Denne artikkelen er trykket etter tillatelse fra artikkelforfatteren, og er tidligere publisert i sin helhet på sykkelerik.com. Erik Amit Nordlie er mannen bak teksten, og er ivrig blogger om det meste av kondisjonskrevende idretter, i hovedsak sykling. I kåserende stil tar han for seg den faktiske kostnaden av hva sykling beløper seg til. Et slikt regnestykke inneholder uendelig mange variabler, og vi opplyser i likhet med Erik at det ikke kan konkluderes basert på artikkelen. Like fullt er det høyst reelle tall som presenteres. Les og lær!

Med ujevne mellomrom får man høre at sykling er en dyr sport. «Har du en sånn 50.000-kroners sykkel, du’a?» er jo et klassisk spørsmål når sykkelsporten er lunsjtema, og det høres ut som syklister er førsteklasses pengesløsere. Noen av oss tyr til det syltynne argumentet at målt i pris per kilometer tilbakelagt så er ikke sykkel så dyrt.
 Derfor har jeg gjort en analyse av hvor dyr sykkelsporten egentlig er, og jeg har da sammenliknet en ivrig syklist mot en skiløper, løper og allrounder. 

Da jeg satte meg ned med kalkulatoren så møtte jeg imidlertid veggen veldig fort. En slik analyse krever at en hel del forutsetninger, noen mer tatt ut av luften enn andre - så denne artikkelen må anses mer som et tankeeksperiment enn en fasit.For å sikre litt rot i virkeligheten har jeg forhørt meg med de som er ivrige aktører innen hver av idrettsgrenene for å få anslag på de forskjellige utgiftspostene, som er klassifisert i seks grupper: Utstyr, klær og slitedeler, service og vedlikehold, logistikk og reiser, konkurranser, og medlemskap og lisenser.

For å ta en populistisk Dagbladet-vending:

SÅ MYE KOSTER SYKLING DEG!

Sykling koster mer enn dobbelt så mye som røyking, om vi tar dette i betraktning: Mens 20 sigaretter kun koster 75 kroner så koster sykling hele 199 kroner dagen! Forskning* viser at en syklist må ut med hele 169.000 kroner for å ha det utstyret som trengs. Dessuten må han regne med å bruke hele 37.000 kroner årlig for å holde idretten gående.
Slår man sammen verditap og løpende utgifter så koster sykling altså 72.500 kroner årlig! Løping og ski ligger i samme prisklasse.

Det er altså helt tydelig at kondisjonsidretter er blitt en rikmannssport! Det som drar opp prisen er utstyret og tilhørende verditap, som står på nesten 50% av syklistens utgifter og kostnader. Deretter er det deltakelse i konkurranser som virkelig drar på: Hver konkurranse koster i underkant av 1.500 kroner alt i beregnet. Transport til/fra start er en betydelig faktor.

 * = beregninger basert på subjektive antagelser satt i system av forfatteren. Se her for regnearket som ligger til grunn: Google regneark.

FOR Å TA DEN NERDETE FORKLARINGEN BAK TALLENE:

Utgangspunktet er at jeg sammenlikner den fiktive syklisten Martin med de tilsvarende fiktive skiløperen Hans, løperen Tim og allrounderen Kjetil.

Disse fire karene er identiske med hensyn til familiesituasjon, økonomi, og så videre - det vil si at de er i fulltidsjobb, har barn og familie, økonomien er relativt sunn og timeplanen er tilrettelagt for at trening er en del av hverdagen. Samtlige fire har brukbar forretningsteft, og betaler derfor aldri fullpris for utstyr, i minste fall får de jo klubbrabatter! De klarer å selge unna brukt utstyr til en fornuftig penge, og de tar godt vare på tingene de eier.

Timer i aktivitet

Samtlige fire trener og konkurrerer tilsammen 400 timer i året fordelt på sykkel, ski og løping. Dette tilsvarer cirka åtte timer ukentlig - som er omtrent der de ivrige av oss ligger. Fordelingen mellom de forskjellige grenene avhenger av hva deres primæridrett er:

Syklisten Martin sykler 300 timer, står på ski 50 timer og løper 50 timer i året.

