<p>Her finner du alt om sykling på Mallorca. </p>


<p>Mallorca lever av sykkelturisme i vinterhalvåret, og det har vært få unntak denne vinteren, tross koronavirusets herjinger.</p><p>I skrivende stund er det portforbud på hele øya, hvilket betyr at det i praksis er forbudt å ta seg en sykkeltur. Og de syklistene som eventuelt skulle være igjen i håp om lysere tider risikerer nå å bli kastet ut av landet. <a href="https://www.majorcadailybulletin.com/news/local/2020/03/15/64149/tourists-could-turfed-out-majorca-because-coronavirus.html" target="_self">Det melder Majorca Daily Bulletin.</a></p><p>President på de baleariske øyene, som består av Mallorca, Menorca, Ibiza og Formentor, har nå bedt de spanske myndighetene om økonomisk hjelp til å få ferierende på øyene tilbake til fastlandsspania.</p><p>Myndighetene på Mallorca jobber også med å få sine egne innbyggere tilbake til øyene, i tillegg til å få samtlige utenlandske turister hjem. Det betyr i praksis at norske syklister som er på øya nå vil bli deportert. </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mallorca-sa-calobra/7550596-1-nor-NO/mallorca-sa-calobra-crop980.jpg" width="1280" height="744"  style="border: 0px;" alt="Mallorca sa calobra" title="INGEN KLATRING I ÅR: Svært få nordmenn har fått gleden av å klatre Sa calobra i 2020. Foto: Visit Mallorca." /><div class='alternativeImgTextNormal'>INGEN KLATRING I ÅR: Svært få nordmenn har fått gleden av å klatre Sa calobra i 2020. Foto: Visit Mallorca.</div>            
    
    
    


</div>

Syklister over hele verden hadde håpet å ri av koronastormen på sykkeløya. Det skjer neppe nå. 

Vil deportere syklister fra Mallorca

Toros de Gravel er et fyrverkeri av en grusfestival midt på Mallorca, med fest fire dager til ende.

Ild, demoner og grus

<p>To dager etter Mallorca 312 er det fortsatt syklister overalt i de store byene langs kysten, sykkelturismen varer til et stykke ut i mai. Sykkelturismen på Mallorca er for lengst blitt strømlinjeformet og charterpreget, og konsentrert ved de større områdene langs kysten, der øvrig masseturisme er fraværende i vinterhalvåret.  I Sineu, en liten by omtrent midt på øya, er gatene rolige. Byen har lite å by på for turister, og det er mer en by en sykler via for å nå et annet sted, enn man sykler til. Unntakene fra sykkelmasseturisme finnes, og i Sineu finner du ett av alternativene. Jan Eric Schwarzer har pusset opp et hus som han har døpt MA-13.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-37-422/6689907-1-nor-NO/12-37-42-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="MINIATYR: På MA-13 dreier seg alt om sykling. Både i stort og smått."  />            
    
    
    


</div><p>– Da jeg trente på Mallorca eide foreldrene et lite hus i Costitx, bare et steinkast unna Sineu. Der kunne jeg bo, mens jeg trente sammen med André Greipel, Robert Wagner og andre tyske ryttere. En dag etter en økt, satt vi sammen, spiste jordbærkake og prata. Ingen av gutta ville tilbake til hotellet, men heller bo på et sted, der de virkelig følte seg hjemme. Så ble ideen om MA-13 født, forteller han. </p><p> – Forkortelsen MA står for Mallorca, akkurat som du kan lese på kilometersteinene langs veiene overalt på øya. 13 har alltid vært lykketallet mitt, og når jeg syklet ritt, snudde jeg heller aldri 13-tallet opp ned. Så bodde jeg selvfølgelig i et hus med nummer 13 da jeg flyttet til Mallorca for godt i 2009, forteller Jan Eric Schwarzer om pensjonatet i Sineu.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.landevei.no/sykler/liten-oey-stort-ritt" target="_self">Liten øy, stort ritt</a></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-38-42/6689915-1-nor-NO/12-38-42-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="KNAGGER: Gamle sykkelkjeder gir stilige knagger."  />            
    
    
    


</div><p>Eiendommen er litt over tretti år gammel, og ble totaloppusset før det åpnet for publikum sommeren 2016. Ved siden av et stort fellesareal med kjøkken og stue, finnes det åtte dobbeltrom med tolv sengeplasser, verksted samt treningskjeller. Rommene leies ut enkeltvis, og alle har hver sin fargekode som går igjen i hele huset. Om du for eksempel bor på det grønne rommet, så har du også egne skuffer på kjøkkenet og hyller i kjøleskapet som er merket grønne. Selvfølgelig er det kun verdensmesterfargene som brukes. Alle rom har eget bad, mens både kjøkkenet og stua er felles for alle gjester. Huset leies ut til enkeltindivider, men også til større grupper som leier hele stedet. Pensjonatet satser på en hjemmelignende trivsel. De har droppet tv på rommet, og heller investert i gode madrasser og dyner, i motsetninger til ulltepper som en har en tendens til å finne på de øvrige hotellene. Stedet har ikke fullpensjon, men legger vekt på stor frokost og kaffe av høy kvalitet. Stedet er ofte frekventert av proffene, som har mer enn nok vanlige hotelldøgn med anbudskaffe i løpet av sesongen.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.landevei.no/sykkelturer/til-verdens-ende-paa-mallorca" target="_self">Til verdens ende på Mallorca</a></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-38-162/6689911-1-nor-NO/12-38-16-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="STUA: Etter trening er det godt å kunne slappe av i sosiale omgivelser."  />            
    
