Stein i Oslo

Oslo er en gammel by, full av kortere og lengre brosteinspartier med ulik vanskelighetsgrad, der enkelte av dem rister nesten like bra som i Belgia eller Frankrike.

Ingen brosteinspartier er like ille som i de store rittene, men du kan få et ganske godt inntrykk likevel. Ta gjerne en sykkeltur i Follo, før du avslutter med alle brosteinspartiene – det vil gi deg en maks opplevelse av forskjellen på asfalt og brostein.

Om du har en hel dag til å sykle en tur: Reis nedover i Vestfold, og Brun grus. Det er en grusimitasjon av Paris-Roubaix du sent vil glemme.

Før vi går videre: Skal du virkelig fremstå som en lærd del av den indre kjernen, omtaler du brosteinspartier som sektor, eller enda finere, Pavé. Alle sektorene (Uttales med lang o i flertall) har fått kategorisering fra 1-5, og kategoriseringen er selvsagt sammenlignbar med den du finner i Paris-Roubaix.

Sett på voluminøse dekk og kom deg ut på brosteinen!

For nybegynneren, Aker Brygge

Lengde: 100-200 meter
Vanskelighetsgrad: 1
Minner om: En oppkjørsel på Montebello, de enkleste sektorene i Paris-Roubaix

Til å begynne med kan en racer være vanskelig nok å håndtere i seg selv, og selv enklere sektorer kan riste mer enn nok. På Aker Brygge finner vi flere korte brosteinspartier, Støperigata, Sjøgata og Holmens Gate har alle innbydende brostein for nybegynneren.

I tillegg til dette er resten av Aker Brygge stort sett belagt med større og mindre heller, det rister faktisk brukbart sammenlignet med asfalt. Økten avsluttes med en titt på overklassen og en espresso på Kaffebrenneriet ved Rådhusbryggen

…

Historikeren, Karl Johans gate

Lengde: 600 meter
Vanskelighetsgrad: 2
Minner om: Enkle paveer i Omloop Het Nieuwsblad

I forbindelse med Oslos 1000 års-jubileum ble Karl Johan belagt med brostein, byens paradegate skulle få et mer historisk preg. Strekningen fra Nationaltheateret til Egertorget går rett frem, og er ukomfortabel nok til at byens sykkelbud nærmest konsekvent velger fortauet.

Her er det bare å utfordre hverandre, førstemann fra Slottet til Egertorget vinner. Sett med norske øyne er Karl Johans brostein et mareritt for en landeveissyklist, men rene parketten for en hardbarket klassikerrytter.

Vær obs, Karl Johan skifter kjøreretning med jevne mellomrom, avhengig av hvem som bestemmer i byen.

…

Klatreren, Sagveien

Lengde: 600 meter
Vanskelighetsgrad: 4
Minner om: Koppenberg, Oude Kwaremont eller Paterberg i Ronde van Vlaanderen

Noen gang lurt på hvor bratte kneikene egentlig er i Ronde van Vlaanderen? På Ila er det mulig å få en viss pekepinn.

Gangstien på østsiden av Akerselven, med start under Sannerbrua, er Vlaanderen i miniformat. Ta fart, og brekk deg opp den korte, men superbratte kneika.

Ta til venstre over trebrua ved huset til Hønse- Lovisa, og følg brosteinen opp mot høyre rundt de gamle fabrikksbygningene i Sagveien, målgang er på bakketoppen. Kjør denne traseen på max intensitet minst ti ganger, og forestill deg at du må tette luker hver eneste gang du svinger over broen ved Hønse- Lovisa.

I en klassiker skal 175 mann gjennom den samme traséen i to grader, sludd og sidevind.

Joda, erfaring teller.

…

Knekkeren, Damstredet

Lengde: Ca 250 meter
Vanskelighetsgrad: 2
Minner om: Kemmelberg i Gent Wevelgem

Midt mellom gamle arbeiderboliger, godt skjult i Oslo sentrum, finner vi Damstredet. Dette er en smal og bratt knekker med nærmere 20% stigning. Det er svært krevende å stå oppreist i denne bakken, er det regn helt umulig.

Veien er buet, så kampen om å være i midten er hard, ei heller er det plass til mer enn to i bredden. Bakken er ikke mer enn 250 meter lang, men mer enn bratt nok til å få luke.

Forestill deg fulle, røykende fans på begge sider av bakken, og vips så er du i Belgia. 

…

Eksperten, Akershus festning

Lengde: 800 meter
Vanskelighetsgrad: 4
Minner om: Arenberg i Paris-Roubaix

Brosteinen på Akershus festning har alt. Den er sleip, du finner store sprekker, flere av steinene ligger på høykant og området har massevis av krappe svinger, trange passassjer og krevende kneiker.

Den beste traseen går fra Forsvarsmuseet til bakketoppen ved Hjemmefrontmuseet, og er nesten en kilometer lang. Her er du nødt til å huske slanger før du setter i gang. Gå sammen tre kamerater med ulik fysikk, og se hvor brutalt underlaget er, og hvor lite hensiktsmessig det er å ligge på hjul.

Brosteinen du finner her er nesten like ille som i Roubaix, og synes du én mil på festningen i øsende regn er trivelig, er du en verdig klassikerrytter. I så tilfelle avsluttes økten med to timer på terskel i Tryvann.

…

Øvrige områder:
Du finner kortere og lenger strekninger med brostein flere steder i Oslo. Frogner, Bislet, Torshov og Sagene har til sammen kilometervis med det ugjestmilde underlaget. Omtrent alle norske byer har områder med brostein, et tips er å finne de historisk eldste stedene, slik som gamle arbeiderboliger og fabrikkområder.

Bruk diskusjonsforumet sykkel.org, og del landets beste pavéer med andre.