Ingeborg Dybdal Øie (34) hadde aldri syklet noe i nærheten av 4000 kilometer i en jafs. 13 dager, 19 timer og 23 minutter etter at starten gikk i Geraardsbergen i Belgia 28. juli var hun i mål i Meteora i Hellas, som nest beste dame Transcontinental Race. Da hadde hun syklet 4052 kilometer. Hun var inne 18 timer bak vinneren, og to timer før neste jente. 

Øie fikk tips om rittet fra en bekjent i fjor sommer, tygget litt på tanken og meldte seg på Transcontinental Race i månedsskiftet oktober/november 2016. Da plassen var bekreftet, gikk hun til verks med å legge et solid grunnlag. Basisopplegget var en kombinasjon av entimers-økter tre dager i uka og skippertak i helgene, samt en 9-dagers prøvetur på 2200 kilometer i mai.

Se også: Livet på landeveien

Andreplassen var over all forventning for debutanten, som i utgangspunktet trodde det ville bli en utfordring å i det hele tatt rekke banketten. 

– Jeg hadde ingen ambisjoner om at jeg skulle komme på pallen i dette rittet. Jeg har aldri gjort noe liknende før, og det var et stort felt med mange sterke damer som var med. Målet var bare å komme fram i tide til festen. Men da det gjensto tre-fire dager til mål, begynte jeg å få meldinger fra folk som sa at jeg hadde gått inn på andreplass, forteller 34-åringen, som til vanlig jobber i finansnæringen i London.

Saken fortsetter under

JEVNT: Ingeborg Dybdal Øie tok distansen kilometer for kilometer uten å tenke på plassering, men endte på andreplass i dameklassen. Foto: Ingeborg Dybdal Øie

LES OGSÅ: Eventyrlig blodslit 

Hvorfor gikk det så bra?
– Flaks. I hvert fall litt flaks. Når jeg hører hva en del av de andre har slitt med underveis, ser jeg at jeg har vært veldig heldig som slapp unna magesjuke som mange ble rammet av i Øst-Europa, og mekaniske problemer. Ja, det var varmt og ja, det var langt, men jeg slapp unna heteslag. Jeg begynte å sykle på natta og sove om dagen for å unngå varmen, sier Øie.

Samtidig trekker hun fram at hun var nøye på det grunnleggende som vann, mat og søvn. Hun drakk kun flaskevann, spiste for det meste ferdig innpakket mat, og passet på å ta seg en lur når hun følte seg på felgen.

– Jeg bodde stort sett på hotell for å slippe å ha med meg så mye på sykkelen, men jeg hadde med meg en lakenpose og en nød-duk av sølvpapir i tilfelle det skulle bli veldig kaldt. Den slapp jeg å bruke, men det var flere ganger jeg var så trøtt at jeg trodde jeg skulle sovne på sykkelen. Det er utrolig hvor mye det hjelper med en lur på bare 15-20 minutter, sier Øie.

– Folk hadde ulike strategier, men hun som vant hadde minst fem timer stoppetid per døgn og var langt bak i starten av rittet. Mange av de andre hadde mindre tid av sykkelen per dag, men jeg tror at når du får nok søvn så yter du bedre og sykler fortere i lengden. Å lykkes her handler om å være flink til å ta vare på seg selv og passe på at kroppen holder i 4000 kilometer.

LES OGSÅ: På gemseskinnet løs 

Saken fortsetter under

NØYE PÅ MATEN: Ingeborg Dybdal Øie kjøpte stort sett bare ferdigpakket mat underveis, blant annet for å unngå magesjuke. Foto: Ingeborg Dybdal Øie

EVENTYR OG EKSPEDISJON
– Jeg har aldri gjort noe liknende før, så jeg visste ikke hva jeg gikk til. Jeg har syklet Haute Route fire ganger, og flere av de lange klassikerne som La Marmotte, men ikke noe i nærheten av dette, sier Øie.

At Transcontinental Race er så langt og at rittet ikke har noen tilrettelegging eller rittsupport for deltakerne utover de obligatoriske sjekkpunktene var noe av det som fristet Øie. Hun måtte selv legge ruta, og være helt selvforsynt underveis. Det er ikke lov med eksternt støtteapparat eller depoter, og rytterne kan kun benytte seg av vanlig kommersielt tilgjengelig service og produkter.

– Jeg har funnet ut at jeg liker meg mer og mer jo lenger det varer, når det ikke bare er hvem som er raskest opp bakkene, men noe mer enn bare det fysiske. Dette har et ekspedisjonselement som virkelig appellerte til meg, sier Øie.

Saken fortsetter under

EKSPEDISJON: Ingeborg Dybdal Øie fikk oppleve det meste av vær og veistandard underveis. Foto: Ingeborg Dybdal Øie

GLAD I Å SYKLE ALENE
Transcontinental Race har to klasser: solo og tomannslag. Øie syklet alene fra Geraardsbergen i Belgia til Meteora i Hellas. I etterkant er hun sikker på at hun valgte riktig.

– Jeg har veldig respekt for de som har gjennomført dette som par. Jeg tror ikke det er noe enklere å være to. På den ene siden er det fint å ha drahjelp, og å ha noen å dele opplevelsene med. Det er jo ofte slik at oppturer er større og nedturer mindre når man deler dem. Men det er også utfordrende å skulle være sammen med en annen dag og natt, og bli enige om når man skal sykle og hvor man skal sykle. Den ene vil kanskje fortsette mens den andre vil ta pause. Jeg vet det er flere av de som gjorde dette som par som ikke er på talefot lenger.

Les også: Test robuste grussykler med bukkestyre

OPPTURENE STÅR IGJEN
Hva står igjen som høydepunktet med Transcontinental Race?
– Det må være alle landene og stedene jeg har vært innom. Det er veldig mange steder jeg gjerne skulle hatt tid til å være en time lenger, hatt tid til å snakke med folk, og tid til å ta en kaffe på en kafé i stedet for å ta den på en bensinstasjon.

Hun trekker fram en opplevelse som helt spesiell: Sjekkpunktet i Italia, det andre av de totalt fire på veien mot Hellas.

– Monte Grappa var helt surrealistisk. Stedet er et monument til minne om de mange som døde her under første verdenskrig. Jeg syklet opp dit ved midnatt, med en hentepizza på ryggen i en muserveske. Det var helt mørkt og helt stille, og jeg var helt alene. Og da jeg kom opp dit, lå det folk musestille og sov overalt.

I den andre enden av spekteret er trafikkerte strekninger, særlig i deler av Øst-Europa.

– Det er utrolig hvor mentalt sliten du blir av å sykle der det er veldig mye trafikk. Du må være 100 prosent fokusert for ikke å bli meiet av veien av en lastebil eller semitrailer. Da måtte jeg stoppe og hvile hodet innimellom. En del veier skiftet karakter radikalt. De kunne være kjempefine i lang tid, men så kom du gjennom en by og så ble de noe helt annet derifra til neste by. Det var vanskelig å vite når du skal stikke ut ruta.  

BESTILL ABONNEMENT: Det beste LANDEVEI-innholdet hjem i postkassen.

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:

SELSKAP: Ingeborg Dybdal Øie syklet alene fra Belgia til Hellas, men noen steder fikk hun følge et stykke i hvert fall. Foto: Privat