VESTVENDT: På vei gjennom Frydalen får du solen i ansiktet og utsikt mot Rondane.
Peer Gynts eventyrveier
Bli med til Vinstra, der du på begge sider av Gudbrandsdalen finner drømmeveier oppkalt etter Norges mest eventyrske løgnhals.
TEKST: HENRIK ALPERS
Publisert: fredag 15. desember 2017 kl. 12.57

Alle bilder: Magnus Roaldset Furset

Da jeg var 14 år gammel overnattet jeg på Peer Gynt gården ved Hågå, like ovenfor Vinstra. Jeg var der med min barndomsvenn, Mikkel Dobloug, hvis familie hadde hatt gården i generasjoner. 2,5 kilometer oppe i dalsiden hadde vi majestetisk utsikt over Gudbrandsdalen, men utsikt over gule sommeråkre betød lite for en 14-åring.

LES OGSÅ: Den ville vegen ved Aursjøen

Det som betød noe, var at gården var lik det den var da Peer Gynt, eller mannen som inspirerte til skuespillet, angivelig bodde der. Vi sov på loftet i et gammelt stabbur, der hele bygningen knirket da jeg snudde meg i sengen. Utskjæringer, lukten av tjære, sår i treverket, gress på taket og heller og grus på gårdstunet lå der slik som i eventyrene, slik det hadde gjort i generasjoner.

LES OGSÅ: Harastølen, Norges absolutt skumleste klatring!

Selv om jeg var for gammel til å tro på eventyr, var jeg stor nok til å ønske å leve i dem. Vi syklet i fjellsidene da, og det er fortsatt derfor jeg sykler så mye i Norge. Jeg tror på de som i fordums tid forklarte det de ikke visste med tusser og troll. Jeg levde meg fullstendig bort i Peer Gynt, og gjør det ennå. Mikkel arvet gården og restaurerte den til et luksuriøst overnattingssted som tok deg tilbake i tid. Det var slipstvang ved bordene og forbudt med mobiltelefon, en spiste som eventyrkonger i sine fjellhaller, slik Asbjørnsen og Moe siden har fortalt.

Og endelig skal jeg opp på fjellet vi aldri kom opp da vi var 14. Opp den bratte bakken, der serpentinene er så tydelige i terrenget at en skulle tro et troll hadde svimerket åssiden.

– Uhm, Tryvann er faktisk den lengste bakken jeg har syklet før, forteller Peter Gløersen, en av fire i følget.
– Da får du garantert ny rekord i dag, sier jeg, i det jeg har fortalt ferdig historien om Peer Gynt gården. Klatringen opp fra Vinstra er bygget så stereotypt som du kan få det for store dalvegger.

Den stiger kilometerrett til å begynne med. Veien legger seg så i tre store serpentinsvinger der siden blir for bratt, før veien igjen legger kursen rett opp. Oppover fjellet skal det gå i bratte drag, 750 høydemeter til værs, ut av snaufjellet og opp til platået ved Avstjønna, 1000 meter over havet.

Peer Gynt Grand Prix

Runden som beskrevet er en dagstur, der en bør bereg- ne minst seks timer på setet. Turen starter på Gålå, med transport ned Vinstra. Deretter følger en nesten ti kilometer lang klatring over til Frydalen, over Peer Gynt seterveg før en kommer ned i Kvam. Dette er ca halvveis på turen, og i tillegg til Vinstra, en av få steder å stoppe for lunsj. Du har flere butikker og caféer i Kvam. Etter Kvam sykler du baksidevegen til Vinstra, før en lang klatring tar deg opp til Skåbu. En ny klatring tar deg til Dalseter Høyfjellshotell, der Peer Gynt vegens korteste del starter. Herfra er det grus til du er på høyde med Gålå igjen.

– Jeg liker lyden av overgangen mellom asfalt og grus, sier jeg til Peter.

– Jeg har syklet en del grus, så det er ikke noe problem. Bena kjennes greie ut foreløpig. Vi får se hvordan det blir etter hvert, svarer han.

Bilene må betale bompenger, vi sykler rundt. Vi er begynt på det som er selve «Peer Gynt Se- terveg», en av tre strekninger som bærer legend- ens navn. Allerede her begynner moroa, både for oss som eventyrsyklister og de som er interessert i veihistorie. Veien vi nå sykler på går fra Vinstra til Kvam, der selve veien med legendens navn er ca 45 kilometer, 35 av dem hardpakket oljegrus.

Det er brakt på det rene at det er fra gården på Hågå og nordover Peer Gynt ferdes for å jakte, men likevel har ingen i dette området skodd seg i nevneverdig grad på villbassen. Selv om veien er innholdsrik, både i utsikt og historiske bygninger, Peer Gynt Seterveg trenger ikke skrike høyt om at det er her han var, det er jo her han var.