    
    


</div><p>– Marcus Burghardt fra Bora-Hansgrohe sendte meg en tekstmelding en dag, og lurte på om laget ikke kunne stikke innom på en kaffe. To timer senere satt Peter Sagan på terrassen og fleipet som han alltid gjør. Rett etter OL i Rio fikk jeg besøk av hele det engelske paralympiske laget. Da satte det flere gullmedaljevinnere på terrassen enn huset har rom. De hadde bare googlet «Mallorca» og «god kaffe» og hadde fått treff på MA-13. Og en skikkelig god kaffe vil det alltid bli servert når du er innom, sier han.</p><p>For i motsetning til hva de fleste tror, i Spania serveres det ikke kaffe av særlig høy kvalitet. Mørkbrent, rimelig kaffe av robustabønner tilsatt sukker for å døyve bitterhet, er vanlig. Stopper du på MA-13 er du sikret en bedre opplevelse. </p><p>–I motsetning til oss på Mallorca, tror jeg at folk i Skandinavia for lengst har fått øynene opp for god kaffe. Men til light roast brenning er etablert her, vil det nok gå noen år til, sier Jan Eric.</p><p> <a href="https://www.landevei.no/sykler/10-italienske-sykler-du-boer-kjenne" target="_self">10 italienske sykkelmerker du bør kjenne</a></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-37-082/6689903-1-nor-NO/12-37-08-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="BARISTA: Jan Eric Schwarzer lager kaffe ved husets egen espressomaskin."  />            
    
    
    


</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>MA-13</h3>
<div class="factbox">
<p>«MA-13» er et lite pensjonat for syklister som eies av den tidligere banesyklisten Jan Eric Schwarzer. Huset har åtte dobbeltrom som kan leies separat, samtidig som grupper kan leie hele huset. Huset har eget treningsrom i kjelleren med utstyr for styrke- og coretrening samt sykkelverksted. Ved behov kan det leies sykler via Jan Eric. Han organiserer også henting fra flyplassen i Palma og kan gi tips om sykkelruter, gode restauranter og mer. Som syklist på tur kan du hver onsdag og lørdag legge turen innom MA-13 og nyte kaffe fra husets espressomaskin. Jan Eric arrangerer også grusrittet «Toros de Gravel», som du kan lese mer om i Landevei i 2019. </p>
<p>Sjekk ut <a href="http://ma-13.net/" target="_blank">ma-13.net</a> for mer info.</p>
</div>
</div></factboxwrap><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-39-15/6689919-1-nor-NO/12-39-15-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="LITTERATUR: Det er nok av inspirasjon å hente for den neste sykkelturen fra husets sykkelbibliotek."  />            
    
    
    


</div><p><strong> </strong></p>

Et lite hus på Mallorca har blitt til en populær møteplass for syklister fra hele verden. Her deler amatører og proffer ikke bare sin lidenskap for sykling, men også rom.

Sykkelpensjonatet i Sineu

<p>Det er tidlig morgen i slutten av april og lufta er fortsatt kjølig, så kjølig den kan være på denne tiden av året på Mallorca. Spanjolen Pedro Horrillo har tatt på seg armvarmere og for anledningen en av de laksefargene trøyene til Gran Fondo rittet Mallorca 312. Bak ham står 8000 deltakere, noe som gjør rittet til et av Spanias største. Arrangementet er et viktig mål for mange amatører, men ikke alle de 8000 har vinnerambisjoner. Noen vil fullføre, noen vil bare sykle med likesinnede i ellers kjente løyper, mens andre vil kanskje bare ta ytterligere eierskap til øya de ellers besøker uten startnummer. Under Mallorca 312 vil deltakerne på den lengste etappen være innom så godt som halve øya. </p><p>16. mai 2009. Giro d’Italia er på vei sørover, og er akkurat nå i Lombardia. Klatringen opp til Culmine di San Pietro i starten av den åttende etappen mellom Morbegno og Bergamo er lang, men foreløpig har ikke allrounderen Pedro Horrillo falt av ennå. I de ekstremt tekniske svingene ned fjellet blir feltet langt og stort, og Pedro forsøker å kjøre seg opp igjen. I utforkjøringen er det vått og mosegrodd. Det er vanskelig å lese svingene, og har store konsekvenser om en bommer. Pedro Horillo bommer. Spanjolen treffer autovernet, tar flere overslag og styrter 60 meter ned i en ravine.</p><p>Mallorca 312 starter i et område som normalt sett er triatletenes samlingspunkt, Alcúdia. Det ligger nord på øya, drøye seks mil unna der nordmenn vanligvis bor, på kysten like sør for flyplassen. Her er svømmemulighetene bedre og terrenget flatere. Rittet har tre distanser, og den lengste på 312 kilometer vil av enkelte tolkes som Spanias svar på Trondheim-Oslo.</p><p>For to dager siden var jeg og syklet med Pedro til Cap de Formentor, men kroppen min er bare ikke i slaget. Viruset jeg snappet opp for noen uker siden vil ikke slippe taket, og det er tungt å innse at jeg vil gå glipp av rittet som jeg hadde som store mål gjennom hele vinteren. Men det å ligge syk på hotellrommet mens rittet pågår er det siste jeg orker. Jeg drar til start for å heie på Pedro og de andre deltakere i rittet.</p><p>Les også: <a href="https://www.landevei.no/sykler/eventyrsykling-i-oman" target="_self">Eventyrsykling i Oman</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-26-38/6689850-1-nor-NO/12-26-38-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Morgenstund: Feltet på vei mot kysten, i det morgensolen slipper gjennom en liten luke blant furutrærne. Foto: Rafa Babot."  />            
    