Skiløperen Hans sykler 100 timer, står på ski 250 timer og løper 50 timer i året.

Løperen Tim løper 250 timer, står på ski 100 timer og sykler 50 timer i året.

Allrounderen Kjetil sykler 150 timer, løper 100 timer og står på ski 150 timer  i året

Type aktiviteter

Aktiviteter inkluderer både trening og konkurranse. Sykling inkluderer landevei, terreng, sykkelkross og rulle. Ski inkluderer både langrenn og rulleski, og både klassisk og skøying. Løping inkluderer naturlig nok alle former for løping.

Distanser tilbakelagt

I snitt klarer de å sykle i 30 km/t, gå på ski i 15 km/t og løpe i 12 km/t. Dette estimatet inkluderer alt fra rolige treningsøkter til beinharde konkurranser. Det betyr at:

Syklisten Martin tilbakelegger 10.350 km årlig fordelt på 9.000 på sykkel, 750 på ski og 600 til beins.

Skiløperen Hans tilbakelegger 7.350 km fordelt på 3.000 på sykkel, 3.750 på ski og 600 til beins.

Løperen Tim tilbakelegger 6.000 km fordelt på 1.500 på sykkel, 1.500 på ski og 3.000 til beins.

Allrounderen Kjetil tilbakelegger 7.800 km fordelt på 4.500 på sykkel, 1.500 på ski og 1.800 til beins.

Forskjellige typer kostnader

De fleste som har studert blårussfag vet at det finnes to typer kostnader: Kapitalkostnader og driftskostnader.

Kapitalkostnader er knyttet til driftsmidler som skrives av over en periode. I denne sammenhengen er det snakk om ski, sykler, løpesko, rulle, tredemølle, smørebod, mekkestativ, hjelm, solbriller, sko, klær og annet som brukes over en relativt lang tid. Jeg har derfor gjort noen antagelser på hvor mye de forskjellige utstyrstypene koster, hvor lenge de er tenkt å vare, og hva som er den eventuelle gjensalgsverdien for å beregne den årlige avskrivningen på utstyrsparken.

Driftskostnader er knyttet til løpende utgifter som dekker den daglige driften. I denne sammenhengene er det snakk om avskrivninger av utstyrsparken, service og vedlikehold, logistikk og reise utenom konkurranser, konkurransedeltakelse inkludert logistikk, og medlemskap/lisenser.

Merk at jeg IKKE har tatt høyde for inflasjon eller sneket ikke fancy ting som kapitalkostnad - det overlater jeg til de som kan tallbehandling.

Utstyrsparken = kapitalkostnader

Samtlige av gutta har selvfølgelig en betydlig utstyrspark bestående av sykler, ski, sko og tilbehør - altså investeringer som kan skrives av over en viss tid. Hold deg fast, for regnestykkene som kommer nedover er skummel lesing!

Etter klubbrabatter og pruting ligger en god sykkel på 25000 kroner, og skal man spe på med litt flottere gruppesett, raskere hjulsett og/eller wattmålert er man fort oppe i 40000 kroner. En ivrig syklist beholder sykkelen i tre år før den dumpes på Finn. En sykkel til 25000 bør kunne likvideres for 10000 brukt etter tre år, mens en sykkel til 40000 med litt flaks kan dumpes for 20000 kroner etter tre sesongers bruk. Den billigere sykkelen vil derfor ha en netto årlig tap på 5.000 kroner, mens den dyrere sykkelen påfører eieren et årlig tap på 6667 kroner per stykk.

Et godt par med ski koster gjerne 4.000 kroner etter at klubbrabatter er kalkulert inn, og et par rulleski ligger i samme område. Velholdte ski bør holde i fem år før de kan avskrives som verdiløse, eller i det minste ikke kunne selges videre. Det årlige verditapet er med andre ord 800 kroner per par.

Løpesko koster rundt 1.000 kroner per par, og har naturlig nok ikke gjensalgsverdi (det er tynt med godt brukte løpesko på Finn!). De holder typsik i 1.000 kilometer av gangen. Det årlige tapet på løpesko avhenger derfor av hvor mye man løper.

