– Det er noe magisk ved å oppdage skjulte plasser langt oppe i skyene, sier Mario. Han har satt bena i bakken og hviler på rammen mens han kikker utover Rhône-dalen i vest. Nede i disen, i det mørkegrønne og okerfargene lavlandet, ligger Bédoin.

– Omtrent sånn må Neil Armstrong ha følt seg da han gikk de første skritt på månen, svarer Radek, og tar en slurk av flaska. Han puster fortsatt tungt etter anstrengelsen.

Så blir det stille, ikke engang vinden suser. Azurblått skimtes Middelhavet i sør, og i øst glinser snøtoppene i Alpene. Her oppe i to tusen meters høyde, på sagnomsuste Mont Ventoux, føler vi oss litt nærmere universet. Vi har syklet både lengre og brattere fjell før, men de to milene opp Mont Ventoux, denne endeløse snoren mot toppen, vinden og den ubarmhjertige sola har gjort klatringen til en opplevelse vi aldri kommer til å glemme.