alter. Komforten bak er endelig blitt god, og om du synes det er litt ubehagelig foran får du faktisk plass til 28mm dekk.

Priser og tilgjengelighet på sykkelen og dens ulike modeller er klart i løpet av et par dager. Enkleste modell starter med fullt Ultegra-oppsett.

FLAPP: Det er mye som er skjult inni det store styrerøret. Faktisk så mye at to flapper åpner seg når du svinger, så det blir rom til bremsene.