En skulle kanskje tro det var avtalt på forhånd at Peter Sagan skulle vinne Paris-Roubaix for første gang i karrieren, da han stilte til start med enn gullakkert custom-utgave av S-Works Roubaix. 

I likhet med mange av de store favorittene satt han godt skjult, mens bruddet, der blant annet Sven Erik Bystrøm satt, gradvis ble færre og færre.

– Det var en fantastisk dag i dag, og nå er jeg bare så utrolig sliten. Jeg føler jeg gjorde alt riktig i år, og lå ett skritt foran hele dagen. Jeg unngikk velt, ingenting skjedde, og da jeg angrep var det bare å jobbe. Likevel er jeg mindre sliten i år enn i fjor, sier Sagan om egen innsats etter målgang.

For mens det var flust av mindre vellykkede angrep fra de store navnene var det trolig tilsvarende mange ulike agendaer i det som var igjen av feltet. Og med ca 55 kilometer igjen gjorde Sagan det eneste rette, han angrep alene. Det fikk han også lov til av feltet, og kjørte seg raskt opp til bruddet der Bystrøm fortsatt satt. 

I mellomtiden var Alexander Kristoff ute av rittet. En velt midt i hovedgruppa felte ham rett ned, og mens sykkelen lå et sted og setet et annet, satt Kristoff med tydelige smerter.

– Det var en hard dag, og selv om det var hardt å komme i brudd, slapp jeg å stresse i feltet på brosteinen. Jeg kjente det godt i beina på slutten, og holdt ikke lenger enn det gjorde, forklarte Bystrøm om øyeblikket der han måtte se Sagan forsvinne.

Og foran satt Sagan og kjørte og kjørte, helt til det bare var den sveitsiske mesteren, Sylvain Dillier, igjen. Dillier har riktignok en eksklusiv mestertrøye, men sammenlignet med Sagan, som syklet på en eksklusiv produktlinje oppkalt etter ham selv, var det liten tvil om hva som kom til å skje inne på velodromen.

Dagens store norske opptur: Amund Grøndahl Jahnsen. I sitt andre Paris-Roubaix ble han nummer 18, solid plassert i den jagende gruppa.