Norske sykkeldommere har igjen brust med fjærene på sykkelkrossritt. Under norgescupåpningen av sykkelkrossesongen på Spikkestad, bøtela de utøvere som manglet startnummer på skuldrene.
Under helgens NM i sykkelkross i Arendal var dommerne ute etter å sjekke lisenser hos servicemannskapet, det vil si alle de som skulle befinne seg i servicedepotet.
Det er bare det at dette aldri har vært et tema i norsk sykkelkross tidligere.
I depotet finner du kjærester, foreldre, tanter eller søsken. Noen har service-eller laglederlisens, noen ikke. Den faktiske regelen som beviser hvilken lisens de i så fall skulle ha var uklar, men løsningen ble at servicepersonell måtte løse en lisens der og da.
LES SAKEN: Dommerkaos under NM i Arendal
Verken ryttere eller støtteapparat bryr seg om slike tekniske avvik så lenge det ikke går utover sikkerheten eller rettferdig konkurranse. Slik har det fungert helt siden sykkelkross ble norgescupgren, og slik har det fungert helt frem til dommerne ankom Arendal 12. november 2017. Dommerne var nemlig alt annet enn enig at dette var gangbar mynt, selv om det var høyst uklart hvilken regel de faktisk slo i bordet med.
Det riktige å gjøre i en slik situasjon ville vært å informere.
Med dialog.
Dommerne valgte noe helt annet.
I stedet for dialog i forkant valgte de konflikt underveis, messende om at det er utøvers ansvar å kunne reglene.
Og hvem har egentlig rett? Vel, UCIs regelverk som dommerne forholder seg til sier en ting, grenutvalgets kommunikasjon en annen.
«Vi kan ikke si at en regel ikke er gjeldende bare fordi den ikke har vært praktisert», var hoveddommerens kommentar.
Det var bare det at dommernes regelrytteri ble så lite verdsatt av støttemannskap og utøvere, at ingen hadde tenkt å la det ligge. Og mens telefonene gikk i løpet av mandagen og alle sto på sitt, ringte til slutt NCF ved Teknisk utvalg selv, med en svært tydelig beskjed: De tilbakebetaler alle lisensene som ble løst under mesterskapet.
Refusjonen er et søtt nok plaster på såret, men når fedre som har stått i langesonen i 15 år fortsatt ikke har blitt forklart hvilken lisens som gjelder, om noen, er det ikke rart at forbundet overstyrer de utsendte og utskjelte dommerne.
INGEN DIALOG, FULL KONFLIKT
Det er historieløse detaljer som til nå har blitt regulert i sykkelkross, uten forankring i aktuelle problemstillinger. Problemet utøvere og støttemannskap har med dommernes oppførsel, er at det er fullstendig uforutsigbart hvilken detalj de velger å ta tak i, og hvorfor.
Den virkelige provokasjonen i dette tilfellet er at i stedet for å kommunisere med betalende deltagere på forhånd, går de heller i full konflikt med de som på dugnad støtter dem.
Og nok en gang ble det tatt frem det klassiske esset i ermet: Dommerne har ingen opplysningsplikt hva gjelder regler – det er utøvernes ansvar å kunne alt.
Pro tip: Å hyggelig opplyse er en joker som trumfer det meste.
Dommerne kan selvfølgelig si at de bare gjør jobben sin når de håndhever regler. Men når de opptrer som den femte statsmakt eller Elliot Ness, som et ubestikkelig organ som kommer inn fra siden og skal gjennomføre den hellige regelhåndteringen, da bør en kanskje tenke litt over hvordan praktiseringen ser ut i mikrouniverset norsk sykkelkross.
Det blir som om politimesteren i Finnmark skulle arrestere folk for ulovlig knivbladslengde under reinslakting i Alta, etter å ha vært på kurs i Oslo.
Når en dommer er mer opptatt av å håndheve regler i øyeblikket, enn han/hun er av å sette seg inn i forståelsen brukergruppen har av dem, da har du virkelig misforstått oppgaven.
Og i NM var dommernes oppgavehåndtering så misforstått at Teknisk Utvalg i forbundet valgte å si nettopp det.
Sånn helt til slutt: For resten av krossesongen vil ikke forbundet stille lisenskrav for å stå i depotet.
Gid noen sa det før helgen.
