Sykkelhistorie: Girhendler

En side for klatringer, en side for alt annet. Etter hvert kom frinavet og en måte å veksle gir på. En spak på setestaget dyttet kjedet over tannhjulene i bakhjulet. En spak på seterøret kunne gjøre det samme på kranken. Slik holdt de på, våre gamle helter. Helt frem til rett før krigen og Sun-Tour lot girene få vaiere og spaker helt fremst på sykkelrammen.

Revolusjon.

Fortsatt måtte sykkelrytteren finsikte med girspaken, beregne tråkket, velge gir før en spurt og håpe sykkelgudene stod ham bi. De var som regel menn på den tiden, med noen imponerende unntak. Men gir skiftet de alle sammen, med mekanikerhender herdet av hardt vær og hardt arbeid. Tour-arrangørene synes det hele var noe herk. De lengtet tilbake til de virkelig tøffe takene før fjernstyrte gir og et valg mellom åtte, ti, tolv, 14 og 16 unike utvekslinger.

Tim Krabbe beskriver i klassikerboken «Sykkelrytteren» hvordan man som landeveissyklist på 60- og 70-tallet måtte velge tannhjul å skru på baknavet før ritt. Fem tannhjul fra 13 til 21 var gjerne oppsettet i kransen. Ett og ett skrudde man dem på. En rytters evne til å velge tannhjul før start var en like viktig egenskap som evnen til å skifte mellom dem på rett tid, og med presisjon underveis.

Det ble et salig jag. Campagnolo, Simplex, Huret, Galli, Gipiemme, Zeus, Mavic, Sachs, Suntour og Shimano, alle sammen var de på banen for å produsere sykkeldrivverk så effektive og brukervennlig som mulig. Girspakene fremst på underrøret var lenge trinnløse. Om du traff giret eller ikke lå i fingerspissfølelsen. Å være fingernem var en viktig egenskap for en syklist.

Det er det ikke lenger.

Å ta hånda fra styret røpet en syklists taktikk og intensjoner. Å gå brått i brudd var vanskelig. Å gire i det skjulte kunne føre til fingertupper i forhjulet. Klikk i girspakene kom fra Shimano i 1985. Dette tok bort noe av tryllekunsten med det å skifte gir. Fortsatt måtte du ta hånda av styret og ned på underrøret.

Men nå traff du i hvert fall giret med en gang. Nyvinningen til Shimano var avhengig av samarbeidende komponenter. Selvsagt kunne giret justeres slik at de som fortsatt foretrakk forgjengeren kunne justere giret trinnløst.

Tannhjul, vaiere, kjede, gir og girspaker måtte snakke samme japanske ingeniørspråk for å kunne gire flytende. Mange produsenter ble tvunget til evig taushet.

Banesåret for det moderte bakgirets oppfinner, Suntour, kom i 1990.

Da revolusjonerte Shimano virkelig det hele med integrerte gir- og bremsehendler. Shimano Total Integration, STI, var født.

Campagnolo var eneste produsent til å svare da de i samarbeid med Sachs lanserte sine Ergopower-hendler kort tid etter. Funksjonen på både STI og Ergopower er den samme i dag som for 25 år siden, selv om antallet gir har økt fra 16 til 22.

Med girspakene i bremsehendlene endret sykkelsporten seg. Nå kunne syklister gire i skjul. De kunne gire stående. De kunne gire mens de klatret. De kunne til og med gire midt i en spurt. Det å gire var ikke lenger en ferdighet som måtte nedarves gjennom et laghierarki. Med STI kunne hvem som helst gire som en proff.

Innføringen av STI og Ergopower gjorde syklingen tryggere og enklere. Noen sier magien og finessen forsvant på veien.