La oss skru klokken tre uker tilbake, til Bologna, dagen før starten av årets Giro. Movistar holder pressekonferanse og den mektige lagsjefen Eusebio Unzue har tatt med seg to ryttere til seansen. De utvalgte er kaptein og stjernerytter Mikel Landa, samt fjorårets nummer fire i sammendraget, Richard Carapaz. I løpet av den tilmålte halvtimen får Landa 15 spørsmål, mens Carapaz får ett.

Unzue sier til og med at han aldri har sett Mikel Landa bedre enn han er nå, men nevner ikke et ord om Carapaz. Det var i det hele tatt få, eller egentlig ingen, som betraktet Carapaz som en seierskandidat. Hos samtlige bookmakere var oddsen 100 eller mer på ecuadoriansk sammenlagtseier!

Spoler vi raskt frem til i dag er plutselig den unge ecuadorianeren et yndet intervjuobjekt, etter at han står igjen som en noe overraskende vinner av Giro d´ Italia 2019. Hvilket i tillegg gjør ham til første ecuadorianske vinner av et treukersritt. 26-åringen stod frem som rittets sterkeste rytter den siste uken, og da ender man ofte opp med å vinne.

Vincenzo Nibali og Primoz Roglic endte som nummer to og tre, men begge vil trolig føle at dette var en seier de rotet bort. Med Tom Dumoulin tidlig ute av dansen virket det klart allerede før rittet nådde fjellene at kampen om årets sammenlagtseier skulle stå mellom disse to rytterne. Duoen hadde nemlig skaffet seg en solid luke på resten av sammenlagtfavorittene før de lange bakkene begynte. 

På den 13. og 14. etappen til sammen ga duoen nemlig bort omlag tre og et halvt minutt til Carapaz, da Roglic valgte å punktmarkere Nibali, og ikke syntes å bry seg nevneverdig om ecuadorianeren. Et taktisk spill som skulle vise seg kostbart.

Etter den avsluttende tempoetappen var Nibali drøye minuttet bak, mens Roglic hadde 2:30 opp til Movistar-rytteren. Riktignok er det meget mulig Carapaz hadde mer inne i fjellene den siste uken, men det får vi aldri svar på.  

Hovmod står for fall er det uansett noe som heter på godt norsk, og det var lite annet enn hovmod som gjorde at Roglic villig og vitende lot Carapaz seile av gårde fra feltet to dager på rad. Med et svakt lag i ryggen ønsket visstnok sloveneren å la Carapaz ha ledertrøyen med noen små sekunder, for så å sikre sammenlagtseieren på den avsluttende tempoetappen. 

I en marginidrett som sykkel er det imidlertid sjeldent slike hasardspill lønner seg, ei heller denne gang. I stedet hadde Roglic selv en fallende formkurve mot slutten av rittet og måtte ta til takke med en tredjeplass han neppe er særlig fornøyd med.

Fornøyd er nok heller ikke Vincenzo Nibali, selv om han til italienske medier uttalte at han var storfornøyd med andreplassen. For bare én uke siden sa han imidlertid at det kun var seier som gjaldt og at alt annet var nederlag. I en alder av 34 kommer ikke Haien fra Messina til å få særlig mange bedre sjanser til en ny Giro-seier enn han gjorde i år.

Derfor er han nok innerst inne skikkelig forbanna for at han lot seg lure med på Roglics taktiske spill. Den siste uken var nemlig Nibali såpass mye bedre enn sloveneren at han trolig hadde slått ham, selv om han hadde trukket ham til mål på et par tidligere etapper. 

Om han kanskje ikke kommer til å vinne flere Giroer har Nibali uansett en lys fremtid som spåmann. Etter den taktiske bataljen med Roglic til Ceresole Reale på den 13. etappen uttalte han nemlig følgende:

- Han kommer ikke til å vinne Giroen hvis han fortsetter å kjøre sånn, det gjør ikke jeg heller, men han vinner i hvert fall ikke.

Han skulle bare visst hvor rett han fikk.