Presset ut mot Atlanterhavet mellom Frankrike, Tyskland, Luxembourg og Nederland ligger Vest-Europas utilpasse tenåringssønn, Belgia.

Splittet mellom en flamsktalende i hovedsak protestantisk nordlig del og det fransktalende katolske Vallonia i sør, er de interne politiske motsetningene så store at det etter valget i 2010 gikk 540 dager før det ble dannet regjering. Den nye statsministeren var valloner, kunne ikke et eneste ord flamsk og var ikke klar over at det fantes en belgisk nasjonalsang.

I samme periode hadde Belgia hatt EUs formannskap i Brussel – landets tredje lille provins – og her manet til europeisk samhold. Et uheldig utfall av denne snart 150 år lange splittelsen er et administrativt system som er like uoversiktlig som reglene i cricket. Listen over juridiske blemmer er en lang farse som ville fått selv irakiske parlamentarikere til å gremmes.

ØL OG SYKKEL

Der enhver idiot kan se at det er vakkert i Norge, at bystene er større i USA og at italiensk slaraffenliv er vidunderlig, er det kun to grupper som blir mo i knærne av tanken om Belgia; syklister og ølentusiaster. Er man begge deler er dette merkelige lille schizofrene landet som i sin tid ble opprettet nærmest for at britene skulle ha en buffersone mot militærmaktene på kontinentet det reneste mekka.

Belgiske ritt gir oss brostein, sidevind, smale snirklete veistrekker og mytiske små helingen og berg hvor historiens helter har støtet på storeskiva med ekstatiske tilskuere tett i tett langs løypa. Er det fint vær under de Ronde kommer det en halv million tilskuere, er det dårlig vær kommer det en million. I dette anonyme og tidvis stygge landskapet finner vi noen av verdens aller ypperste bryggerier.

Når vi snakker om belgisk øl er det egentlig minst ti distinkte ulike typer øl som alle har til felles at typen gjær og sukker skiller dem fra resten av menyen. Den øltypen som skiller seg aller mest ut er lambic, et beskt surøl som smaker en blanding av eddik og svett pulsbelte, med andre ord en slags flytende Cadel Evans. Når vi først er inne på sammenligningene: Carlsberg = gul TdF trøye, hårete legger, Livestrongeffekter og camelbak.

RAR SMAK: Ulike typer Lambic

LAMBIC? I flytende utgave smaker Evans neppe godt.
Litt som Lambic, altså. 

Unn deg noe godt til en av årets høytidsdager; Landevei gir deg her noen anbefalinger til restitusjonsdrikken etter søndagens trilletur mens du ser Flandern Rundt. Jada, jada, ikke alle er produsert i Belgia, men nøkkelordet her er tilgjengelighet.

Nøgne Ø Wit- Et friskt leskende hveteøl smakssatt med appelsinskall og koriander. Mild og velsmakende aromatisk som passer til pasta og sjømat.  Alkoholklasse D gjør at dette er et lettdrikkelig bøttenedpåøl som er tilgjengelig i daglivarebutikker.

Duvel- Gylden lys farge med mye skum og pene 8,5% som gir en fin balanse mot Saazhumlens friske bitterhet.Duveler lokal slang for djevel og navngivingen skylles at mer enn en lystig konsument har oppdaget at nettopp denne balansen gjør det fristende å ta seg en til, noe som igjen kan føre til noe ustødig gange. Er man i Belgia og drikker mange nok kan man ende opp med en lokal skjønnhet, noe som ikke er å anbefale siden de fleste Nederlandske og Belgiske kvinner ligner på Chris Isaak. Duvel brygges sør for Antwerpen ikke langt unna løypen for Scheldeprijs. Denne klassikeren fås på alle Vinmonopol. Er du så heldig å også finne Goose Islands Matilda på ditt pol er den en utmerket erstatter og en enda bedre kompanjong.

Rochefort 8- Når feltet knekker seg opp Paterberg første gang søndag er denne mannen ferdigtrent og åpner sin recodrikke i form av en Rochefort Trappist 8. Rochefort er ett av i alt åtte opprinnelige bryggeri drevet av klostre fra trappistmunkeordenen, av disse er Rochefort, Achel og Chimay tilgjengelig på de fleste pol.

Ja,Belgiaogmunker; de uheldige assosiasjonene og ordspillene er uendelige, vi får bare håpe at ingen altergutter har blitt skadet under produksjonen. Rochefort lager tre ulike øl med de fantasifulle navnene 6, 8 og 10. Her er 8 en flott rødbrun strong ale med velsmakende maltsødme i skummet som glir over til deilig krydderaktig (noen kjenner også et hint av frukt) før 9,2% alkohol avslutter det munkene kaller «party in mouth». Er det utsolgt på ditt pol er Chimays blå en utmerket erstatter.f

Westmalle Trappist Tripel – gylden farge med høyt og kraftig skum, fruktig aroma med hint av citrus (men langt fra den citrusaroma man forbinder med IPA), søtlig og krydderaktig med et sting av alkohol i avslutningen, dette er et veldig godt øl.f

Så får vi håpe at det blir mer norsk jubel i sesongens andre monument, da er det selvfølgelig lov å ta seg én til. Får vi anbefale en Delirium Tremens – brygges i Gent, grå flaske med en rosa elefant på etiketten. Smaker tørrgjær utrørt i champagne.

Om artikkelforfatteren

Torgrim Svensen  //  

Torgrim Svensen bor i Stavanger, han brygger øl, har fem sykler, ti par ski og er tynn. Han har samme lidenskap for ølbrygging som for sykkel, og med jevne mellomrom oppdaterer han Landeveis lesere om hvilket øl en trenger til de ulike sykkelfestene.