    
    
</div><p>Fremst i startbåsen står spanjolen og napper på sykkeltrøya som spenner noe mer over brystet enn i hans beste dager, men han har ikke videre problemer med å være en god ambassadør for rittet. Fra grålysningen i Alcúdia sykler han og den første puljen nordover langs badestrendene, før de ved Port de Pollença vender mot vest. Pedro koser seg i stigningene opp mot Puig Major, eller tunellen, som mange bare sier. Skjønt, stigningen vi alltid omtaler som Puig Major går jo vitterlig ikke til noen topp, bare til tunellen som går gjennom fjellet. Det går en vei til den 1300 meter høye spissen, men den er stengt, fordi det ligger en militæranlegning på toppen.</p><p>– Du må velge din egen fart i klatringene, og ikke bli fristet av å kjøre over evne i starten selv om beina kjennes bra. I løpet av dagen vil du uansett før eller senere nå grensene dine bare på grunn av distansen, og det vil derfor være lurt å spare på kreftene. Målet med dagen er å nyte den, sier Pedro. </p><p>Sjelden vare for en proff.</p><p>Gjennom lyden av et helikopter fornemmer Pedro ropene til redningsmannskapet, men klarer ikke å bevege seg. Han ligger på en liten pynt, og kjenner smaken av blod. Ut fra et stort sår på låret hans siler en klissede rød strøm, uten at han kan gjøre noe som helst med det. Endelig bøyer seg et ansikt over ham. «Jeg heter Pedro Horrillo. Du må hjelpe meg opp på sykkelen igjen», sier han på italiensk. Så svartner alt rundt ham. Hjelpemannskapene har brukt timer på å komme ned i ravinen han ligger i. Tett løvskog gjorde det nesten umulig å komme dit. Hvordan han overlevde skjønner ingen av de som finner han.</p><p>Fra platået med den lille innsjøen Gorg Blau like etter tunellen fortsetter Pedro og en stor klynge ryttere ferden østover. De skal snart styrte ned de femten kilometer mot Sóller. På et mesterverk av en vei slipper Pedro bremsene og kutter de doserte svingene. Om du ikke visste det, flere av Mallorcas veier er tegnet av veiingeniører for å tiltrekke seg turister. Antonio Parietti, den mest kjente av dem, tegnet både denne veien, klatringen Sa Calobra og strekningen ut til Cap Formentor. Dagens syklister høster fruktene av datidens jakt på bilturister. I dag har politiet sperret hele løypetraseen for biltrafikk, som gjør at amatørene kan føle seg trygge og som ekte proffsyklister i et stort ritt. Ingenting er som å sykle fort ned utforkjøringen fra tunellen. Grisefort. Etter den tette furuskogen ved Puig Major følger pittoreske landsbyer langs den spektakulære kystveien der bølgene dundrer mot land nedenfor høye stup. </p><p>– Strekningen fra Sóller til Andratx er den fineste i hele rittet og hører til mine favoritter. Veien går aldri rett frem, men snirkler seg forbi utkikksposter og fyrtårn langs kysten i flere mil. Det er et stadig opp og ned, som det er umulig å bli lei av. Innimellom tror jeg at veien bare har blitt laget for at vi syklister skal kunne kose oss på den, sier Pedro.</p><p>Les også: <a href="https://www.landevei.no/sykkelturer/til-verdens-ende-paa-mallorca" target="_self">Til verdens ende på Mallorca</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-27-022/6689854-1-nor-NO/12-27-02-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Langt til mål: En deltager har mistet kontakten med gruppa, et sted mellom kysten og innlandet. Foto: Rafa Babot."  />            
    
    
    