En ivrig syklist har selvfølgelig også en rulle, men de behøver ikke å koste så mye. En vettug rulle koster 2.000 kroner, og bør holde i tre års tid før den kan arkiveres på nærmeste søppeldynge. Rulla tilsvarer et årlig tap på 667 kroner.

En tredemølle er nok kun noe løpere vil innrede huset med, og med en innkjøpspris på 20.000 kroner og gjensalgsverdi på 2.000 kroner etter fem års ivrig bruk er det årlige verditapet 3600 kroner.

En syklist vil selvfølgelig gjerne ha tilgang til skikkelig mekkeutstyr for syklene sine, inkludert stativ, dedikerte verktøy, en skikkelig pumpe, og mer til. Med dette slipper syklister å oppsøke sin lokale sykkelbutikk for standard service og vedlikehold. Det blir fort 5000 kroner, og med en levetid på fem år så er det årlige verditapet 1000 kroner. Gjensalgsverdien er minimal.

En skiløper vil naturlig nok være interessert i å preppe skiene selv, og behøver smørebord, smørejern og et skikkelig arsenal av utstyr. Dette blir lett 5000 kroner, som forhåpentligvis holder i fem år, slik at det årlige verditapet ligger på 1000 kroner. Gjensalgsverdien er antageligvis minimal.

Generelle klær og slitedeler som hjelm som brukes til sykling og rulleski, briller, pulsklokke, lys, reflekser, og så videre bør kunne anskaffes til 9000 kroner. Med tre års levetid og tilnærmet ingen gjensalgsverdi er det årlige tapet beregnet til 3000 kroner.

Syklisten behøver i tillegg sykkelsko, shorts, trøye, vindvest, langbukse, jakke, skoovertrekk, hansker, reserveslanger og dekk, pumpe, flaskeholdere, og annet dilldall. Ett sett med alt dette blir fort 9000 kroner, som med en forventet levetid på tre år tilsvarer et årlig verditap på 3000 kroner.Skiløperen har også særbehov hva gjelder bukser, jakke, ullundertøy, staver, skibag, og andre slitedeler. Dette blir fort 7000 kroner, som over tre år tilsvarer 2333 kroner i tap.

Løperen har et enklere behov for bekledning og annet utstyr, og med 2000 kroner vil han ha det som trengs av shorts, trøyer, tights, jakker, og andre løpeklær. Fordelt over tre år blir det et årlig tap på 667 kroner.

Les også: NCF sjekket ungdommens sykler

Syklistens utgifter:

Syklisten Martin har tre sykler til 40000 kroner hver (landevei, terreng og tempo), ett par ski samt to par løpesko. Videre har han selvfølgelig en rulle til 2000 kroner og skikkelig mekkeutstyr til 5000, men styrer klar av tredemølle og smørebod. I tillegg til de 9000 kronene som behøves for generelle klær og utstyr har han brukt 18000 kroner på sykkelklær-og utstyr, 7000 kroner på skiklær og 2000 kroner på løpeklær. Totalt sett binder han opp 169000 kroner i utstyr som kan skrives av med på 35467 kroner årlig.

Skiløperens utgifter:

Skiløperen Hans har to sykler til 25.000 kroner hver (landevei og terreng), fem par ski (to klassisk, to fristil og ett par rulleski) og to par løpesko. Han har også en rulle til 2.000 kroner, og selvfølgelig sin egen smørebod i garasjen til 5.000 kroner. Av klær og utstyr er 9.000 kroner brukt på generelt utstyr, 9.000 på sykkelutstyr, 14.000 på skiutstyr og 2.000 kroner på løpeklær. Dette betyr en kapitalbinding på 113.000 kroner som kan skrives av med 28.000 kroner årlig.

Løperens utgifter:

Løperen Tim har én sykkel til 25000 kroner, to par ski (klassisk og rulleski) og seks par løpesko. Dessuten har han også en tredemølle i kjelleren som koster 20000 kroner. Utover det har han brukt 9000 kroner på generelt utstyr, 9000 kroner på sykkelutstyr, 7000 kroner på skiutstyr og 4000 kroner på løpeklær. Dette utgjør tilsammen en kapitalbinding på 88000 kroner og et verditap på kun 25867 kroner årlig.

