VERDENSMESTER: Dette er fortellingen om Hushovds VM-gull, fortalt av ham selv. Foto: Cor Vos.
Grimstads gull
Thor Hushovd skrev norsk idrettshistorie da han i 2010 ble verdensmester på landeveien. Dette er hvordan rittet utartet seg, fortalt av ham selv.
TEKST: MARCUS LIEBOLD
Publisert: lørdag 23. september 2017 kl. 20.00

Med elleve kilometer igjen til mål støter Philippe Gilbert. Belgieren akselererer så fort at han umiddelbart får en stor luke til resten av den førti mann sterke gruppen som er med i finalen. I bunn av bakken har hans lagkamerat Greg Van Avermaet holdt farten høy for å nøytralisere ethvert angrep, men nå skyter Gilbert som en kanonkule forbi.

LES OGSÅ: Berit Gjeltens QOM opp Fanafjellet står ennå

28-åringen har jammen krefter igjen til å kikke seg tilbake for å se om de andre favorittene klarer å følge. Men lokalmatadoren Cadel Evans og russeren Aleksandr Kolobnev orker ikke taktomslaget. De har ikke en like lett og fin frekvens som belgieren. Jo nærmere Gilbert kommer toppen, desto større blir luken bakover.

LES OGSÅ: De afrikanske VM-heltene

Feltet er fullstendig pulverisert nå. Den norske spurteren Thor Hushovd, som bare hadde håpet på å kunne skli med over bakketoppen, jobber febrilsk for ikke å miste kontakten. Gullkandidaten Gilbert derimot tar allerede fatt på den bratteste delen av knekkeren «The Ridge».

Han slenger styret fra høyre til venstre side og tilbake, og brekker seg opp de tjueto prosentene mot det høyeste punktet i løypa.

Dette er hans eneste sjanse til å vinne rittet, for i tetgruppen sitter det rendyrkede spurtere som garantert vil slå han om gruppen er samlet. Gilbert utnytter sjansen godt.

– I dag skal jeg kjøre fra deg, Thor!, hadde han tøyset før start. Nå, seks timer senere og kun få kilometer fra mål, ser det jaggu ut som Gilbert holder ord. For hvem skal egentlig kjøre han inn?

***

Thor Hushovd er skuffet. Etter alt han har hørt og lest om VM-løypa i australske Geelong så burde den passe ham som hånd i hanske. Nordmannen har studert alle detaljer, og han har sett på rekognoseringsvideoen til Robbie McEwen på YouTube. Han gledet seg til endelig å kunne kjenne på løypa selv, men runden er mye hardere enn hva Thor hadde sett for seg.

LES OGSÅ: Joachim Lunds KOM i Birkelundsbakken slått så det sang!

Spesielt den første bakken er en alvorlig stigning som kan sammenlignes med de tøffeste kneiker i Flandern rundt. Det var ikke uten grunn at Thor og hans trener Atle Kvålsvoll i fjor høst hadde staket ut kursen og satset alt på årets VM. Det slake oppløpet i havnebyen Geelong er som lagd for oksen fra Grimstad, men bakkene gjør ham mer pessimistisk. Om han på søndag ikke henger med de beste over toppene, nytter det lite at Thor kjenner seg i sin livs form.

Egentlig har det norske VM-håpet vært i kanonslag allerede siden Spania rundt. Der har han vunnet den sjette etappen til Murcia, men planlagt stått av etter to uker for ikke å kjøre seg for langt ned. Etter den kronglete inngangen til sesongen med kragebeinsbruddet i mai og omrokeringer i rittkalenderen, føler han nå at han sitter med massevis av overskudd. Den ufrivillige pausen på grunn av skaden har kanskje ikke vært meningsløs allikevel.

Thor føler seg som en motorsykkel som ikke går tom for bensin, og trives rett og slett hver gang han setter seg på sykkelen. Det ordner seg, prøver han å berolige seg selv. Styrken Thor kjenner, skaper en indre ro og balanse. Han er i samklang både med seg selv og de han omgir seg med. Her nede i Australia er han mye sammen med ungguttene Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff, som også har blitt tatt ut til VM.

