Tord Gudmestad – Hønsekongen fra Nærbø

– Men jeg kan nok mer om høner enn gjennomsnittet, sier han og ler.

– Er det kyllinger dere har?

– Vi har broilere, høns. Haner også.

– De hanene ...

– De er store.

– Men hva gjør de?

– De parer seg med hønene.

– Så de har det helt prima?

– Ja. Det er vel en hane på hver tiende eller tolvte høne.

– De løper bare rundt og ligger med damer?

– Ja.

– Hvor ofte må de det?

– De må pare seg med hønene hver dag, men det går nok ikke hver dag. Eggene blir sendt til rugeri, og så er det ikke alle eggene det blir kylling ut av.

Men akkurat nå er det lite høner i livet til Tord, for mesteparten av tiden går til sykling. Etter en strålende sesong hvor han blant annet ble u23-norgesmester og fikk plass i u23-VM, er han blant de ferskeste tilskuddene fra Team Coop til proffrekkene.

For de lærde var han i 2021 en solid resultatmaskin, for de som bare svinger innom Instagram i ny og ne, er han blitt lagt merke til for sine ville jubelbrøl over målstreken.

Landevei møtte den kommende Uno-X Pro-Cycling-rytteren på sykkel-Norges nye storstue, Sola Arena. Han er innom hallen for å trene litt styrke. Det virker som en blanding av nødvendighet, og nedkjemping av lediggang under off season.

Mens han tidligere i livet hjalp mye til på gården, mest av de tre Gudmestad-søsknene, gjør han akkurat når vi møter han, nå i off season, nesten ingenting.

Som ung var det håndball som var hans satsingsområde. Nærbø har en sterk håndballkultur, og Gudmestads lag var også blant landets beste.

En test av en kompis’ landeveissykkel i tiårsalderen skulle imidlertid vise seg å bli en korsvei i livet. For jo mer han syklet, jo mindre egnet kroppen seg til håndballspilling.

– I ung alder er det opp til deg selv å sykle fort. Det er i hvert fall ikke noe andre sin feil hvis du ikke får det til, mens i håndball og fotball er det lett å bli forbanna hvis du ikke får ballen eller hvis du taper, sier han – og legger til:

– Før var jeg ekstremt sånn. Jeg forsto ikke hvorfor alle skulle spille like mye, for å si det sånn. Det var jeg ingen fan av, sier han, og ler godt.

Tord sitter avslappet i en turkis sofa, og tar små slurker av en sjokomelk. 20-åringen har en kraftfull, men komprimert overkropp, og et svært lunt og distinkt smil.

Siden han ble juniorsyklist har han klatret rekkene i vest. Først som klubbrytter i Stavanger SK, før han ble tatt inn i kontinentallaget Team Coop til 2020-sesongen. Det etter å ha blitt juniornorgesmester på fellesstart i 2018, vunnet Sundvolden GP i 2019, og samme året syklet han også EM og VM.

I 2021 slo Tord virkelig igjennom, og viste frem spurten sin. Sesongen startet med seier i Rhodes Grand Prix i april, før han i juni ble u23-norgesmester på fellesstart.

Siden ble det ytterligere to UCI-seire i Dookola Mazowsza i juli, og en ny NM-tittel i gateritt. I alle rittene med sitt velkjente kraftbrøl.

I det han krysser målstreken først, slipper han styret og reiser seg, trekker pusten, presser overarmene inn mot kroppen, knytter hendene og brøler det han er god for. Munnen er vidåpen og ansiktet er sprekkeferdig.

Han ser rett og slett klin gæren ut. På en lun måte, litt som smilet.

– Jeg har det ganske bra når jeg er først. Det er litt verre hvis jeg er nummer to eller tre, sier han lattermildt.

– Hva er følelsen når du krysser målstreken først?

– Du ser jo litt før at du kommer til å vinne. Så er det bare at du har klart det. «Yes», liksom. Det er jo det du satser på.

