Bente Rossing fikk diagnosen brystkreft i januar, men 49-åringen fra Vestby lar ikke sjukdommen få ta stor plass i hverdagen. I januar og februar ble Rossing operert to ganger. Så fulgte 12 cellegiftkurer i løpet av 12 uker. Innimellom det syklet hun flere turritt som en del av damelaget Duke Sport. I sommer har hun vært til strålebehandling i tre uker, der siste behandling var samme dag som hun syklet 10 000 høydemeter på Hope Challenge. Syklingen gjør at hun holder kreften i perspektiv.– Når jeg setter meg på sykkelen glemmer jeg det jeg har vært igjennom. I sommer har jeg syklet fra Vestby til strålebehandling på Ullevål hver dag. Det blir mellom 11 og 15 mil hver dag. Etter den siste strålingen, syklet jeg rett til start på Hope Challenge, sier Rossing. – Jeg syklet også gjennom hele cellegiftkuren. Selv om det verker i hele kroppen etter behandlingen, så kjenner jeg ikke det når jeg sykler. Det får i gang systemet og frigir masse endorfiner. Forrige helg var Rossing en av bare to kvinner og 16 ryttere totalt som greide den aller tøffeste av alternativene i Hope Challenge 2018: High Roleur’s Society. 10 000 høydemeter i Grefsenkollen tilsvarer 82 runder opp kneika, som har en gjennomsnittlig stigning på 6.7 prosent og 122 høydemeter per runde.– Det var kjempegøy, og jeg føler meg superheldig som greide å fullføre den utfordringen. Jeg fant et tempo jeg holdt hele veien. Jeg følte meg som en snekke, men på slutten dro jeg forbi mange av de som hadde åpnet for hardt, sier Rossing, og antyder at hun vil prøve seg på 100 runder neste år. LES OGSÅ: Knuste rekorden på 10 000 høydemeter Saken fortsetter under LYKKELIG: Bente Rossing sammen med arrangøren i Hope Challenge Stein Magnus Olafsrud. Foto: Knut SimonsenDette er en artikkel i serien «På lomma», der ulike syklister deler erfaringer om hva de har med seg på langtur. LES OGSÅ:Asbjørn Slagtern Fjellvåg: Mett og selvhjulpen Ken-Levi Eikeland: Fyller fiskepulver på flaska Knut Sande: Pelotonens største sadeltaske Sondre Svensli: To ess i baklomma på langtur Monica Storhaug: Null verktøy – masse godteri  Frode Jermstad: Jermstad styrer unna sukker   Christian Askildsen: Derfor har Eskildsen ekstra dekk under setetJanne Smauget: Smauget sverger til solbærsaftKetil Tærum: – Du må spare på kreftene overalt hvor du kanJonas Orset: Miljøsyklisten som digger bensinstasjonerElise Marie Olsen: – Grovbrød med Nugatti funker alltidSilje Mathisen: Mathisen har lommene fulleFredrik Lorentzen Henne: Sykler med vindvest og løse ermer på magen Reidar Borgersen: – Magen er trenbarKjetil Johansen Amundrud: – Ferdig-barer og sportsdrikk blir det nok av på ritt Amalie Lutro: – Jeg har ikke gått på noen næringssmell ennåKristian Aasvold: – Det går veldig mye i brødskiver  Hva har du på deg på langtur?– Nå i sommer har det vært kort/kort. På våren og høsten er det løse bein og kort bukse, og en tjukkere langermet trøye med flosset innside. Men jeg sykler jo hele vinteren også. Da er det lange tjukke bukser, tjukk jakke med hette, buff og gode sko. Jeg har også med meg varmeposer til å legge i skoene og hanskene hvis jeg blir kald. Hva har du med deg av mat på langtur?– Jeg kan ikke vente til jeg blir sulten med å spise, for da er jeg i ferd med å gå tom og da klarer jeg ikke å henge med de jeg sykler sammen med. På langtur har jeg sportsdrikke i flaskene. På kortere turer er det vann eller saft. En typisk langtur for meg er minst 12 mil. Da har jeg med meg en banan og noen barer, for jeg vet det blir minst en stopp der vi kjøper is eller bolle. Om vinteren har jeg gjerne med meg Snickers. Der er det mye energi i en liten sjokolade. På lengre turer har jeg ofte med meg brød med sjokoladepålegg, normalt fire skiver. Jeg har også prøvd meg på risbarene fra Velochef-kokeboka. De har egg og bacon, og de er helt supre. Det er godt med noe som er litt salt.Les mer om Velochef-kokebokaSaken fortsetter under LOMMEMAT: På langturer over 12 mil har Bente Rossing med seg brødskiver med Nugatti og banan, samt sportsdrikk på flaskene.  Hva har du med deg av utstyr?– Jeg har alltid med meg slange, dekkspaker, pumpe, multiverktøy og våtservietter. Med unntak av slangen har jeg dette på en flaske som jeg setter i den ene flaskeholderen. Slangen legger jeg i en smal og lekker saltaske under setet. Å ha med seg utstyr er gull hvis det skjer noe, og det er greit å kunne fikse det sjøl. Det har blitt en del punkteringer så jeg har fått teken på å bytte både dekk og slanger nå. Mobilen er også alltid med. Jeg må ta bilder. Har du et profftips på tampen?– Jeg tar nesten alltid bilder og legger dem på Strava. Jeg blir inspirert av å se andre legge bilder å Strava, så jeg håper jeg kan bidra til å spre inspirasjon til andre med mine bilder.  SELVHJULPEN: Bente Rossing har med seg det hun trenger for å ta hånd om de vanligste tekniske problemene.