LES OGSÅ: Lyden av regn - Lyden av Bergen: Så feil kan man ta..

I motsetning til året før, der Norge hadde stilt med hele ni ryttere i mesterskapet i Mendrisio, er de nå tilbake til normalen igjen. Men trekløveret trenger ikke flere på laget for å ha det hyggelig sammen. Spesielt Stavanger-gutten Alexander Kristoff, som er med på seniorlandslaget for første gang, skaper liv og røre rundt seg. Sky-juvelen Edvald Boasson Hagen er mer beskjeden i opptredenen, men minst like morsom å være sammen med.

Dog har Rudsbygdingen en vinnerskalle det skal letes lenge etter. Mens Kristoff kun er med som læregutt og hjelperytter, spekulerer Boasson Hagen på et individuelt toppresultat. Thor vet at han ikke kan forvente seg noe særlig hjelp fra 23-åringen i en eventuell finale på søndag, men tviler uansett på om lagkameraten vil henge med helt inn. Til sammenligning hadde oksen fra Grimstad brukt hele åtte år før han hadde klart å stå distanser på 250 kilometer og mer.

LES OGSÅ: Fortellingen om Paasche og Kaggis

Det hadde ikke vært før i forfjor at han endelig hadde mestret VM-distansen. Erfaringen fra spurter som i Tour de France, der han nå gang på gang ble slått av spurtfantomet Mark Cavendish, hadde gjort at han heller satset på å bli en bedre klassikerrytter, som tålte ekstreme belastninger. Kraftspurteren Thor Hushovd kuttet ut spesifikke spurtøkter, og trente nå heller lange drag i fjellene.

Hjemme i Monaco kunne han og treningskompisen Philippe Gilbert i tillegg finne på å kjøre knallharde bakkeintervaller på to minutter så fort de orket. De kunne presse hverandre så hardt at syra nærmest piplet ut av øreflippene på begge, men formen ble bare bedre og bedre av hardtreningen. Thor likte å måle kreftene med Philippe, i og med at han i belgieren hadde funnet en verdig konkurrent han kunne strekke seg etter.

Det var nettopp Gilbert og den tidligere verdensmesteren Óscar Freire som Thor fryktet mest under fellesstarten på søndag.

Hele det spanske landslaget var å regne som storfavoritter til å vinne VM-tittelen, og om kapteinen Freire skulle stikke av med seieren til slutt, måtte Spania stå for jobbingen i feltet. Thor kunne bare ligge på hjulene deres. Selvfølgelig var det en risikabel allianse å inngå, men nordmannen måtte gamble dersom han selv skulle ha en sjanse i rittet. På oppløpet kunne Thor slå hvem som helst, men suksessen handlet vel så mye om å få en billigst reise inn mot finalen.

To hjelperyttere, en med vilje til å ofre alt og en du ikke vet hvor du har hen, er ikke nok til å styre løpet.

Årets mesterskap er uvanlig. Aldri før i historien har det blitt arrangert et sykkel-VM på den sørlige halvkule, samtidig som gjennomføringen av fellesstarten har blitt endret. For første gang starter ikke rittet i selve rundløypa i målbyen, men flere mil utenfor.

Når Thor Hushovd og hans norske lagkamerater triller til start i Melbourne denne søndag morgen, er det en fin og varm høstdag som ligger foran dem.

LES OGSÅ: Vi tester sko med lisser!

Dette kan bli det perfekte sykkelløpet. Flere tusentalls sportsbegeistrede australiere har strømmet til «Federation Square» midt i Melbourne sentrum for å sende av gårde de 179 ryttere fra hele verden. Egentlig hadde landslagssjefene varslet om viftekjøring på slettene utenfor byen, men det er vindstille, og faren er avblåst. De åtte milene inn til Geelong ligner derfor heller en paradeoppvisning enn et ekte sykkelritt.