Allrounderens utgifter:

Allrounderen Kjetil har to sykler til 25000 kroner hver (landevei og terreng), to par ski (klassisk og rulleski) og fire par løpesko. Han har også en rulle til 2000 kroner, men ellers er boden og kjellerne fri for alle andre anordninger. På kles- og utstyrsfronten er han relativt moderat; genrelt utstyr tar opp 9000 kroner, mens 9000 kroner forsvinner i sykkelstasj, 7000 kroner bindes opp av skiutstyr, og løpeklær krever 2000 kroner. Totalt har Kjetil en kapitalbinding 91000 kroner som avskrives med 25267 kroner årlig.

Det er altså veldig stor forskjell i hvor mye det koster å kjøpe inn utstyrsparken. Syklisten Martin må ut med hele 169000 mens Tim kun må ut med cirka halvparten, 88000 kroner. Den årlige avskrivningen er naturlig nok verst for syklisten Martin, hvis utstyr taper seg 35467 årlig, mot Kjetils årlige tap på 25267 kroner - som er 10000 kroner mindre.

SERVICE OG VEDLIKEHOLD = DRIFTSKOSTNADER 1

Sykler slites selvfølgelig, og behøver jevnlig service. Det koster gjerne 500 kroner per sykkel å få en standard sjekk, noe syklisten Martin sparer seg for da han fikser slikt hjemme. De andre tre setter ut servicen til sin lokale butikk. Drivverket på syklene bør også skiftes ut med jevne mellomrom; for hver 5000 km som passeres så byttes gjerne krank, kassett og kjede ut. Dette koster 3000 kroner per sett. Til sist, alle kjøper i tillegg inn inn olje, renseutstyr og annet til cirka 500 kroner årlig.

Skigåing krever også sitt: Skiene må preppes hvert år, og det skal gjøres skikkelig så det koster 1500 kroner per par i den lokale butikken. Skiløperen Hans ordner dette selv i boden hjemme, men de andre tre setter ut denne jobben. Alle supplerer også med diverse skiutstyr hvert år, inkludert smøring og smøreutstyr og andre slitedeler, som koster 1000 kroner. Hans er selvfølgelig litt finere på det, og bruker 2000 kroner på smøring, CERA og annet, som forsåvidt er moderat i forhold hvor mye han kunne brukt på fluor!

Løping krever ingenting tilsvarende sykling og ski, bortsett fra knær.

Totalt sett bruker Martin 5700 kroner årlig på service og vedlikehold, 3200 på sykkel og 2500 på ski.

Hans bruker også 5700 kroner, 3700 på sykkel og 2000 på ski.

Tim bruker 7700 kroner, 3700 på sykkel og 4000 på ski.

Allrounderen Kjetil svir av 6200 kroner, 3700 på sykkel og 2500 på ski.

Forskjellen i service og vedlikehold på 2000 kroner mellom billigst og dyrest er minimal; verst er det for Tim som svir av 7700 kroner fordi han ikke er i stand til å gjøre noe selv hjemme, mens Martin og Hans slipper billigst unna med 5700 kroner fordi de er i stand til å mekke sykkel og preppe ski på egenhånd.

Les også: Klassisk og rimelig: Breezer Radar

ANNEN REISE OG LOGISTIKK = DRIFTSKOSTNADER 2

Ved siden av konkurranser så blir det også en del reising, både til trening i nærområdet og til utlandet.

Syklister og løpere er heldigere enn skiløpere ved at det bare er å hive seg på sykkelen eller løpeskoene, så er man i gang. Så lenge veiene er bare så har også skiløpere denne luksusen når de bruker rulleski, men det er verre når snøen kommer. Skiløpere - i alle fall de som bor i byer og større tettsteder - behøver å komme seg til en lysløype.

Norske byer er ikke så veldig store, og det er heldigvis ganske enkelt å komme seg til en brukbar lysløype. Hvis man antar at våre fire kamerater bor fem kilometer unna nærmeste skianlegg så må det totalt kjøres 10 km for hver treningsøkt. Med 4 kr/km i kjøregodtgjørelse så koster hver treningsøkt 40 kroner.

