PÅ HÅRET: Alexander Kristoff ble europamester med minst mulig margin. Men fikk han hjelp av Edvald? Foto: Kristof Ramon.
Kristoff Europamester!
VM-kabalen ble akkurat flere hakk vanskeligere, etter en oppvisning fra Kristoff og Boasson Hagen.
TEKST: HENRIK ALPERS
Publisert: søndag 6. august 2017 kl. 17.10

Før starten på europamesterskapet i Herning var det nok en gang uklart hvem Norge skulle satse på.

Edvald Boasson Hagen eller Alexander Kristoff. Førstnevnte med fersk etappeseier fra Tour de France, eller sistnevnte som på papiret er en bedre spurter?

Det endte med et fantastisk resultat i danske Herning, da Edvald Boasson Hagen initierte en bruddtrio de siste seks kilometerne, før han gikk solo med to kilometer igjen.

Og når spurten nærmet seg var Alexander Kristoff først over mål.

– Det er deilig å få en europamsetertittel, så får jeg kjørt rundt med en spesiell trøye også, sa Kristoff til NCF etter målgang, på selvsikkert vis ala glansdagene.

– Det var tight, og han (Viviani) prøvde å få plass på innsiden, men der var det jo ikke noe plass og jeg ville ikke gi han noe plass heller så han var litt sur på meg. Jeg spurter rett fram og jeg gidder ikke begynne å vingle, da taper jeg jo, la han til.

TAKTISK SPURT

La oss ta spurten først: Det var ikke mer enn 200 meter igjen da Alexander Kristoff startet spurten. Italia kjørte voldsomt for å hente Boasson Hagen og gi Elia Viviani fra Sky et perfekt opptrekk, med på Vivianis hjul fulgte Kristof.

Kristoff gikk tidlig ut i vinden, kjørte rundt Viviani og la seg tett inntil gjerdet, som gjorde at alle som ville passere han samtidig ville legge han i le for sidevinden.

Viviani greide på mirakuløst vis å få plass innerst mot gjerdet, og utnyttet dragsuget Kristoff skapte, for helt inntil gjerdet kom Kristoff aldri.

Men over mållinjen var Kristoff de nødvendige millimeterne foran Viviani, omtrent lengden av et Vittoria tubulardekk.

Viviani gestikulerte og søt, men ikke på et mer dramatisk vis enn at det var skuffelse og sedvanlig italiensk vifting med armene.

EDVALDS AGENDA?

Edvald Boasson Hagens soloangrep mot slutten kan bli sett på to måter. I et perfekt, velsmurt lag ville det vært en taktisk genistrek å sende avgårde en bruddsterk ryttere mot slutten. Da feltet var nesten hundre mann stort mot mål, visste Edvald at det var flere sterke og rendyrkede spurtere der enn ham selv.

Edvald utnyttet et felt som hadde nølt hele dagen, og nølingen så lenge ut til å bli det som skulle gjøre han til europamester.

For mens han sammen med Belgia og Russland kjørte ca ti sekunder foran feltet, var det ingen av de store nasjonene som så ut til å ta ansvaret for å kjøre dem inn. Og da bruddkameratene viste svakheter, gikk han likesågodt solo.

Så kommer tusenkronersspørsmålet: Gikk Edvald alene for sin egen del, eller hadde han nasjonen i tankene?

Edvald og Alex har ikke greid å samarbeide spesielt godt etter VM-fadesen i Qatar. Før start var de selvuttalte kapteiner begge to.

Om Kristoff i dag vant på grunn av eller på tross av Boasson Hagen, er vanskelig å si.

Eller sett på med positive øyne, i dag fikk vi maksimalt ut av to kapteiner som ikke greier å bli enige. Vi kan jo ikke akkurat utelukke det heller.

EN VANSKELIG VM-KABAL

Etter Tour de France, syntes det åpenbart at Edvald ville være det sterkeste kortet frem mot VM, særlig med tanke på hvor kupert VM-løypen er.

Så hva nå? EM er ikke et ritt som kan gi en åpenbar fasit, flere sterke ryttere stilte ikke til start. Regjerende europamester, Peter Sagan, valgte heller å kjøre Polen rundt. Selv om det blåste sterkt i Danmark, var det ingen lag som greide å sprenge feltet og gjøre løpet så hardt som det kanskje ville blitt om det var et verdensmesterskap.

Kristoff vs Edvald er en saga om akkurat har blitt gjort enda mer krevende for landslagssjef Stig Kristiansen.

Til NCF la Kristoff følgende til om Edvald, hvordan vi skal tolke det må være opp til den enkelte:

– Jeg synes vi kjørte bra som lag i dag, Edvald holdt nesten inn. Han gjorde et bra forsøk, og i VM så holder han inn.

Sett med norske øyne, dagens største prestasjon i kulissene er trolig Truls Korsæths vanvittige kjørestyrke og lojalitet. I de siste timene utgjorde han en forsvarsinstitusjon som gjør at han bærer kallenavnet «Panzer» av flere årsaker enn at han er steinhard.

Kristoffs gull resulterer i at han kjører med hvit EM-trøye helt frem til neste år, selvsagt med mindre han vinner VM. Hvem som vil hjelpe hvem, blir fortsatt en saga i ukene frem mot 24. september.