</div><p>Les også: <a href="https://www.landevei.no/sykler/sykkelpensjonatet-i-sineu" target="_self">Sykkelpensjonatet</a></p><p>Pedro har knust så godt som samtlige ribbein, og har punktert lunge. Han har brukket flere rygg- og halsvirvler, og har mistet mye blod gjennom et åpent sår på låret. Det at han ble liggende oppå såret var årsaken til at han ikke blødde i hjel. Legene har fortalt ham at han ble bevisstløs under redningsaksjonen og at han har ligget i koma. At han i det hele tatt er i live er et eneste stort vidunder. Strekningen der han kræsjet skal brukes igjen og igjen, både i Giro d’Italia, Il Lombardia og andre mindre ritt.</p><p>I snaue seks timer har Pedro med følge sittet på sykkelen, men når de etter 135 kilometer krysser sjekkpunktet i Es Capdellà er de fremdeles ikke halvveis i rittet. Geografisk gjør løypa en slags u-sving, og traséen går nå inn mot senter av øya igjen.  </p><p>– Hører du? Det har blitt helt stille. Kjatringen fra i dag tidlig har blitt borte på veien. Det er nå de fleste begynner å bli slitne og må jobbe mentalt. Om det går for fort for deg i puljen som du har syklet i så langt, er det bedre at du venter til neste gruppe som kommer lenger bak. Det er der du hører hjemme nå, forklarer Pedro deltakerne. </p><p>De triller videre. Mallorca 312 kan i likhet med vårt eget Trondheim-Oslo være noens største utfordring, noensinne. Det kan være en superopplevelse for andre, eller en konkurransearena for enkelte. Eller bare en annen måte å se øya på, for hva mener egentlig arrangøren selv er Mallorcas beste veier? For Pedro var det klisjéen om å komme tilbake til livet som var greia. Men tårevått klisse-tv for enkelte kan være noe ganske annet for den det handler om.</p><p>– Å sykle Mallorca 312 i 2010 var den største utfordringen i mitt liv. Etter ulykken visste jeg ikke om jeg i det hele tatt kunne sykle igjen. Det var en like stor styrkeprøve for meg den gangen, som det er for de fleste mosjonister å bestemme seg for å delta i et så langt ritt, sier Pedro.</p><p>I 2010 var det 200 deltakere på start. I dag er det 40 ganger så mange. Jevnt og trutt plukker gruppen med Pedro opp syklister som har overvurdert kreftene og som betaler dyrt nå. De sykler for å nå matstasjonen i Lloseta, der alle deltakere møtes enten de er ute på en 167, 225 eller 312 kilometer lang runde. I Lloseta kommer også sannhetens øyeblikk, der rytterne må avgjøre om de tar snarveien til mål i Alcúdia, eller om de går for 312 kilometer. </p><p>Pedro husker ikke velten, det er som hjernen hans ble slått av. Legene i Bergamo forteller ham at det vil bli en lang rehabilitering, og at sjansene for å bli proffsyklist igjen er små, om han i det hele tatt kan sykle. På krykker og med nakkekrage tar han ett og ett steg inn i hverdagen, men innser at velten har forandret livet hans for alltid.</p><p>– Jeg ble født to ganger. Den første gangen den 27. september 1974 og den andre gangen den 16. mai 2009, da jeg falt ned avgrunnen ved Culmine di San Pietro. Som proffsyklist var det alltid det viktigste å kjøre så fort som mulig, men etter velten har jeg utviklet et annet forhold til tid. Når jeg sykler nå, så tar jeg meg tid til det. Å delta i Mallorca 312 er som en lang reise, der jeg vier hvert eneste minutt det jeg elsker mest. Hvordan kan jeg gå glipp av muligheten å nyte et paradis som Mallorca ved en slik anledning? For meg er det en selvfølge å bli med i rittet hvert år, forteller Pedro pompøst.</p><p>Mange av oss har kanskje et like svulstig forhold til øya som han har til livet. Jeg hadde solgt sjela mi på flekken, bare jeg kunne syklet selv nå. Det er aldeles for galt å være syk på Mallorca, men jeg har bestemt meg for å dra ut og sykle Pedro i møte. For bare det å sette seg på sykkelen utløser endorfiner. Jeg tror nesten jeg kan kjenne litt på hvordan Pedro har det.</p><p>Les også: <a href="https://www.landevei.no/sykler/tilbake-til-texas" target="_self">Tilbake til Texas</a></p><p>Da spanjolen i 2010 stilte på premieren til Gran Fondo rittet fikk han det symbolske startnummeret «312». Siden har han ikke mistet en eneste utgave av rittet, og hvert år fått tildelt den første startplassen. Eneren skal være et forbilde for de hundrevis av deltakerne som kjemper seg videre fra Lloseta og sørover mot Santa Margalida og Ariany. Rittet fortsetter langs flate jorder som dufter honning og høy, forbi forfalne gårdsbruk og mellom steinvoller mot sør. Kveldssola bader landskapet i gyllent lyst, og tegner skarpe silhuetter av syklistene. Pedro er etter hvert på vei mot det østligste punktet på ruta, Artà. Har du som norsk syklist vært i Artà, tilhører du en sjelden rase. For hvem har egentlig vært oppi der? Vi har vært mer på Mallorca enn en vanlig lønnstakers lommebok kan forsvare, men oppi der har vi aldri vært. Vi har ikke peiling på hva som er der. Det kan være verdens fineste strand, borgerkrig eller urbefolkning der. Vi aner ikke. Men det er langt dit, enten du sykler rittet eller bare er på Mallorca for å kose deg på sykkel. </p><p>– Hele strekningen til Artà må du sette deg små mål. Si til deg selv at du skal sykle til neste sving, til neste matstasjon eller til du har kommet opp i en ny gruppe. Mallorca 312 er en stor test av viljestyrke, sier Pedro.</p><p>Når han og de andre deltakerne etter drøye tolv timer sykler inn til løypas siste matstasjon i Artà, er festen i gang for lengst. Fra gatecafeen Cafetería L’Almudaina dundrer musikken. Det skjenkes øl fra store tønner og tilskuerne står i hopetall for å heie. På de siste kilometere har Pedro stoppet opp og dyttet de siste rytterne et stykke nærmere mot mål. </p><p>– Selv om du fremdeles ikke er i mål, er det ingen tvil lenger om at du vil komme deg dit. Støtten du får fra publikum, får du ingen andre plasser i verden, sier han og tar en stor slurk av en øl. </p><p>Pedro triller i de slake utforbakkene etter Artà. Han vil i følge de andre deltakerne kjenne på følelsen av nok en gang å ha mestret utfordringen å sykle 312 kilometer på en dag. En vits for en proffsyklist, ja, men en kjempeutfordring for en proffsyklist som stupte ned en ravine i Italia, vel å merke. Arm i arm med andre syklister kommer Pedro inn på oppløpet i Alcúdia, der det store sykkeleventyret etter fjorten timer tar slutt. Smertene fra arrene på kroppen til Pedro blir store og små med årstidene, akkurat som skuffelsen min. Ukene har gått og jeg er frisk igjen, men at jeg ikke fikk syklet Mallorca 312 gnager fremdeles. Det er februar og ute ligger snøen i metervis. Gjett om jeg skal tilbake til Mallorca til våren!</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-27-21/6689875-1-nor-NO/12-27-21-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Mallorca_4"  />            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Pedro Horrillo, 44</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>LAG SOM AKTIV:</strong> Vitalicio Seguros - Grupo Generali, 1998-2000, Mapei - Quick Step, 2001-2002, Quick Step – Davitamon, 2003-2004, Rabobank, 2005-2009</p>
<p><strong>VIKTIGSTE MERITTER: </strong>Etappeseier i Paris-Nice, 2004, Vuelta a Volta Ciclista a Catalunya, Euskal Bizikleta, Niederösterreich Rundfahrt, Sachsen Tour International, Niedersachsen Rundfahrt og Volta a Portugal,  3. plass på den 7. etappen i Tour de France i 2002</p>
<p><strong>LIVET ETTER SYKKELKARRIEREN:</strong> Skadene han pådro seg i velten i Giro d’Italia tvang Pedro til å legge opp som profesjonell syklist i 2009. Etter en lang periode med både fysisk og psykisk rehabilitering, ble han værende i sykkelmiljøet. Han er i dag tilknyttet sykkelmerket Giant, der han tester sykler og guider turer. Giant er hovedsponsor for Mallorca 312, og Pedro en naturlig ambassadør for Gran Fondo-rittet «Mallorca 312». Pedro er også kjent som skribent. Under karrieren skrev han jevnlig innlegg for avisene «de Volkskrant» og «El País», mens han i de senere årene har bidratt med artikler i sykkelmagasinet «Rouleur». Pedro er utdannet filosof, har to barn og bor i dag i Ermua, nord i Spania.</p>
</div>
</div></factboxwrap><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-29-182/6689879-1-nor-NO/12-29-18-crop980.jpg" width="980" height="571"  style="border: 0px;" alt="Mallorca_5"  />            
    