Rytterne har veldig god tid. De tøyser og ler, stopper flere ganger for å tisse og bryr seg fint lite om de fem utbryterne som har kommet seg løs. Kvintetten får raskt flere minutters forsprang, men i hovedfeltet er det fortsatt ingen som vil sette seg foran og kjøre. De store nasjonene, Spania, Italia, Belgia og Tyskland, kikker seg rundt og prøver å lempe ansvaret over på andre.

I og med at det internasjonale sykkelforbundet har nedlagt forbud mot å bruke radiokommunikasjon på vei inn til rundløypa, må stadig noen av hjelperytterne slippe seg ned til bilkøen for å få sekunderinger. Landslagssjefene rapporterer om en luke som blir større for hver kilometer, men først når de fem i front leder med hele tjuefem minutter, reagerer hovedfeltet.

Nå er det ren panikk.

Om bruddet klarer å sykle den første av de til sammen elleve runder i Geelong før feltet når inn til målbyen, vil alle de resterende 174 ryttere, inkludert de tre norske, bli tatt ut av rittet. Det vil være en gedigen katastrofe når plutselig smånasjonene Marokko og Venezuela kjemper om VM-seieren istedenfor sykkelstjernene fra Europa. Kan det tenkes at UCI gjør et unntak for å unngå en flau seanse?

Men så øker endelig USA og Belgia farten. Nå kjøres det knallhardt av flere lag, men ingen forventer at Norge skal bidra. Thor, Edvald og Alex bare forsvinner i lyden av surrende karbonhjul. Selv om hovedfeltet stadig tar inn på kvintetten, er de nære på å bli spist opp av bruddet. «De er to minutter bak dere», skraper det omsider gjennom radioene til rytterne så snart de er i rundløypa. Feltet puster lettet ut.

De har rukket det så vidt, men må fortsatt jobbe hardt for hente inn de fem i tet. All lureri og taktikkeri er over. Det er nå rittet starter for alvor. For Thors del har fellesstarten utviklet seg slik han hadde ønsket. Frem til nå har han brukt minimalt med krefter, også takket være Alexander Kristoff som har hentet flasker og tatt vind for både ham og Edvald. Det er nettopp Rudsbygdingen som i de siste runder har satt seg langt fremme i feltet.

Nordmannen har fått med seg at samarbeidet i bruddet ikke lenger fungerer like godt, og at avstanden har sunket kraftig. Han og flere andre ryttere ser sitt snitt til å komme seg av gårde, og det er i den sjette runden at en stor gruppe angriper. Med så sterke kandidater som Evans, Pozzato, Nibali, Gilbert, Breschel og Boasson Hagen kan det 31 mann store bruddet gå hele veien inn til mål.

Dette er rett og slett krise for Thor og de andre spurterne, som har gamblet på å komme samlet inn på oppløpet. I et lite øyeblikk bare har Hushovd vært uoppmerksom, men straffen følger på stående fot. Lagene i hovedfeltet roer det ned, i og med at de fleste nasjonene har en mann med i bruddet. Rytterne bak er ikke lenger interesserte i å holde farten oppe.

Oksen fra Grimstad angrer som en bikkje på at han ikke har gått med. Han frykter at dette var det avgjørende rykket i fellesstarten. Også Fränk Schleck fra Luxembourg er sikker på at rittet er over.

– Tenk på alle de måneder med forberedelser, hele den lange reisen hit. Nå er det over Thor, sier han med oppgitt stemme når han kommer opp på siden.

Men nordmannen nekter å sette strek under rittet. Han setter sitt håp til spanjolen Óscar Freire, som fortsatt sitter med i feltet. Dersom den tidligere verdensmesteren ikke har støtet, må det vel bety at Spania vil kjøre for å taue inn utbryterne igjen? Jammen gjør de det. De sykler som ville og holder avstanden nede. Nå kommer til og med Russland opp og tar føringer.

Men jo fortere det kjøres i front av hovedfeltet, desto flere ryttere detter av bak. Den harde rundløypa med de tretusen høydemetrene har vært svært krevende. Det er snart kun de beste av de beste som fremdeles henger med i gullkampen.

