Alle bilder: Marius Nilsen, Arjan Boldingh og Henrik Alpers

Utenfor Sørensen sykler står et trettitalls syklister og venter på avreise. Men hvor skal de, og hva er opplegget? Både guider og arrangører insisterer på at de ikke vet noenting, før en bunadskledd og skjeggete mann dukker opp.

LES OGSÅ: Slik så invitasjonen til Eventyret 2018 ut!

Det er eventyrkongen Per Hoff fra Vågå som tar ordet. Han viser frem kongsdatteren sin Trude, og forteller om viktigheten av å følge med. Han leser et eventyr, den kjente fortellingen om Askeladden og de gode hjelperne. Men eventyret har en annen slutt enn originalen, og Askeladden og kongsdatteren skulle i denne fortellingen leve ulykkelig alle sine dager, for kongsdatteren var et rivjern med gode advokater.

Så ønsker Per Hoff god tur.

Selv om ikke deltagerne visste hvor de skulle, planen var selvsagt lagt for lengst. På en høyde nordøst for Nordmarka ligger nemlig Solobservatoriet, perfekt for overnatting i telt kombinert med sykling.

RUTA TIL EVENTYRET: Sjekk stravakartet her

Der oppe sto det telt ferdig oppsatt til alle deltagerne, samt en diger lavvo til middagen. Sykkel-kokken Henrik Orre hadde planlagt en strøken middag – minst like spennende som ferden opp til Solobservatoriet.

Løypesjef Henning Carlsen hadde funnet frem så mange gjengrodde kjerreveier at ikke en gang Landeveis eventyrlærer Marius Nilsen hadde syklet dem. Og etter en kjapp øl-og chipspause på veien, bar det opp til Solobservatoriet for middag.

GIKK DU GLIPP AV EVENTYRET? Fortvil ikke, vi har fortsatt billetter igjen til Samling 2018

Turen var ikke lang, men den lange klatringen på grus opp til platået sendte de fleste raskt i seng, ahem – teltet. Store telt med myggnetting i taket, ett til hver, så de kunne nyte både stjernehimmel og fuglesang i løpet av natten.

Lørdag morgen 07.00. Deltagerne blir vekket av hornet «Gjallardur». Lyden går gjennom marg og bein, og frokosten er klar.

Klokken er 08.00. Gjallardur lyder igjen. Det er en time til avreise.

Klokken er 08.55. Ut av lavvoen kommer Ørjan Hoff, trønder som er norsk mester i fluefiske på land. Han forteller om ferden, og leser eventyr med feil. Gutten som kappåt med trollet puttet skreppa på magen da han skulle lure trollet, men i Ørjans trønderversjon tok han en pose fra Rema1000 på magen.

Noen stusser, mens to utenlandske deltagere tenker «at det er vel sånn i de norske eventyrene da». Ørjan ønsker god tur. Ferden er i gang.

Om det eventuelt skulle være noen tvil. Artikkelforfatteren tok jobben som både trøndersk fluefisker og eventyrkonge, samt de øvrige rollene.

Reisen fortsatte gjennom skogen, og nordøst for marka begynte en lang klatring. Oppdalslinna er kjent for mange syklister, men ikke Hennings alternative rute. Veien gikk fra asfalt til grus, fra grus til kjerrevei. På en seterhøyde med utsikt over hele Grua var første matstasjon.

Alle stappet i seg bananer, potetgull, øl, cola, vørterøl og vann. Mye vann. Støvet la seg tett i skjegg og øyne fra første sekund. De syklet videre opp en kjerrevei snappet ut av Ivo Caprinos landskap.

– God dag, god dag. Gå i fred og tjen herren. Jeg er Espen Hoff, Norges siste vandrende prest, sier en skikkelse i prestekjole og hatt. Han er rolig, har hund og koffert, og forteller om sitt virke. Han leser eventyret «God dag mann, kosteskaft». Eller var det økseskaft?

Han fortsetter mot vest, alene i skogen, feltet fortsetter mot øst. Hvem søren var den presten, og hva ville han?

Løypene til Henning Carlsen kan best defineres som varierte. Ut av skogen gikk det opp og ned. Bæring over en gammel demning, bæring over en sti som knyttet sammen noen av de mest spektakulære grusveiene du finner på Østlandet. Lange strekninger på asfalt, mer grus, mer kjerreveier og inn på en gammel demning der en igjen måtte ta bena fatt.

Tørt støv i lunger og anus. Stekende sol hele dagen. Ut av skogen, inn på Oppdalslinna over Skjerva. Om du ikke har syklet Oppdalslinna, den smale, hvitstiplede veien mellom Maura og Roa – gjør det. Dette er kanskje den mest eventyrske asfaltstripen på Østlandet.

De tok av fra veien, ned til en godt gjemt badeplass ved vannet Skjerva.
Der var det pølser, cola, pastasalat og vafler fra Henrik Orres univers.

Det var stekende sol, avkjølende bad, nye vennskap og en iver etter å komme seg videre.

De banket ut på asfalten, til en ny, ukjent grusvei med innlagt fartssegment for de sprekeste. De aller fleste hadde mer enn nok med å holde farten og fremdriften i gang.

Det bar videre til siste matstasjon, ved ruinene av en mølle ved Kringler Gjestegård.

Folk var sliten nå. En cola ble til to, to poser potetgull ble til fire.

Ut på veien igjen. Så møtte de en mann i hawaiiskjorte og hans kone.

– Mårn du! Jeg er Carsten Cornelius Hoff! Jeg har både kjøpt og solgt seilbåt denne uken. Seilbåt er et helvete, pjoltern står ikke rett! Så nå har jeg flyttet hit til gård, sier han.

Også Carsten Cornelius Hoff leser eventyr. Bukkene Bruse, leser han. Trollet vinner det siste slagsmålet, og spiser den største av bukkene. Det første feltet sykler videre. De består av de sterkeste. Gruppe to kommer en time senere. Også de får høre eventyr, og de har veldig mye bedre tid.

I mellomtiden hadde kokken Orre forberedt stor middag. Deltagerne kom med langt mellomrom tilbake til leiren, slitne, støvete og klare for mat. Noen tok dusjen i nærmeste badevann, noen lekte med elsyklene til utstillerne og noen vurderte nye sko.

Orres grillmiddag ble regelrett slukt, fartssegmentene ble diskutert og deltagerne pilte fortsatt støv ut av øra.

Når var det sist så bra vær?

Og hvordan blir man egentlig vinner av Eventyret?

Noe overraskende på de fleste: dette arrangementet ble avgjort ved quiz-metoden. For hva het de ulike figurene de møtte, og hvilke sko hadde de på seg? Hva slags skjegg hadde eventyrkongen, fra hvor kom presten og hva er Henrik Orres fulle navn?

I tillegg skulle en segmentvinner kåres.

Eventyrvinneren ble til slutt Tor Helge Huse, som med fantastisk husk og gode allmennkunnskaper tok en overlegen eventyrseier. Han ble forøvrig også segmentvinner i herreklassen.

Ida Fjeldstad var klar vinner i dameklassen, som eneste fullfører av samtlige segmenter. I tillegg til heder, ære og faktiske premier, fikk hun også skrubbsår på kneet.

Planleggingen av Eventyret 2019 og andre mikroeventyr er for lengst i gang.

Vi sees.