    
    
</div><p>Les også: <a href="https://www.utemagasinet.no/turutstyr/test-oeretelefoner/test-av-traadloese-oereplugger" target="_blank">Test av trådløse øreplugger</a></p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>MALLORCA 312</h3>
<div class="factbox">
<p>Mallorca 312 er det absolutt største turrittet som arrangeres på sykkeløya, og det blir avholdt sent i april hvert år. På det tidspunktet er proffene for lengst i gang med sin sesong, mens amatørene har vært på øya noen måneder. Rittet avvikles med tre distanser, på henholdsvis 167, 225 og 312 kilometer. Den lengste distansen inneholder hele 5050 høydemeter, mens de to andre 3973 og 2475 høydemeter. </p>
<p>Rittet ble arrangert for første gang i 2010, og har siden da vokst raskt i omfang. Rittet blir nå fulltegnet i løpet av kort tid etter påmeldingen åpner. Blant deltagerne er det faktisk Storbritannia som blir definert som største nasjon, mens Spania er på andreplass. Mallorcas nest største befolkning, Tyskerne, er helt nede på tredjeplass. 850 frivillige sørger for at alt går knirkefritt for seg for over 8000 deltagere.</p>
</div>
</div></factboxwrap><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-29-382/6689883-1-nor-NO/12-29-38-crop980.jpg" width="980" height="587"  style="border: 0px;" alt="Mallorca_6"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel </strong></p><ul>
<li>Terrengsykkel: <a href="https://www.terrengsykkel.no/tester/stor-test-av-stisykler-med-elektrisk-hjelpemotor" target="_self">Test av elsykkel for sti</a> </li>
<li>Klatring: <a href="https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/slik-velger-du-klatresko" target="_self">Slik velger du klatresko</a> </li>
<li>Landevei: <a href="https://www.landevei.no/sykler/sykkeltester/test-av-rimelige-grussykler-til-tur-og-jobbsykling" target="_self">Test robuste grussykler med bukkestyre</a> </li>
<li>UTE:  <a href="https://www.utemagasinet.no/uteskole/hvordan-ta-vare-paa-teltet" target="_self">Slik tar du vare på teltet</a> </li>
<li>Fri Flyt:  <a href="https://www.friflyt.no/test/test-av-aatte-allsidige-topptursekker" target="_self">Test av allsidige topptursekker</a> </li>
</ul>


Mallorca 312 er et av Spanias største turritt, men selv om norske syklister valfarter til øya i hopetall er det få som kjenner til gigantarrangemenet.