Thor er en av dem, men er fryktelig sliten. Han har kjent antydninger til kramper i de siste rundene, det har lugget lenge, men heldigvis har ikke muskulaturen stivnet fullstendig. Ennå.

Det gjelder å fokusere nå. Magnesiumtablettene vil holde krampene i sjakk. Foreløpig i hvert fall.

Bjella ringer inn finalerunden i Geelong, og endelig er feltet samlet igjen. Etter seks timer i sadelen er rytterne såpass utmattet at de kjører på ren viljestyrke. Det kjempes mann mot mann. Edvald har brukt opp kreftene sine i støtet, og læregutten Alex er kokt fra før.

Det er kun Thor som ikke er knekt.

Om han plasserer seg langt fremme i feltet kan han skli med over de to siste kneikene, og har en reell sjanse i spurtfinalen. Men det er lettere sagt enn gjort. På flatene setter Italia et drepende tempo for å forhindre støting fra feltet, og Thor har mer enn nok med å forsvare posisjonen sin.

Så tar Belgia over kommandoen, og leder an i bunn av den nest siste bakken. Rytterne følger med på den spanske verdensmesteren Freire, men det er Gilbert som rykker.

På kun få meter distanserer den belgiske gullkandidaten konkurrentene sine, og stormer mot toppen av den nådeløse bakken «The Ridge». Hushovd har sin fulle hyre med å holde hjulene til rytterne foran. Det er umulig å svare på angrepene som skjer i front.

Thor må snarere passe på at ikke krampene stopper ham. Over toppen har oksen fra Grimstad snaue tretti sekunder opp til Gilbert. Med sine glimrende utforegenskaper kan Thor kjøre seg opp igjen, men han er avhengig av at det roer seg foran. Hver muskelfiber i kroppen til den norske rytteren er spent til det ytterste allerede, men Thor fortsetter å grave.

Helt siden han har kommet i mål på årets Tour de France, har nordmannen utelukkende fokusert på VM. Han ofrer alt, fordi han vet at han kan vinne. Han skal ikke gi seg på harde møkka. Noen hundre meter lenger frem i løypa filmer TV-motorsykkelen hvordan den nærmeste forfølgergruppen jakter på Philippe Gilbert, som stadig mister sekunder. Men så kommer jammen feltet med Thor Hushovd bakfra.

Nordmannen har tatt noen vanvittige føringer ned mot mål, og sammen med danskene har han klart å tette luken igjen.

Thor har skreket seg gjennom de siste kilometere, dels av smerte, dels av ren adrenalin for å fyre opp seg selv og de andre rytterne. Gilbert har stivnet, men også frontgruppen rundt Cadel Evans slipper opp.

Med bare to kilometer igjen til mål er alt samlet atter en gang. Det er duket for den store finalen.

Thor Hushovd blir borte i en tunnel av lyd og fart. Han er så fokusert, at han kun følger den indre stemmen sin som geleider han mot mål. Alt Thor gjør nå, skjer på rent instinkt.

– Ikke bli låst inne ved gjerdet! Kom deg bort fra de andre! Ta heller vind! Ikke bli grådig! Ikke ligg på hjul, og bli sperret inne til slutt! Overstyr krampene!

200 meter. For tidlig. Vent! Ikke ennå!

150 meter. Nå! Ta åpningen på venstre! Gi gass! Kjør! Forbi Van Avermaet. Forbi Breschel. Fortsett! Hold trøkket! Der er mållinjen. Ikke slipp opp! Ingen ved siden av deg. Du klarer det! Kjør over mållinjen!

Vent! Vent?

Du er verdensmester! Thor, du er verdensmester!

Det er et leven uten like i tusenvis av norske hjem. Mange har festet hele natten og sett på rittet, og de som har sovnet på sofaen eller naboer til sykkelinteresserte våkner brått av utallige jubelrop. 2010 vil for alltid stå i kursiv i norsk idrettshistorie. Thor Hushovd blir vår første mannlige verdensmester i fellesstart.

Han selv visste bedre at det ville skje enn noen andre.