Hvis man legger distansene på ski til grunn, og antar at hver skiøkt i snitt er på to timer, så går syklisten Martin 12-13 turer og påløper dermed 500 kroner i transportkostnader for å gå på ski. Løperen Tim og allrounderen Kjetil går begge 25 turer og påløper derfor 1000 kroner. Skiløperen Hans går totalt 125 turer årlig, hvorav halvparten på rulleski og halvparten med snø til underlag. Med 62-63 turer til skogs blir transportkostnadene knyttet til skitrening på 2500 kroner for ham skiløperen Hans.

I tillegg reiser man gjerne til utlandet på en langhelg eller en ukes lang tur, enten for å sykle på Gran Canaria, delta i Marcialonga, heie på Tour de France-feltet, eller liknende. Ved å anta at samtlige fire unner seg én slik tur i året, med et moderat budsjett på 1500 kroner dagen, så forsvinner det 10500 kroner på reiser årlig. Her er det selvfølgelig rom for å dra på voldsomt, men la oss anta at Martin, Hans, Tim og Kjetil har fått beskjed på hjemmefronten om at «i år blir det familieferie uten sykkel».

Totalt sett: Syklisten Martin slipper billigst unna med 11000 kroner i logistikk. Løperen Tim og allrounderen Kjetil slipper også billig unna med 11500 kroner i logistikk. Skiløperen Hans straffes hardest på grunn av hans behov for å komme seg ut i løypa, og må ut med 13000 kroner.

Forskjellen mellom den som er billigst og dyrest i drift er kun 2000 kroner, forskjellene er såpass små at man trygt kan si at 10-15000 kroner bør dekke det årlige reisebehovet for samtlige fire.

KONKURRANSER = DRIFTSKOSTNADER 3

Alle fire liker selvfølgelig å konkurrere med startnummer på mage og rygg, og stiller opp i konkurranser med jevne mellomrom. Som et minimum stiller alle opp i to konkurranser per idrettsgren. Noen av oss bor selvfølgelig mer sentralt til i landet enn andre, men jeg tar utgangspunkt i at det er cirka 75 km i snitt til startstedet til en konkurranse. Kjøregodtgjørelse per kilometer er av staten satt til cirka 4 kr/km, så med 75 km som en rimelig antagelse vil man være nødt til å kjøre 150 km tur/retur, som betyr en kostnad på 600 kroner i logistikk for å delta.

Blant landeveissyklister er Enebakk Rundt og Lillehammer-Oslo typiske standardritt, mens terrengsyklister gjerne stiller opp i Grenserittet og Birkebeinerrittet som et minimum. Konkurranseritt er ganske dyre, særlig om man er sen til å melde seg på, så å betale 750 kroner i snitt per start er rimelig å anta. I tillegg trengs det en del ernæring for å holde futten oppe gjennom rittet - med 100 kroner i gels, barer og drikke kommer man godt på vei. Inkludert logistikk vil én rittdeltakelse dermed koste 1450 kroner. Dersom man må løse engangslisens så blir det 200 kroner i tillegg.

Skiløpere vil antageligvis anse Holmenkollenmarsjen og Birkebeinerrennet som selvsagte. Renn er noe rimeligere å delta i enn ritt, men 500 kroner i startkontingent virker å være representativt. En skiløper vil også trenge omtrent like mye ernæring i løpet av konkurransen som en syklist, så der ryker det fort 100 kroner til. Inkludert logistikk vil én renndeltakelse dermed koste 1200 kroner, eventuelt 1330 kroner dersom man må løse engangslisens i tillegg.

Løpere frister gjerne lykken i Sentrumsløpet og Oslo (Halv)maraton, om ikke i flere løp. Naturlig nok er løp den billigste konkurranseformen, så i snitt slipper man unna med en pris på 300 kroner. Løp krever ikke samme mengde ernæring som ritt og renn, så en løper bør klare seg med en 50-lapp når gels og annet skal kjøpes inn. Inkludert logistikk koster et løp dermed 950 kroner, og med tilhørende engangslisens på 30 kroner kan prisen komme opp i 980 kroner.

