Høy front, slakk styrevinkel, korte setestag, lang akselavstand. Alt sammen uttrykk vi typisk leser i en sykkeltest i Landevei, eller hører kompiser bruke om sin nye doning med alt for høy pris.

LES OGSÅ: Bli med på Samling 2016, Norges første landeveisfestival!

Om de innledende beskrivelsene sier deg lite, trenger du ikke lenger å fortvile. I dag skal vi ta et dypdykk i forståelsen av sykkelrammens geometri. For hva har det faktisk å si for sykkelens kjøreegenskaper om du endrer noen ørsmå millimeter på et eller flere av rammerørene? Eller vinkelen på gaffelen med et par grader?

Mytene og spørsmålene er i det hele tatt mange. For å oppklare noen av de vanligste spørsmålene vi jevnlig får fra våre lesere, ringer vi til David Devine. Han er geometriekspert og produktutvikler for Cannondale.

LES OGSÅ: En fantastisk helg med Atlanterhavsvegen, Trollstigen og alt norske fjorder har å by på

Når vi i Landevei tester sykler sier vi gjerne at en sykkel har en aggressiv eller avslappet geometri, men hva innebærer egentlig dette i praksis? Her er det svært mange variabler som spiller inn, så vi lar Davide få ordet. Se faktaboks med begrepsliste med ord og uttrykk når det er fremmedord du ikke forstår.

– Bratte sete- og styrevinkler er indikatorer på en aggressiv sykkel. Det samme er en kort akselavstand, lav stack og lang reach. Et slikt oppsett vil gi rytteren en lav og utstrakt posisjon, samt en sykkel som er svært lettstyrt. På våre mer komfortrettede modeller blir det naturlig nok litt mer avslappede vinkler, høyere reach og kortere stack for samtlige størrelser, men vi prøver å beholde en relativt kort akselavstand for en responsiv, men likevel stabil opplevelse. For nybegynnere vil jeg anbefale å utelukkende fokusere på tallene for stack, reach og akselavstand, når man skal finne ut av en sykkels egenskaper basert på geometri, forklarer Davide.

En sykkel kan altså være aggressiv både i form av at den gir syklisten en gitt posisjon på sykkelen, samtidig som den er lettstyrt. Hva vil det så si at en sykkel er lettstyrt? Dette handler enkelt forklart om hvor mye input du må gi for å få sykkelen til å svinge. Stivhet og respons i rammen vil i liten grad påvirke dette, her er det først og fremst de geometriske målene som regulerer egenskapene. I denne sammenhengen trekker Davide også frem trail, som et viktig element med tanke på hvordan sykkelen din oppfører seg ute på veien.

– Trail er faktisk noe av det vi bruker mest tid på når vi planlegger geometri på syklene våre. Målet vi jobber mot er å finne den perfekte miksen av stabilitet og rask styring i tekniske partier. Trail har virkelig veldig mye å si for hvordan en sykkel op- pleves i krevende utforkjøringer, men det påvirker også følelsen for eksempel i en spurt. Får man for lite trail vil sykkelen fort føles for nervøs i høye hastigheter, blir det for mye kan det kjennes ut som hjulet ikke vil være med rundt svingen.

LAVERE KRANKHUS, EN MODERNE TREND. MEN HVA BETYR DET?

Krankdropp er et annet element som påvirker stabiliteten. Kanadiske Argon18 er en produsent som er ivrige tilhengere av et ekstra lavt krankhus, noe de mener gir en vesentlig tryggere opplevelse ved høyere hastigheter. Davide forklarer at også dette er et valg hvor flere hensyn skal tas.

– Også her er det en hårfin balansegang mellom for mye og for lite krankdropp. Vi har eksperimentert mye med dette de siste årene, og tror vi har truffet den gyldne middelvei ganske bra. Ja, et lavt krankhus vil gjør det lettere å kontrollere sykkelen ved høye hastigheter, men det er også fort gjort at pedalen smeller i asfalten når du tråkker gjennom en sving. Her er det ørsmå marginer, men det er viktig å holde seg unna dimensjoner hvor det blir en vane at pedalen smeller i asfalten. Det kan føre til at rytteren blir utrygg på sykkelen sin og det er naturligvis svært lite ønskelig. De siste årene er det særlig en sentral faktor som gjør at nesten samtlige produsenter har senket krankhuset på syklene sine. Trenden med volumiøse dekk gir ørlite bedre bakkeklaring, og dermed rom for små justeringer av krankdropp. På vår nye temposykkel har vi for eksempel gått utfra at rytteren vil bruke 25 mm dekk, og dermed senket krankhuset noe, slik at vi nå har et dropp på 72 mm, mot 70 tidligere, sier han.

Stemet er gjerne noe av det første man bytter på en ny sykkel, særlig rittsyklister. En kan jo ikke ha det korte stemet som følger med sykkelen ved kjøp! Men har dette i praksis noe å si?

– Et langt og lavt plassert stem vil være mer sta- bilt en et kortere og høyere stem, men dette er ikke like sentralt som tingene vi allerede har vært inne på. Stemlengden er først og fremst en biomekanisk

tilpasning, som brukes til å justere posisjonen til syklisten. Vi prøver å gjøre forskjellene mellom størrelsene så smidig at man ikke trenger mer enn et 110 millimeter stem, men dette varierer fra pro- dusent til produsent.

Å sette på et langt stem vil altså ikke gjøre en nervøs sykkel superstabil, selv om det ser kult ut og de fleste proffene bruker det. Stabilitet er som du skjønner en konsekvens av mange elementer, men Davide oppsummerer med å si at avstanden fra krankhus til framnavet er den mest avgjørende.