Liten øy, stort ritt

<p>Det er motbakker som gjelder. Mytene om Alpe d'Huez, Galibier, Gavia, Mont Ventoux, Stelvio, eller Mortirolo rulles ut som om de var den fysiske veien til frelseren. Go climb or go home.</p><p>Og det er klart; er du frelst av sporten og samtidig småfrelst av smågodthylla og Netflix har du fort et dilemma om du skal ha et minimum av troverdighet blant de hippe gutta. Du må på en måte prøve å få kombinert behovet for livsnytelse og bakkesmerte. Finne ditt mentale Mount Ventoux. Her kommer Mallorca inn i bildet.</p><p>Charterøya, som tidligere var best kjent for grisefest og hudkreft, er nå plutselig blitt Mekka for alt som kan krype og gå av fettberg i lycra med ankelsokker og bandana. Mitt første minne fra Mallorca var en traumatur på starten av åttitallet. Vi var alltid en sånn pionerfamilie. Tjue minutter før avgang var kabinen så stappfull av sigarettrøyk at jeg knapt kunne skimte whiskyglasset på nabobordet. Det var før barnevernet, og vi skulle krysse Europa med Spantax. Når vi så fem timer senere ramlet ut av gasskammeret på Aeropurto Palma de Mallorca hadde lungene til unge Hansen fått en behandling som fortsatt 35 år senere kan brukes som en plausibel forklaringsvariabel på manglende resultater i kondisjonsidrett. </p><p>Midt i livet er plutselig Mallorca et annet konsept. Det er blitt et episenter for alle istapper som jager lykken på to hjul. Og vi trekker tilbake, og i en absurd miks av dårlig grunnlag, latterlig dyrt utstyr, elendig teknikk, Carbonara og Voltaren skal vi mestre de balleariske fjell. Og ting er som normalt; etter to dager lukter rommet kakerlakk, noen har dobbeldippet i skrukkekremen, og stuepiken har levert oppsigelsen.</p><p>Feltet varierer dog fra år til år, men enkelte deltagere må kunne forstås som taktiske invitasjoner, som en fysioterapeaut, en sykkelbutikkeier og kredittsjefen i lokalbanken. Dette er folk som aldri trenger ta en føring. Ellers har vi med tannlegen som har monopol på tannreguleringer i Troms fylke. Han har satt streng på kidsa til halve feltet, og stiller i et nytt sett Rapha på hver etappe. Han tar mye vind. I tillegg stilte det en debutant på årets tur. He-Man er tidligere verdensmester i bodybuilding, har makswatten til Greipel, er kostholdsekspert, 24-timersutøver, PT, supermotivator, Navy Seal og har faktisk vunnet sykkelritt. Han har ikke prolaps. </p><p>Finn elefanten i rommet.</p><p>Og allerede på dag to, og alt for tidlig, legger skrekkabinettet ut på dronningetappen. Et par-tre tusen høydemeter og sytten mil skal tilbakelegges. På utsiden ser det høyst ordinært ut, på innsiden av skallen er det Pantani som går solo på Galibier. Og målet er som alltid halvlegendariske Sa Calobra. For den uinvidde leser; Sa Calobra er en bakke. En lang satans bakke. Det nærmeste vi kommer en legendarisk bakke. En sånn med kule navn på Stravalista. Det som imidlertid er spesielt med denne kneika er at du sykler ned for å snu og sykle opp igjen. Jo, virkelig, en blindveg. Problemet er at du først må sykle over et fjell for å komme dit. Kort oppsumert; for en halvfeit fyr på snart femti betyr det at man er kokt før Calobra starter. Og nå skal det jages Stravarekord. Gratulerer med dagen. </p><p>Sa Calobra rundt lunsjtid i april er nesten umulig å beskrive. Det er en sinnssyk miks av turistbusser, pensjonister i leiebiler, og et syttendemaitog av midtlivskriser på sykkel. Dette her får flyktninge-krisen over russergrensa til å fremstå glissent. Det er fullstendig anarki. Med frykt i blikket passerer den endeløse køen ned køen opp, som på sin side stirrer tomt ned på en Garmin med dårlig nytt. En av gutta hadde regnet seg frem til at om du måtte pisse midt i bakken mistet du 7000 plasser på Strava. </p><p>Vel nede er det sannhetens time. He-Man, som gikk i brudd rett etter frokost og nå er på andre runde opp stupet, fyker ut fra blokka. Fysioterapeauten og tannlegen, for dagen iført sin Rapha Climbers Special Edition, henger seg på med alle sine førti kilo, og deretter kommer røkla. Etter cirka tohundre meter innser jeg at jeg ikke er i nærheten av gamle høyder, og at dette kommer til å bli en lang, lang tur. Jeg er i utgangspunktet en mannevond fyr, og kombinerer du dette med mannebryster, intens smerte og trafikkaos er det lett å fastslå at det finnes folk med bedre humør i Sør-Europa.</p><p><strong>Les også:</strong> <a href="https://www.landevei.no/sykkelturer/proffdroemmen-i-dolomittene" target="_self">Proffdrømmen i Dolmittene</a></p><p>Er det noe jeg ikke trenger er det de motivatortypene. En sånn senete happy-go-lucky O2-snapper som finner det for godt å klappe meg på ryggen og lire av seg et eller annet inspiratorfjas i det han passerer. Ligg unna, ditt vandrende satans skjelett. Og akkurat denne dagen skulle seriøst utfordre troen på menneskeheten. For midt i det bratteste henget kan jeg plutselig høre musikk rundt neste sving. Jeg tenker at det må være en eller annen chartertysker som står i kø med en Fiat Punto med vinduet nede og anlegget på full guffe, og gjør meg klar til en høylytt referanse til 1940. Men nei, det viser seg at jeg tar igjen gruppe fra Brexit. </p><p>Med en bluetooth-høyttaler på styret. Sykkelstyret. </p><p>Det hele er så sjukt at The Rules har i prinsippet implodert i en eneste handling.</p><p>Og akkurat der, når jeg ikke trodde avgrunnen kunne bli dypere, midt i sving 19 i Sa Calobra, finner Todd fra Blackpool det nødvendig å dra i gang allsang. Det viser seg at de i en overflom av kreativitet har skrevet om elendige «Going Loco down in Acapulco» til «..down in Sa Calobra», og det synes de er gøy. Kjempegøy. </p><p>Jeg mener seriøst at om det rent hypotetisk skulle bikke over for en litt lei nordlending med sittesår og hjemlengsel, og dette resulterte i at en brite med høyttaler på styret endte i en steinrøys med kjevebrudd, er omstendighetene såpass formildende at frifinnelse burde være innenfor rekkevidde. </p><p>Jeg er tross alt Marco Pantani, solo på Galibier.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Ronny Fyhn Hansen</h3>
<div class="factbox"><p>Tromsøværing og  amatørsyklist i eksil i Harstad. Best kjent fra bloggen iskanten.com, et nett-sted i skjæringspunktet nord-norsk midtlivskrise og linje-gymnastikk. Ronny runder av Landevei gjennom hele 2019, der vi alle strengt tatt befinner oss: bak feiebilen. </p></div>
</div></factboxwrap>


Når du leser dette er sannsynligvis en alpeetappe av Tour De France like om hjørnet. Klodens sterkeste tynnjævler skal ut i blodige dueller til toppen av en av Europas kjemper. Og begynner du med landeveissykling blir du lynraskt indoktrinert i dyrkingen av fjellgudene.