Syklisten Martin havner totalt på 14 resultatlister årlig; 10 ritt, to løp og to renn. Fordi Martin ikke deltar i så mange løp eller renn så har han regnet ut at helårslisens kun er nødvendig for sykling, og kjøper engangslisenser når han deltar i løp og renn. Den totale årlige kostnaden for Martins konkurranser er derfor 19120 kroner.

Skiløperen Hans er litt mer hissig på grøten, og stiller opp i totalt 17 konkurranser: 10 renn, fem ritt og to løp. Hans løser helårslisenser hos Skiforbundet og Sykkelforbundet, men nøyer seg med engangslisenser til løp. Hans årlige konkurranseregning blir derfor 21.210 kroner.

Løperen Tim vil ikke være dårligere, og stiller også opp i 17 konkurranser: 10 løp, fem renn og to ritt. Tim løser helårslisenser hos Friidrettsforbundet og Skiforbundet, men nøyer seg med engangslisenser når han stiller opp i ritt. Hans totale kostnad for å delta i konkurranser havner på 18.800 kroner.

Allrounderen Kjetil er ikke like konkurransegal, og nøyer seg med 15 konkurranser: 5 renn, fem ritt og fem løp i året. Dette gjør at han har regnet ut at det er best å løse helårslisenser i alle tre særforbundene. Den totale kostnaden Kjetil må svelge hvert år for å konkurrere er derfor 18.000 kroner.

Det som er felles for alle fire er at de bruker rundt 20000 kroner i året på å konkurrere, og denne posten utgjør sammen med medlemskap/lisenser en tredjedel av de totale utgiftene. Billigst i drift er Kjetil med 18000 kroner, mens skiløperen Hans har det verst med 21210 kroner - altså en forskjell på 3210 kroner.

Merk at logistikken knyttet til konkurranse er en betydelig del av dette, å kjøre flere sammen eller finne alternative måter å komme seg til start kan derfor bidra positivt til kostnadsbildet!

KLUBBMEDLEMSKAP OG LISENSER = DRIFTSKOSTNADER 4

Samtlige fire støtter selvfølgelig opp om sitt lokale idrettslag, som helst er en multisportsklubb. Medlemskontingenten er på 400 kroner, som de gladelig betaler sammen med TV-lisensen hver januar. De tre særforbundene (sykkel, ski og friidrett) har selvfølgelig tenkt å kreve sin del av kaka også. Våre fire venner er rasjonelle økonomer, og løser kun lisenser i de forbundene hvis det er billigere enn å løse engangslisenser.

Syklisten Martin gidder ikke løse lisens hos andre enn Sykkelforbundet, men tar til gjengjeld utvidet variant. Det koster 800 kroner årlig, og Martin må dermed ut med 1200 kroner i klubbmedlemskap og lisens årlig.

Skiløperen Hans ser det hensiktsmessig å løse lisens både hos Skiforbundet (750 kroner for utvidet) og hos Sykkelforbundet (600 kroner for ordinært). Dermed ryker Hans på en årlig smell på 1750.

Løperen Tim er ikke imponert over at Friidrettsforbundet nå skal kreve 700 kroner av ham for utvidet lisens, som kommer på toppen av standard Skiforbunds-lisens på 290 kroner. Totalt må Tim punge ut 1390 kroner årlig.

Allrounderen Kjetil løser standardlisenser hos alle forbundene. 290 hos Skiforbundet, 600 hos Sykkelforbundet og 375 hos Friidrettsforbundet. Han tømmes dermed for 1665 kroner årlig.

Forskjellen i medlemskap og lisenser på 550 kroner er en dråpe i havet sett i den store sammenheng; dyrest er det for Hans som løser et par dyre lisenser og må ut med 1750, mens det er billigst for Martin som betaler totalt 1200 kroner.

SUMMEN

Tabellen nedenfor viser hvordan de årlige utgiftene er spredd utover de seks variablene, og hvor mye idrettsinteressen koster per treningstime, dag, uke, måned og ikke minst per kilometer.

Sykling er ikke overraskende den dyreste sporten med nesten 72500 kroner, mot 70000 for ski, 65000 for løping og 63000 for den som driver allround.

