VÄTTERNRUNDAN

  • Arrangert for første gang i 1966
  • Start og mål i Motala
  • Hoveddistanse: 300km
  • Andre løp: HalvVättern (150km), TjejVättern (100km), MTBVättern (flere distanser), GP Vättern (gateløp for elite), MiniVättern
  • Inngår i serien En Svensk Klassiker
  • Hjemmeside Vätternrundan 

Team Sepura, amatørene som herjet i Styrkeprøven i tre år, er formelt lagt ned, men i år dukker en rekke av rytterne opp i nye drakter.

Team MEM Sykkelstasjonen består av 60 ryttere fra Østfoldområdet, men det er ikke Styrkeprøven de sikter mot. Denne gangen er målet å bli raskeste lag i Vätternrundan, som er verdens største mosjonsritt, sier Fred Voldset.

Voldset er kaptein på laget og en av initiativtakerne til prosjektet. Laget startet utetreningene etter påske, og i løpet av 15 fellesøkter satser rytterne mot å bli raskeste lag rundt Vättern den 18. juni, sammen med 25.000 andre syklister.

TRENGTE NY MOTIVASJON
Sepura kom som et skudd på Lillehammer-Oslo i 2012 med mål om å vinne rittet. Det gjorde de, og gjentok suksessen i 2013. Men etter tredje år på rad i Styrkeprøven, ble laget lagt ned. Nå har en rekke av dem funnet igjen gnisten til å satse igjen.

– Det er nok det at Vättern byr på en helt ny utfordring for oss, som er det viktigste. Det å ha som mål å bli raskeste lag blant 25.000 deltagere trigger energi og motivasjon nok til et såpass stort teamprosjekt, sier Voldset.

Les også: SESONGPREMIEREN   

Saken fortsetter under

MEM Sykkelstasjonen er stilvasket i klesveien fra topp til tå. Foto: Pål Anders Thunæs

Team MEM Sykkelstasjonen starter i de såkalte SUB-gruppene, som består av lag på 50-60 ryttere, og Voldset antyder at det er totalt rundt 1000 ryttere på ulike lag som skal forsøke å kjøre fort. Disse lagene sendes går ut i løpet av én time, fem timer etter at siste ordinære Vättern-syklist har kjørt fra Motala.

– Jeg anslår at det er fem-seks svenske team som har samme målsetting som oss og starter i SUB-gruppene, og jeg tror vi er det eneste teamet fra Norge i denne klassen. Men det er jo tusenvis av nordmenn forøvrig som sykler Vätternrundan hvert år, sier Voldset.

Han legger heller ikke skjul på at det å kunne kjøre med et toppet storlag trigger.

– Så er det jo også slik at team ikke er tillatt i norske turritt. Det har vi ikke tenkt å utfordre, selv om jeg for eksempel. fikk en henvendelse fra Landegrensen, nettopp med en henstilling/forespørsel om vi ikke kunne stille der, for å være med å skape blest om rittet for dem, sier Voldset, og legger til at det rittet likevel ikke passer inn i årets oppkjøringsplan.

– Dessverre må svaret her bli negativt for vår del denne gangen.

Les også: VIL VINNE ALT

Saken fortsetter under

Per Helmer Olsen og Svein Rekdahl er to av de 60 rytterne i stallen til MEM Sykkelstasjonen. Å være så mange gir et godt utgangspunkt for å sykle fort over lange distanser. Foto: Pål Anders Thunæs

ANDRE OG STØRRE UTFORDRINGER
Videre frister også selve rittet Vätternrundan med 30 mil i åpent lende og andre utfordringer enn Lillehammer-Oslo. Voldset er spesielt spent på vinden.

– På Vättern Rundan blir vinden helt avgjørende. Her er det stort sett åpne områder og brede veier. Er det vindstille skal vi skal vi klare å krype langt ned på 6-timers-tallet. Blir det mye sidevind, blir det en kamp om å holde rulla samlet og effektiv veien rundt. Da blir det fort sju til sju og en halv time, sier han.

Her gjelder det å utnytte lagets styrke, og antall ryttere i stallen er en fordel de må jobbe med å få mest mulig ut av, sier Voldset.

– Enkelt forklart handler det om å sette en marsjfart de +/- 20 sterkeste tåler hele veien rundt, der de nest sterkeste går inn og ut av rulla i takt med den enkeltes kapasitet, sier han.

Saken fortsetter under

MEM Sykkelstasjonen legger ned mye i prosjektet om å bli raskeste lag i Vätternrundan. Men laget vil ikke starte i norske turritt i år. Foto: Pål Anders Thunæs

Les også: KREVER ENDRINGER I STYRKEPRØVEN

Voldset har lang erfaring med rullekjøring. Han vet det er en rekke utfordringer med slike storlag. Med 60 mann er det naturlig nok nivå- og erfaringsforskjeller, uansett hvor mye samkjøring det trenes.

– Det mest krevende blir jo å lykkes med dette, for vi har et solid og naturlig strekk fra den sterkeste til den svakeste rytteren. Men, det er jo også noe av det som gjør slike prosjekter spennende og givende: Å få det beste ut av hver enkelt, uavhengig av styrkemessig ståsted, sier Voldset, og legger til at et lag av denne dimensjonen er nytt for de fleste i teamet, selv om noen kjenner løypeprofilen fra før.

– Flere har syklet rittet før, men ikke i en slik team-konstellasjon, sier Voldset. 

Kaptein Fred Voldset. Foto: Pål Anders Thunæs