Allsang på grensen

<p>Paradis. Lukten av havet, lydene av vinden i ryggen og solen som skinner. Tenk på loungemusikk fra Café del Mar, en uthvilt kropp og en vei som sniker seg inn i evigheten, gjennom klipper og palmer, over knauser og gjennom tuneller. Det paradiset finner du nordvest på Mallorca, og om du ikke har vært der har du ikke vært på Mallorca.</p><p>Om du titter på et kart over sykkeløya ser du tydelig at det er formet som en geit, og turen ut til det de fleste bare omtaler som «fyret», ligger på det venstre bukkehornet. Helt ute på spissen finner du fyrtårnet på halvøya Cap Formentor, en steinkoloss som har loset skip gjennom havområdet der det heter seg at «vindene møtes», helt siden 1863. Det var et sant helvete å frakte deler og arbeidskraft ut til spissen, enten de kom dit på gamle eseltråkk, eller ble fraktet med båt ut til den 200 meter høye klippen.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-22-512/5765258-1-nor-NO/11-22-51-crop980.jpg" width="880" height="604"  style="border: 0px;" alt="HELT NORD: Norske syklister bor oftest ved Palma - men det er oppe ved fyret verdens flotteste blindvei ligger."  />            
    
    
    


</div><p>Jeg har jaget bakker verden over i over ti år, og jeg lurer alltid på hvordan de oppstod. Teorien om at en sti ble til dyretråkk – dyretråkk ble til kjerrevei – og så kom asfalten, den holder ofte vann, men ikke alltid. Sykler du Passo san Gran Bernardo i Italia, kan du se de gamle romerske stiene stige bratt oppover fjellet, mens asfalten må ta lengre sløyfer.</p><p>Sykler du Trollstigen er det sant som de sier, den er basert på et gammelt hestetråkk, i fordums tider initiert av Hovdenak-slekten. Men sykler du Cap Formentor, befinner du deg faktisk på en vei som i sin tid ble laget for å få så mange biler som mulig ut i en nasjonalpark.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Cap Formentor</h3>
<div class="factbox"><p><strong>Fra Port de Pollença</strong><br><strong>Lengde, en vei:</strong> 18 km<br><strong>Klatring:</strong> ca 500 høydemeter<br><strong>Nett:</strong> <a href="http://strava.com/segments/13432168" target="_self">strava.com/segments/13432168</a></p></div>
</div></factboxwrap><p>Veien som går til nordspissen av Mallorca, er designet av vei-ingeniøren Antonio Parietti, samme mann som har tegnet klatringen fra Sa Calobra opp til Coll dels Reis. Naturvern i 1920 var noe helt annet enn det det er i dag, det handlet like mye om å få folk til å bruke naturen, gjerne med bil, som å begrense tilgang. Visste du forresten at det i sin tid ble vurdert å legge motorvei tvers gjennom Nordmarka utenfor Oslo?</p><p>Det ville jo vært en aldeles fantastisk måte å få skiturister ut i skogen på. Planene i Nordmarka ble skrinlagt, men veien ut til Cap Formentor ble en realitet. Den skulle bygges på et så spektakulært vis at hele verden snakket om den.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-43-59/5765267-1-nor-NO/11-43-59-crop1600.jpg" width="1280" height="744"  style="border: 0px;" alt="MESTERVERK: Klatringen til Coll des Reis, bedre kjent som Sa Calobra, er et av Antonio Pariettis andre mesterverk."  />            
    
    
    


</div><p>Parietti løftet veien opp fra stranden ved Pollença i en behagelig stigningsprosent. Fra den første bakketoppen der det er reist en minnesten til ære for ham, bygget han en berg-og dalbane du ikke finner maken til noe sted i verden, en vei laget for å underholde datidens bilister, en rase som søkte alt det samme som syklister søker i dag:</p><p>Hårnålssvinger, blinde svinger, overhengende trær, skyggespill, svart asfalt, bakkekuler, svinger som nyper der det ser ut som de ender i havet, utsikt, luksusfølelse, og viktigst av alt, følelsen av fart og frihet. Etter den første klatringen på 200 høydemeter skal vi nesten helt ned til vannet igjen. Gjennom skyggen fra store furutrær ser vi en hvit bygning, som om du sykler der om vinteren minner mest om hotellet fra «The Shining».</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Cap Formentor</h3>
<div class="factbox"><p>Blindveien som går fra Port de Pollença og ut til fyrtårnet, er en av de mest populære veistrekningene på sykkeløya. Strekningen som defineres som Cap Formentor er ikke mer enn 18 km lang, men husk at om du skal sykle den fra sydsiden blir fort hele turen nærmere 20 mil. Det er café med alle rettigheter på fyret, men ta heller lunsjen på kyststripen i Pollença. Nytes best tidlig om morgenen i høysesong.</p></div>
</div></factboxwrap><p>Luksushotellet bare kalt «Formentor», er forbausende likt den gangen T-Forden putret tykke menn i hvit dress og damer med fjær i hatten ut dit.</p><p>Mallorca kan av og til virke som et endeløst steingjerde. Også her ute mot slutten finner du små olivenlunder avgrenset av den gamle grenseteknikken. Furutrærne har vokst seg høye i jakten på lyset, og gjør at det om sommeren ikke er ubehagelig varmt å sykle her. Ved Cala Figuera-bukten er vannet kongeblått, jeg tror faktisk aldri jeg har syklet her uten å se en liten yacht ligge der, med slanke kvinner i dyre bikiner som svømmer rundt. Jeg er sikker på de hører på Café del Mar der nede.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-45-37/5765271-1-nor-NO/11-45-37-crop980.jpg" width="2000" height="1276"  style="border: 0px;" alt="IDYLL: I Cala Figuera-bukten finner du ofte yacter med bikinijenter og champagne. Stille for anledningen. Foto: Commons."  />            
    