Sagt på litt andre måter: Ved 400 treningstimer årlig varierer utgiften med mellom 157 og 181 kroner. Målt i dager i året varierer prisen fra 172 til 199 kroner. Målt i måneder utgjør dettemellom 5200 og 6000 kroner. Eller, for å vinkle det slik at sykling kommer best ut: Løperen Tim betaler hele 11 kroner/km for å trene, mens skiløperen Hans må ut med 9,50 kroner/km, allrounderen Kjetil 8 kroner/km - og syklisten Martin kun 7 kroner/km!

Forskjellen mellom sykling, ski og løping er relativt liten, 9.500  kroner! Men 60-70000 kroner er et betydelig innhogg i enhver privatøkonomi, så skal ting gå rundt så må idretten være en prioritet. Hvis man tar utgangspunkt i en relativt god årslønn på 500.000 kroner, så forsvinner kanskje 200000 kroner i skatt. Sykling, ski og løp legger beslag på 20-25% av disponibel inntekt - det er ikke til å kimse av.

Utstyr, klær og slitedeler utgjør naturlig nok en større del av kaka for syklister enn andre, men uansett er det disse postene som tar på mest økonomisk.

SENSITIVITETER OG TIPS TIL INNSPARING

Hvis feks syklisten Martin kjøpte billigere sykler, altså byttet ut sykler til 40000 med de til 25000 ville hans årlige utgift falle fra 72500 til 67500 kroner, som utgjør en reduksjon på 5000 kroner årlig eller 417 kroner i måneden . Det er ikke rom for tilsvarende besparelser hos skiløperen Hans, løperen Tim eller allrounderen Kjetil - så på utstyrsfronten er det syklisten som brenner mest cash.

Den nest tyngste posten er medlemskap i klubber, lisenser og konkurransedeltakelse. For hver eneste konkurranse man melder seg på så må man regne med 1.000-1.500 kroner i minus. Dersom man kuttet ut å delta i konkurranser så ville man automatisk kuttet rundt 20000 kroner, som utgjør en tredjedel av totalen. På en annen side, konkurranser er gjerne en viktig grunn til å holde på med idretten. Det beste sparetipset i så måte er å dele på logistikken ved å kjøre flere sammen til start.

Det er også litt penger å hente på å kutte ut reiser til inn- og utland for å praktisere idretten, men akkurat som med konkurranser så er også reiser en viktig motivasjonsfaktor for at man i det hele tatt holder på.

KONKLUSJON

Som man ser så har jeg basert mine tall på en rekke antagelser, og de kan man enkelt sette spørsmålstegn ved og utfordre. 

Du kan si at noen har jo garderoben full av Assos og Rapha, sykler på de nyeste Pinarello’ene med Dura-Ace Di2, reiser stadig til Gran Canaria og Alpene, stiller opp i de fleste ritt - og bruker sikkert langt over 100000 kroner årlig. Eller du kan si at andre har et kjærere forhold til sin aluminiumsramme anno 1999 enn de har til sin egen kjæreste, sykler rundt i bestefars oransje, gamle Molteni-trøye, har aldri vært lengre sør enn Minnesund med sykkel, og unngår konkurranseritt - og bruker sikkert bare 20-30000 kroner i året, om det.

Men slike argumenter er å bomme på poenget. Poenget er å bevisstgjøre hvilke utgifter og kostnader man faktisk påløper ved å drive på med disse idrettene.
Budskapet mitt er mer at de fleste aktiviteter faktisk koster en del penger når man legger sammen alt, og man bør sette pris på at man har anledning til å holde på med det man faktisk gjør - det være seg sykkel, ski, løp, eller andre ting som golf, tennis, foto, musikk, reiser eller hva vet jeg.

Og i alle tilfeller: Idrettene er en av de beste investeringene for kropp og sjel!

Erik Amit Nordlie er mannen bak teksten, og er ivrig blogger om det meste av kondisjonskrevende idretter, i hovedsak sykling. Erik har ved siden av bloggingen også publisert stoff for idrettsmagasinet Kondis. Trykk her for å sende e-post til Erik. 

Les også: Utstyrstester og utstyrstips