Volumiøse dekk, bredere felger, lenger akselavstand, lavere krankhus og høyere front. Dette er stikkordene for den raskest voksende trenden innen landevei. Dette gjør at syklene oppleves som litt tregere men også mer stabile, ikke like stive men langt mer komfortable, ikke like prestasjonsfokuserte men utrolig mye bedre til opplevelser, på alt tenkelig underlag.Internasjonalt finner vi uttrykk som «gravel bikes», «enduroad», «gravel grinders» eller «all road bike», vi har valgt å kalle det «eventyrsykler». Den moderne landeveissyklisten snur ikke om asfalten tar slutt, han fortsetter. Vei er vei, enten underlaget er nylagt asfalt, grus eller brostein.Racersykkelen, modellen som for 20 år siden var laget for at proffene skulle kunne kjøre fort på ritt og trening, var et konkurranseverktøy med få variasjoner. Det du og jeg kjøpte i butikken var en racersykkel for proffer, ikke en sykkel til vår faktiske bruk.LES OGSÅ: Bli med til Harastølen, Norges skumleste klatring!Den aggressive konkurransesykkelen er ikke lenger det åpenbare førstevalget, flere og flere velger sykler som er laget for bruk på all slags underlag, og sportens tilvekst har gitt landeveissykling en stor brukergruppe som ikke konkurrerer. Landeveissykling har gått fra i å hovedsak være en konkurransegren, til å bli en stor rekreasjonsaktivitet. I Norge har terrengsykkelen stått i en særstilling for bruk til grusturer, terrengsykkelens egentlige bruksområde er svært forvirret, godt hjulpet av Birkebeinerrittet. I birken er det i tillegg forbudt med bukkestyre, noe som har gjort at den åpenbart raskeste sykkelen til nesten hele rittet, en eventyrsykkel, er i mot reglene. Overalt ellers i verden ville dette vært et «gravel race» med raske grussykler med bukkestyre, noe som i Norge utrolig nok er forbudt av sikkerhetsårsaker. Grusrittformatet vokser i rekordfart særlig i USA, både som opplevelsestur og konkurranseformat. Både i Europa, og særlig i USA, har syklister brukt landeveissykkelen på grusveier, da dette er veier det også.Produsentene har etter hvert sett behovet for sykler mer spesialisert til denne type sykling, og resultatet er en ny kategori av landeveissykler, laget for å kjøre fort på all slags underlag.Fellestrekk for eventyrsyklene er altså at de har større dekklaring, skivebremser, en noe mer avslappet sittestilling og enkle muligheter for bagasjebærere og skjermer. For å gjøre plass til større dekk vil syklene også bli noe lengre, og de får derfor ofte en mer stabil kjørefølelse. Et utrent øye vil slite med å se forskjell på disse syklene, en Tour de France-racer eller en krossykkel. Selv om de er iøynefallende like, er kjøreopplevelsen ulik. Men hva med sykkelkross? Kan en ikke bare ta en sånn sykkel og sykle grus? En krossykkel har vært landeveissyklistenes tradisjonelle valg for grusturer, men den er laget for å kjøre fort i en lukket rundløype med mange 180-graderssvinger, ikke for å være behagelig på langturer i all slags terreng. De fleste syklene i denne testen kan ettersom de har plass til grove dekk fint brukes til sykkelkross, men de er vanskelige, om ikke umulige å bære på skulderen fordi triangelet er veldig mye mindre enn på en krossykkel.I denne testen har vi tatt for oss syv ulike sykler som omfavnes av eventyrparaplyen. Dette er sykler laget for grovt underlag, gjerne som i Paris-Roubaix, Nordmarka, Hardangervidda, Strade Bianche eller Finnskogens grusveier, men de er ikke nødvendigvis laget med tanke på proffenes prestasjoner. Siden dette er en relativt ny kategori, finnes det ingen mal eller historisk rød tråd å jobbe etter, slik vi ser på en standard proffracere.De ulike produsentene har derfor vektlagt forskjellige egenskaper. Syklene blir ikke direkte sammenlignet, men vi vil peke på det vi mener er styrker og svakheter ved hver modell, for bruken produsenten illustrerer. Da vil det være enklere å vurdere hvilken av disse syklene som blir din nye venn til nye opplevelser. Vi vil likevel trekke frem en sykkel vi mener har best egenskaper for å være den morsomste på alt tenkelig underlag. På de neste sidene kan du lese mer om hvordan vi tester sykler, hvordan vi mener en slik sykkel skal være og hvilke egenskaper vi legger vekt på når vi vurderer de ulike modellene.