“Heeren, vertrekt!” - Kjør, mine herrer!, sa Karel van Wijnendaele den 25. mai 1913. Hans egentlige navn var Karel Steyaert og han skulle øke opplaget på sin ett år gamle sportsavis Sportwereld. Alle deltakerne var fra Flandern og rittet, som virkelig var en runde, var 324 km langt.
I dag er De Ronde ikke en runde. På kartet likner ruta mer et garnnøste katten har herjet med. Man starter i Antwerpen og sykler sørvestover til de berømte små bakkene, de hellingen, i de flamske Ardennene, og der går det på kryss og tvers og opp og ned resten av dagen.
Haaghoek er riktignok mer et søkk enn en bakke. Den er kjempeskummel på grunn av farten man får først og kompresjonen av feltet når man skal opp igjen.
Det er ikke alle hellingene som er brosteinsbelagt, og noen av brostreinsstrekkene er ikke hellinger heller, som for eksempel Ronde van Vlaanderenstraat. Selvfølgelig har rittet fått en vei oppkalt etter seg.
Mange kaller Taaienberg for Boonenberg etter Tom. Trippelvinneren klinket så godt som alltid til i høyre rennestein (den er lengst) opp her; det var det samme om rittet det skjedde i var Omloop, E3 eller De Ronde.
Rennestenen er raskere enn brosteinen, så da blir det lang lang rekke om arrangøren ikke har plassert gjerder i rennesteinen da. Det har hendt, og da blir Taaienberg mindre strategisk.
Muur van Geraardsbergen med kapellet på toppen er De Rondes mest ikoniske bakke. Da traseen ble lagt om for noen år siden og de Muur ble tatt ut av løypa ble det ramaskrik. Den ble satt inn igjen i 2017, og folket elsket det. Muren har for Flandern Rundt blitt det Madonna del Ghisallo er for Il Lombardia. Den må være med.
Ronde van Vlaanderen er folkefest. Det er minst en halv million mennesker ute langs løypa på en møkkaværsdag, og er været fint kan det doble seg. Ta Holmenkollen skifestival og 17. mai, slå dem sammen, og legg til verdens vakreste idrett, frituur, øl og en ekstra dose patriotisme (tenk at det går an) så har du det.
På alle disse små flandernflaggene folk vifter med har løven sorte klør og ikke røde som på det offisielle. Det er separatistenes uoffisielle Flandern-flagg, og de deles ut til alle som vil ha, og de fleste skjønner ikke forskjellen.
De Ronde er vanskelig å vinne. Ikke engang Eddy Merckx vant flere enn to, og ingen har vunnet flere enn tre. Tom Boonen, Fabian Cancellara og Johan Museeuw teller halvparten av trippelvinnerne. Til sammenlikning har Eddy Merckx sju seire i Milano-Sanremo.
Før du vinner skal du overleve brede veier, smale veier, utallige hjørner, betonwege med sprekk i midten som sluker forhjulet ditt om du ikke følger med, og du skal også vite hvor det er lurt å følge rennesteinen, og hvor du absolutt ikke må følge rennesteinen. Flandern Rundt er alt som gjør sykling i Flandern flandersk, opphøyd i annen potens.
Koppenberg er så bratt og smal at profesjonelle syklister med moderne gir også må gi opp og gå. I 1987 gikk Jesper Skibby tom for kreftene som skulle til for å få pedalene rundt og kommisæren hadde ikke noe annet valg enn å kjøre over sykkelen hans for å holde unna for feltet som kom jagende bak.
Etter den hendelsen var Koppenberg ute av De Ronde i mange år.
Den moderne finalen gjør kombinasjonen av den lange og relativt flate og sugende Oude Kwaremont, og korte og bratte og eksplosive Paterberg to ganger.
Det var mellom disse at Etixx-Quicksteps nederlandske superlokomotiv Niki Terpstra stakk i 2015, kikket seg bak og fant Alexander Kristoff på hjulet sitt. Resten er norsk idrettshistorie, for sterk som han er spurter Terpstra som et lokomotiv også.
Quickstep-laget, eller The Wolfpack som de liker å kalle seg, belgisk syklings flaggskip, har en dårlig sesong om de ikke vinner De Ronde.
I 2017 ordnet Philippe Gilbert sakene med et over fem mil langt solobrudd.
Peter Sagan hektet i en jakke som hang over et gjerde opp Oude Kwaremont siste gang, og med det felte han hele forfølgertrioen.
Det skal så lite til å ikke vinne De Ronde, og Karel van Wijnendaeles statue på Oude Kwaremont overser det hele.
Mål er i Oudenarde etter 267 km. Der ligger Centrum Ronde van Vlaanderen. Verdens største endagsritt har selvfølgelig sitt eget museum. Det er det Freddy Maertens som er sjef. Maertens vant mange klassikere men aldri De Ronde.
Ta en tur innom, gjerne etter at du selv har syklet Ronde van Vlaanderen voor Wielertouristen dagen før dagen.