Da ryktene på 50-tallet begynte å svirre om at hotelleierne i Skei og Gausdal planla en ny vei over fjellet som hadde Peer Gynt i navnet, forfattet en rasende lokalbe- boer, signert med «Sør-Froning» et leserinnlegg til Dagningen der han blant annet skriver:

«Skal noen veg bære hans navn, må det være vegen Vinstra-Fryvollene. Betegnelsen har allerede vært brukt, men den er ennå ikke utnyttet av turistprop- agandaen. Å kalle de to nye vegene etter Peer Gynt er en tilsnikelse og en forfalskning, hvis propagandamessige verdi må være temmelig tvilsom. Hva skal turistene tro om en propaganda som tropper opp med tre forskjellige Peer Gynt-veger?».

Når vi kommer til Avstjønna reiser den 1327 meter høye Skarven seg, en av de høyeste toppene i området. Vi skal sykle rundt den, før vi når turens høyeste punkt på 1109 meter, Krøkla. Utsikten fra veien er en av de beste du får i området, og over toppen åpner Rondane seg opp.

Peer Gynt Grand Prix

Grusen holder god stand- ard hele veien, og vi syklet med 25mm dekk, turens eneste punktering kom faktisk på asfalt. Både Gålå, Vinstra, Kvam og Skåbu har flere overnattingsmuligheter om en ønsker å sykle runden. Peer Gynt seterveg er en privat fjellvei som har båret kallenavnet nesten like lenge som legenden om hovedpersonen, mens Peer Gynt vegen er et kommersielt navn for å trekke turister. Sistnevnte er således den mest kjente av de to, selv om setervegen er mer spennende.

I en stor kløft ved Krøkla kan du finne snø året rundt, har du kikkert kan du se villrein. Store tavler forteller om seter- drift, og på toppen ved siden av oss finner vi en varde unge Peer skal ha bygget for å finne veien ned i dalen. Setervegen er opprinnelig en gammel ferdselsåre over til Røros, som siden har blitt utvidet til nærliggende områder.

Vi følger Frydalen i retning nordvest, mot Furusjøen. Terrenget veksler mellom småkupert og paddeflatt.

Vi passerer flere gamle fjellsetre, mange av dem er fortsatt i drift. Over de store, åpne slettene, de endeløse beitemarkene, drømmer jeg meg bort til settlerne i USA, de som kom og fant hinsides store beitemarker å slå seg ned på. Dalbunnen er stor og flat, og pakket inn av Rondanes snødekte topper i øst, og Flakkshøa, en knivskarp egg på 1800 meter, i sydvest.

Jeg ser for meg Peer Gynt i sjumilssteg, jagende over eggen, med lue og dusk, som ingen mann kan løpe i dag.


– Har det regnet her? Det kjennes som underlaget er litt sugende, sier Anders, den tredje i følget.

– Jeg tror kanskje bare det blåser litt her, men jeg kjenner jeg er sliten. Vi har tross alt syklet over 1000 høydemeter, det er bra vi skal spise i bånn av bakken, svarer Gjermund, fjerdemann på turen.

Før vi begynte klatringen inn i eventyrene hadde vi en transportetappe fra Gålå, der starten av turen gikk. Det er Peer Gynt spelet ved Gålåvatnet hele uken, og mange tusen som ser på hver kveld. Området syder av turister, og sykling er det ingen andre som tenker på. Det er lenge siden starten av dagen, og vi er slitne nå.

Vi kommer ut på fylkesvei 419, og har bare et par kilometer igjen til vending i Kvam.

Vi er 850 meter over havet, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det snart må stupe nedover. Peter er panikksulten og prøver å sette fart nedo- ver. Gjermund er fortsatt pigg og legger seg på hjul.

Anders er best utfor og benytter dragsuget helt til veien går fra fem til 10 prosent utfor. De siste kilometerne til Kvam går så rett ned de kan, og Vegvesenet har vært så snille å legge inn smådoserte svinger med full oversikt. Veien er full av svidd gummi, illegale bakkeløp er åpenbart en legal ak- tivitet i Nord-Fron. Jeg er usikker på om det går fortere nedover med oss, eller med de som kjører oppover.

– Jeg tror faktisk ikke jeg har syklet så fort utfor før, sier Peter, når han tar oss igjen på flatene.

– Heng deg på, ennå har vi lunsj igjen!

Vi spiser på vertshuset Sinclair, en slags institusjon for langtransportsjåfører som kjører E6.

Tørre tall

DISTANSE: 145 kilometer
HØYDEMETER: Ca 2900
NETT: strava.com/activities/672404188

Snart skal ny vei åpnes, og trolig er det første og siste gang jeg spiser på Sinclair. For de som ikke liker det tungt trafikkerte dalføret, altså alle som sykler, g