STRAVA

I was just riding along

langs melkeruta på Smeby i Hamar torsdag ettermiddag. Vinden i ryggen ga 36-38 km/t i sone 2. Det er raskt for en gammel mann, og hodet var et annet sted. Øynene også, så jeg traff den teite telehivmesaen jeg har sett og passert utallige ganger før, og fikk tid til å tenke Nå går du ned! Slapp av og rull! Så smalt det.

Jeg landet ikke som Gustav Larsson. Høyre skulder tok bakken først, og så hodet og utsiden av høyre kne. Brillene fløy.

The Usual Suspects

Først bannet jeg. Tenk å gjøre noe så idiotisk. Og så kom jeg til å tenke på at jeg ikke hadde dritvondt i høyre skulder. Kragebeinet var jo helt, hurra og tre kryss i taket! Asfalteksemen på høyre kne var grei, men jeg manglet noen få kvadratcentimeter hud på venstre håndflate og tommel. Pytt.

Fant brillene og Garminen som hadde tatt en flytur på egen hånd. Det høyre håndleddet fungerte da ikke som det skulle, gjorde det vel? Løftet opp sykkelen med venstra og syklet på to gir til legevakten med høyre arm hengende.

Der var The Usual Suspects samlet: Små barn med høy feber, bekymrede mødre, knirkende oldinger, og en fyllik som hadde tryna han også, og pisset på seg. Inne. Jeg kunne gjøre rede for meg, og ventet i køen. Fikk selvfølgelig ikke tak fruen på telefon for en sjelden gangs skyld, men jeg fikk gitt eldstegutten beskjed.

Legen sa som forventet at jeg måtte til Elverum sykehus med håndleddet, men at de skulle ta sårstellet på legevakta. Det var fint, for jeg var like støvete som hele Strade Bianche og Gylne Gutuer til sammen. Festlig å få skrubbet asfalteksem blodig igjen, dere! Men egentlig hadde vi det riktig hyggelig, sårstellersken og jeg, der vi spilte galgenhumorpingpong mens hun børstet skulderen rød og fin.

En kveld i Elverum

Omsider fikk jeg kontakt med fruen. Vi fikk lagt Frk. Celeste baki og kjørte dit taigaen begynner (den slutter i Vladivostok circa). De tok bildene med en gang, men så ble vi sittende og blomstre i tre timer. Kø.

- Du må operere. Faen. Inntil da hadde jeg trodd at jeg hadde en kraftig forstuing så hoven som jeg var, og følte beina visne hen der jeg satt. Jeg satset på overnatting og tidlig slot i operasjonsstuen. Fruen dro hjem til ungene og jeg fikk av meg sykkeltøyet, endelig. Ufattelige mengder støv, nok en gang.

(c) Schutz 

Jeg sovnet i halvtotiden på sengeposten, med en kanyle Ringer Asept i venstre håndbak. Den som skal ha narkose må faste.

Effektivt

Halv sju kom det inn en søt dame og fortalte at de prøvde å få meg på operasjonsbordet klokken ni. Og slik ble det. A very slick operation indeed. Jeg sovnet, de gjorde greiene sine og jeg våknet igjen. Jeg var tilbake på sengeposten med stor bandasje om høyre håndledd klokken halv to. Så fikk jeg mat. Tomatsuppe med pastaskruer og tre pannekaker med blåbærsyltetøy. Himmelsk.

Operatøren, det er visst det de kaller kirurgene sine for tiden, kom innom. - Er du fornøyd?, spurte jeg. Han var det. Han hadde fått samlet bruddstykkene og skrudd dem til en plate, sydd igjen og lagt på kompress. Ingen gips. Gud så praktisk.

- Den plata er nok. Ta stingene hos fastlegen om fjorten dager og kom til kontroll hos meg tidlig i juni. - Når Kan jeg sykle igjen? Hold deg på rulla først, ikke belast bruddet før du har vært hos meg (ah, det er åpent for tolkning, tenkte jeg). - Skal den plata ut igjen? - Nei, den tar du med deg i graven.

Hjemme igjen

Fruen og barna hentet meg ved halvsekstiden fredag ettermiddag, 23 timer etter at det smalt. Jeg er kanskje ikke ordentlig syklist siden jeg aldri har brukket kragebenet, men dette er nå litt tøft okke som, er det ikke?

Min kompis Jens, den lune dansken, sa at nå er jeg i det minste sertifisert rulleskøyteløper.

Les også: KNAS!

Men hvordan gikk det med sykkelen?

Det lurer du kanskje på. Styret er som vist avskrevet. Den trenger nye hetter på kontrollhendlene. Garminen trenger nytt bakstykke for tappene sitter igjen i Out Front Mounten. Høyre pedal, den har hus i aluminium, er oppskrapet men virker, og girøret er bøyd. Ellers kommer jeg langt med neglelakk tror jeg.

Og jeg trenger en ny hjelm, og ny jakke, undertrøye og benvarmere. Men Assosbuksen holdt, slik legenden vil ha det.