Med to fjelletapper og en avsluttende tempoetappe i Verona fremfor seg, er det Moviestars Richard Carapaz som bærer la maglia rosa. Til tross for både etappeseier og en fjerdeplass totalt under fjorårets Giro, har Carapaz gått under radaren hos mange.

Oppveksten på nær 3000 meters høyde i Ecuador har gitt Carapaz forutsetninger til å briljere på de aller tøffeste etappene.

Ved sin side har Carapaz en formsterk Mikel Landa. I løpet av Giroen har de to byttet på kapteinsrollen, og som så mange ganger før er Landa bundet opp av en lagkamerat som er bedre plassert i sammendraget.

Moviestar har tidligere demonstrert at delte kapteinsroller ikke alltid er forenlig i grand tours. Men i år ser det ut til at Eusebio Unzué vil lykkes med duoen Carapaz og Landa, hvor sistnevntes mange angrep har tvunget konkurrentene frem i feltet.

 

Primoz Roglic kom til Giroen med tre sammenlagtseire på samvittigheten hittil i sesongen. Starten var overbevisende med seier på begge tempoetappene og en klar ledelse i sammendraget. Skeptikere hvisket om at formen ikke ville holde gjennom rittets tre uker, og siste ukes etapper ser ut til å gi skeptikerne rett.

Lagkamerat Robert Gesink brakk både krageben og bekken i Liège-Bastogne-Liège og Laurens de Plus måtte stå av i Giroens første uke. Uten sine to sterkeste hjelperyttere har Roglic blitt isolert i fjellene.

Og som om ikke konkurrentene har gitt en ensom Roglic nok utfordringer, har hverken egen følgebil eller autovernet spilt på slovenerens lag. Den avsluttende tempoetappen bør motivere Roglic, men med kun 17 kilometer er den neppe lang nok til å kunne ta igjen det tapte.

 

Nærmeste utfordrer til Carapaz er nå hjemmehåpet Vincenzo Nibali. Den rutinerte italieneren ser sterkere ut enn på lenge, og har i kjent stil benyttet muligheten til å angripe både oppover og nedover.

Treukersrittene står ikke i kø for Nibali fremover, kanskje er det denne vissheten som har skjerpet ham ekstra i år? Opp til ledende Carapaz skiller snaue to minutter, og Nibali har gjort det klart at kun seier er godt nok. En ting er med andre ord sikkert, Haien fra Messina har ikke angrepet for siste gang.

DEN SISTE FJELLETAPPEN

Dagens etappe er så brutal som du får den bare i Giro d'Italia. Om du har sett på etappeprofilene har kanskje ikke årets Giro virket like hårreisende brutal som tidligere utgaver.

Etappen som gikk over Passo Gavia - eller ikke gikk over Gavia på grunn av snø, skulle være en av rittets mest brutale. Men for deg som liker å se syklister lide kollektivt i det hardeste Italia har å by på, i dag er dagen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dagens første klatring starter etter 10 kilometer. Rytterne skal først klatre 1100 høydemeter opp til Cima Campo. Neste klatring er Passo Mangen på brutale 1600 høydemeter. Den tredje klatringen opp til Passo Rolle er på drøye 950 høydemeter.

Ennå skal det klatres 1100 høydemeter fordelt på to bratte stigninger, Croc d'Aune og Monte Avena.

De respektive høydemetrene her er selvfølgelig ikke inkludert øvrige småkneiker og bakkekuler, og dette er dagen de store favorittene vet vil ha størst påvirkning på sammendraget.

Med bare 17 kilometer tempo på søndag, er det begrenset hvor mye tempohestene kan hente inn.

I morgen er det hele trolig avgjort.