    
    


</div><p>Før du skal over veiens nest siste topp må du gjennom en bekmørk tunell. Da tunellen i sin tid ble bygget måtte man anta at noen også ville utforske terrenget til fots. Parietti fikk bygget trapper og stier rundt tunellen, basert på gamle tråkk og ruter, en sti som fortsatt ligger der for de som liker luftige vandringer. Den er langt mindre vedlikeholdt enn selve tunellene, men på sitt vis bærer de visse likheter.</p><p>Det er et helsikes apparat som holder sykling i trådene på Mallorca, men lys i denne tunellen har jeg aldri sett det er. På returen fra fyret kommer du fint opp i 70 km/t inn i tunellen, og mange oppdager alt for sent at det ikke er lys der inne. Folk dundrer i bakken og folk dundrer i veggene. På vei opp klatringen har jeg sett komiske vandrere, med alt fra skrubbsår til knekt ramme og sønderknust stolthet, labbe duknakket ut av mørket.</p><p>Det stiger jevnt og rolig etter å ha passert hulen. Over krøn og gjennom furuskoger. Det er vending i store kurver. Det er ny utsikt over et endeløst hav, med Mallorcas nordside i høyre synsvinkel. De siste kilometerne før du møter slutten er tegnet med hensikt, de er laget som en advarsel om at det snart er over.</p><p>De er tyngre, de krever mer krefter, og de har sitt åpenbare høyeste punkt. Fra den siste toppen før en krapp sving gir deg et voldsomt moment mot mål, har du nærmest 360 graders utsikt, med fyrtårnet som sentrerende, nordlig blikkfang på din venstre side. Hold deg fast. Utsikten er som en magnet på blikket, men følger du ikke veien, faller du mange hundre meter før du treffer steinrøysa, eventuelt havet om farten er høy nok.</p><p>Det er mange syklister som mister livet på Mallorca hvert år, jeg har sett de dø der med egne øyne, om noen har gått utfor akkurat her vet jeg dog ikke.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-51-372/5765355-1-nor-NO/12-51-37-crop980.jpg" width="2000" height="1334"  style="border: 0px;" alt="SISTE INDRE: Veien avsluttes med en liten utforkjøring, før tre serpentinsvinger løfter deg opp til fyret. Foto: Patrik Engström."  />            
    
    
    


</div><p>Pariettis turistvei ut til fyrtårnet er ikke for hard og ikke for enkel, om du bare har én eneste sjanse til å overbevis noen om at det er sykling de skal drive med, det er på denne veien du skal ta dem med. Om du bare har en dag på Mallorca, er dette veien å sykle, den oppsummerer alt øya har å by på.</p><p>Når jeg nærmer meg den aller siste svingen før en liten bakke skal ta meg til fyret, får jeg en følelse av å være tilskuer i min egen begravelse, jeg ser mitt lille, lykkelige sykkelliv utfolde seg i en siste, mektig opplevelse, før de tre avsluttende svingene løfter meg til caféen som en rask trommehvirvel, som en voldsom bølge som i sitt siste åndedrag slynger seg mot land før den blir til sjøsprøyt.</p><p>Der oppe på fyret venter havets endesløshet, en utsikt en aldri blir lei av og solnedganger som brenner i horisonten.</p><p>Og det, ville være det. Jeg ville blitt der, tatt mitt siste åndedrag på en sykkel, stått av og latt andre fortsette å finne ut hvem som er best. Jeg har tatt min siste sykkeltur, og jeg har tatt den til verdens ende.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-55-39/5765396-1-nor-NO/12-55-39-crop1600.jpg" width="2400" height="1350"  style="border: 0px;" alt="GOD NATT: Verdens vakreste blindvei, Cap Formentor, like før solen går ned. Foto: tomtom."  />            
    
    
    


</div><p>* Denne reportasjen ble første gang publisert i Landevei 15. februar 2018. <a href="https://www.landevei.no/sykkelreiser/mallorca/liten-oey-stort-ritt" target="_self">Landevei har også vært med på turritt</a> og <a href="https://www.landevei.no/sykkelreiser/mallorca/ild-demoner-og-grus" target="_self">grussykkelfestival på Mallorca</a>. </p>

Mallorca

Vil deportere syklister fra Mallorca

Ild, demoner og grus

Sykkelpensjonatet i Sineu

Liten øy, stort ritt

Allsang på grensen

Til verdens ende på Mallorca

Om landevei.no

Utgiver