Den 12. etappen, som går fra Bourg-Saint-Maurice Les Arcs til Alpe d'Huez, er Tourens siste i Alpene og med sine 175.5 kilometer også den lengste av klatreetappene i Alpene. Etappen skal over fire fjell, der tre av dem er utenfor kategori: Col de la Madeleine på 2000 meter over havet, Col de la Croix de Fer på 2067 meter over havet og til slutt Alpe d’Huez på 1850 meter over havet der det er målgang for etappen. Den siste bakken er Lacet de Montvernier, en andre-kategoribakke på 3.4 kilometer mellom Col de la Madeleine og Col de la Croix de Fer.   Alpe d’Huez er ikke den lengste av de tre HC-bakkene på etappen, men den desidert bratteste av dem, og den kommer etter drøyt 160 kilometer berg-og dalbane. Hvordan takler man slikt? – Jeg fikk ikke syklet Alpe d’Huez før jeg var 26 år gammel, men bakken innfridde alle forventninger, og jeg glemmer aldri den første gangen, sier Juan Antonio Flecha*.Eks-proffen har syklet Tour de France ti ganger. For ham er Alpe d’Huez en av sykkelsportens største utfordringer, sammen med legendariske fjell som Stelvio, Galibier og Mont Ventoux.LES OGSÅ: Ikoniske klatringer i Pyreneene  Saken fortsetter under BRATT: Dette er veien opp Alpe d’Huez. Dette er Flechas tips til å  den mytiske motbakken på 13.8 kilometer, 21 serpentinsvinger og en gjennomsnittlig stigning på 8.1 prosent. - Hvis jeg skulle vinne Alpe d’Huez, ville mitt første råd være å starte i kontrollert, akselerere midt i bakken, øke på videre og så gi jernet når du nærmer deg toppen. Det er kanskje ikke det mest strategiske og det er absolutt ikke noe som passer for alle, men det fungerte bra for meg. - Hvis målet er å nyte turen, ville jeg anbefale å unngå å gå i rødsonen på starten av bakken, for de seks første serpentinsvingene opp til La Garde er den bratteste delen av bakken. Prøv å fordele kreftene på de 21 serpentinsvingene. På den måten kan du glede deg over bragden når du kommer fram, og ikke minst nyte utsikten.- Veien flater ut litt etter La Garde, men det er en lang og seig bit til Huez. På denne delen av bakken bør du finne et tempo som er krevende uten at du går helt i kjelleren, slik at du ikke er helt kjørt før du kommer til avslutningen av bakken. - Når du kommer forbi Huez kommer den tredje delen av bakken. Har du greid å holde igjen litt fram til nå, får du igjen med renter herifra og til mål. - De siste 500 meterne er hardere enn de ser ut til på papiret, så det er viktig å være mentalt forberedt på å grave dypt og ta ut det du har hele veien til målstreken. - Ha kontroll på utstyret. Uansett hva slags sykkel du har, så pass på at du ikke drar på et gram mer enn nødvendig. Men mest av alt, prøv å nyte opplevelsen. Selv om smerten og utmattelsen kan føles uendelig, så er det faktisk sjelden man har sjansen til å ta seg ut så til de grader. Og det er gjennom harde prøvelser som dette at jeg har knyttet de tetteste båndene med lagkamerater og konkurrenter. LES OGSÅ: Åtte ganger Alpe d’Huez Saken fortsetter under NYTELSE: Juan Antonio Flecha har slitt seg opp Alpe d’Huez utallige ganger. Han minner om å nyte opplevelsen. Foto: Haute Route* Juan Antonio Flecha var proff fra 2000 til 2013, og syklet for flere lag, inkludert tre sesongen på Team Sky (2010, 2011 og 2012) etter fire sesonger for Rabobank (2006, 2007, 2008 og 2009). Sin siste sesong syklet spanjolen for Vacansoleil-DCM (2013). I 2003 vant Flecha en etappe i Tour de France, samt at han har tatt utallige topp 10-plasseringer både i endagsklassikere og etapperitt. Nå er han kommentator for Eurosport og ambassadør for Haute Route. En av etappene på årets Haute Route Alpes gikk opp nettopp Alpe d’Huez.