– Lenger avstand her vil gi økt stabilitet, så enkelt er det faktisk. For å øke stabliteten kan man altså ha en slakkere styrerørsvinkel og lenger trail. Så lenge man har korte kjedestag vil den totale akselavstanden bli akseptabel. Lengden på kjedestagene er også med på å påvirke sykkelens oppførsel i tekniske partier, forklarer han.

I følge Davide vil så korte kjedestag som mulig være ønskelig, da dette gir maksimalt veigrep og dermed de beste svingegenskapene. Trenden med store dekk på landeveissykler påvirker imidlertid geometrien også her. Dess større dekkene er, jo lenger må nødvendigvis kjedestagene være. Hvis ikke vil dekket fort begynne å subbe i rammen fordi det ikke er plass, hvilket man selvsagt vil unngå.

Som du nå har forstått, sykkelgeometri er på langt nær noen eksakt vitenskap. Likevel har du blitt litt klokere på hva du faktisk skal se etter neste gang du svir av en månedslønn på sykkel.

Ingenting er tross alt kjipere enn når den kliss nye drømmehojen oppfører seg ganske annerledes enn du hadde forventet. Men hva slags geometri skal du som forbruker ha? Selvfølgelig finnes det ingen fasit her heller. Du kan ha i bakhodet at de mest aggressive proffracerne er laget for proffer.

Om du er usikker på om du klarer å sitte på sykkelen som en proff, gjør du neppe det. Da er kanskje en litt mer oppreist ramme tingen, for som du nå har lært, også de rammene kan være kjappe i styringen. Lærer du deg å forstå begrepene og tallene i denne saken vil du både kunne luke vekk de største blemmene i fremtiden, samt forstå bedre hvorfor ulike sykler oppfører seg som de gjør.

DE AVANSERTE ORDENE

A STYRERØRSVINKEL: Vinkelen på styrerøret målt mot bakken. Brattere vinkel gir mer styrerespons, men også mer nervøsitet. b STYRERØR: Måles fra topp til bunn. Høyere styrerør gir mer avslappet sittestilling c OVERRØRSLENGDE: Måles vannrett. Et lavt seterør får evt. en imaginær forlenging. d SKRITTHØYDE: Påvirker i liten grad kjørefølelse. e KRANKDROP: Forteller noe om stabilitet. f KRANKHUSHØYDE: Vil variere avhengig av sykkeltype og dekkstørrelse g AKSELAVSTAND: Jo lengre, jo mer stabilt, men også tregere i svingene. h SETERØRSLENGDE-OVER- RØR: Av litenpraktisk betydning, handler mer om design. i SETERØRSLENGDE-TOPPEN AV SETERØR: Relevant om eksemplvis setepinnen er integrert. j SETERØRSVINKEL: Brattere vinkel vil ofte gi mer fremoverlent sittestilling k KJEDESTAGSLENGDE: Idéelt sett så korte som mulig. l REACH: Lang reach indikerer en aggressiv sykkel m STACK: Lav stack indikerer aggressiv sykkel.DETTE BETYR DE ULIKE BEGREPENE:

ORDFORKLARINGER:

Tallene er typiske mål for en sykkel i størrelse 58/ large.

AKSELAVSTAND: Dette er avstanden mellom senter i navet i forhjul og bakhjul. Altså tilnærmet avstanden fra endepunktene til fram- og bakgaffel. Denne varierer typisk fra 98 til 103 cm, hvor lang avstand er mest stabilt.

KRANKDROPP: Høydeforskjellen mellom en hori- sontal linje fra fram- til baknavn, og en tilsvarende linje som går gjennom senter av krankhuset. Som oftest mellom 67 og 75mm, hvor høyt tall gir mer stabilitet, men samtidig økt fare for å slå pedalen nedi i svinger.

REACH: Den horisontale lengden fra senter krank til toppen av styrerøret. Typisk fra 370mm til 420mm, hvor høyere tall gir syklisten en mer utstrakt posis- jon. En proffracer har typisk lang reach, mens rammer der du kan sitte mer oppreist har kort reach.

STACK: Den vertikale lengden fra senter krank til toppen av styrerøret. Typisk fra 560mm til 600mm, hvor høyere tall gir en syklisten en mer oppreist posisjon. En proffracer har typisk lav stack, mens en sykkel med oppreist sittestilling har høy stack.

TRAIL: Avstanden mellom dekkets kontaktpunkt med underlaget og en tenkt forlengelsen av gaf- felens akse. Vanligvis mellom 50 og 63 mm, hvor lavt tall gir raskere styring, høyt tall indikerer mer stabilitet. En proffracer har typisk lav trail, mens en nybegynnersykkel har høy trail.

KJEDESTAG: Avstanden fra senter av krankhuset til bakre hjulinnfestning, normalt et sted fra 405mm til 420mm. Kortere kjedestag kan gi en livligere følelse, bedre veigrep og svingeegenskaper, mens lengre kan gi mer stabilitet og komfort. Proffene foretrekker så korte kjedestag som mulig.

STEMLENGDE: Måles fra senter av festepunkt på gaffelrør til senter av festepunkt på styret. Typisk fra 90 til 130mm, hvor lenger stem gir en mer stabil og aggressiv posisjon, kortere stem gir følgelig
en mer avslappet posisjon og en kvikkere styring. Dette er en tilpasning til deg som syklist, og vari- erer like mye som kroppsform.

STYRERRØRVINKEL: Vinkelen mellom underlaget og en tenkt forlengelse av styrerøret. Som oftest fra 71 til 74,5 grader, hvor høyere tall gir raskere styring.

SETEVINKEL: Vinkelen mellom et horisontalt underlag og en tenkt forlengelse av seterøret. Typ- isk mellom 71 og 74 grader, hvor et høyere tall gir rytteren en mer aggressiv og framoverlent posisjon på sykkelen.