Prestasjonene hans i 2021 vakte oppsikt internasjonalt, og Lotto-Soudal var blant beilerne som var mest frempå fra utlandet. Hos det belgiske WorldTour-laget var han også på testing.

– Jeg hadde ingen tilbud, men det var ganske mye dialog. Det var veldig spesielt. I Lotto-Soudal slutter jo Marc Sergeant (mangeårig sjef i laget, red.anm.), og jeg tror det var han som ville ha meg. Det endret seg veldig fra at de hadde lyst på unge ryttere og ville dyrke det, til at de skulle satse på nye Grand Tour-ryttere på over 25 år. Så jeg tror det er noen småting som gjorde at det aldri kom noe tilbud, men at det kom ganske nært.

Interessen fra andre lag blir formidlet via det internasjonale agentselskapet Corso, og blant andre var også Mathieu van der Poels lag, Alpecin-Fenix, frempå.

Til slutt var det likevel unge norske syklisters nye referansepunkt, Uno-X Pro Cycling, som skulle stikke av med signaturen til spurteren.

Det håpet hadde han egentlig gitt opp.

– Vi hadde dialog med dem tidlig på året og jeg hadde veldig lyst til å komme meg inn. Etter hvert så mistet jeg troen på å komme inn og hadde lyst til å prøve noe annet, siden jeg tenkte jeg ikke kom inn der uansett.

Tilfeldighetene skulle imidlertid ha det til at en annen rogalending sørget for å gi Tord en åpning. Da Daniel Hoelgaard, etter flere krevende år med motgang, valgte å avslutte karrieren etter årets sesong, fikk Tord tilbudet.

– Det er jo ikke et dårlig lag du skal på nå, det kan jo teoretisk sett ende opp i Tour de France eller Giro d'Italia?

– Det kan skje, og da er jo det spennende. Men jeg tror det er et bra mellomsteg uansett. Samtidig hadde det vært kult å gå en utradisjonell vei med et annet lag eller gå til WorldTouren. Jeg tror det tryggeste er det jeg har valgt nå.

– Du brukte ordet mellomstasjon, er det en bevisst tanke?

– Nei, men det ligger jo som ProTeam, og jeg har lyst til å bli en god syklist og ønsker å sykle i WorldTouren i fremtiden. Mellomstasjon ... Jeg ser jo på det som et bra steg, men hvis de blir WorldTour så er jeg jo der.

– Hva er ambisjonen hvis du skal på et WorldTour-lag, hvor legger du lista for deg selv?

– Jeg har jo lyst til å være en som får frie tøyler. Jeg er ikke så gira på å gå til et stort lag og så kjøre hjelperytter. Så må man jo være god nok til å få sjansene dine.

Tord har først og fremst vist seg som en rask spurter, men håper at han får en lignende karriereutvikling som Alexander Kristoff, og at han kan hevde seg i klassikere også. 

Han mener selv han er en allsidig rytter, og trekker frem Rhodes GP i april. Et kupert ritt, hvor det satt igjen en gruppe på mindre enn 30 ryttere til slutt.

– I litt hektiske ritt, og ritt hvor du kan hente mye på å sitte godt posisjonert, da kan det være ganske hardt og jeg kan sitte med.

Det er nye tider i norsk sykkelsport og rivaleriet mellom øst og vest er ikke helt det det en gang var, men Gudmestad sier det blir litt rart å skulle ikle seg Uno-X’ gule og røde trøyer neste år.

– Jeg sitter med litt blandede følelser. I Coop er vi jo litt rivaler, selv om det blir feil å si det også, men i NM er det jo alltid de vi kjører mot. Nå er jeg plutselig med den gjengen der, men jeg tror det blir kult det.

– Hva blir det kuleste neste år?

– Å få prøve seg i større ritt. Sykle mer med de store. At det er mer detaljer, det kan nok være positivt. Jeg håper jeg kan heve meg noen hakk når jeg får flere ritt på det nivået.