–  Grunnen til at vi slår Aurora Borealis, er at vi er et lag. Vi er et lag med sterke ryttere som trives sammen og vil hverandre vel; et lag som står sammen i krigen. Det er grunnlaget for suksess, sier Frode Jermstad, som har hatt mye av det sportslige ansvaret for laget i oppkjøringen mot Styrkeprøven på lørdag. Han opplevde fellesskapsånden på så mange plan under lørdagens 14 timer lange ritt.– At vi er et lag er så tydelig på flere måter. Det vises gjennom det at de som ikke ble tatt ut til nettotroppen står langsmed løypa og heier oss fram. De som må gi seg er med å heier, og støtter laget helt ned til Oslo. Vi har et entusiastisk og dedikert støtteapparat. Når da det meste gikk som vi hadde tenkt, så ble det seier, sier han.  LES OGSÅ: Trønderekspressen knuste nordlyset Saken fortsetter under LAGSEIER: Trønderekspressen vant lagkonkurransen Trondheim-Oslo for andre år på rad. Foto: TrønderekspressenLuktet gull på Minnesund– Vi fulgte planen fra start, og vi skulle ikke la oss stresse eller bli påvirket av de andre lagene. Rulla gikk fint, og vi fikk bra fart. Motvinden tok nok litt krefter fra oss, men det var likt for alle, sier Jermstad.  – Vind og tunge forhold får vi ikke gjort noe med. Men da vi kom til Minnesund var vi var vel ganske sikre på at dette skulle gå veien. Da fikk vi beskjed om at Aurora bare hadde ti mann igjen i rulla, mens vi var 12, samt at vi som var igjen følte oss sterke, sier han. Seieren i Styrkeprøven Trondheim-Oslo, den andre på rappen for Trønderekspressen, får ringvirkninger for sykkelmiljøet i Trøndelag, og bidrar til å øke rekrutteringen til turritt, mener Jermstad. Men akkurat nå suger laget på karamellen fra helga. – Det var vanvittig deilig å gjenta seieren. Det bygger sterke bånd oss kompisene mellom. Det igjen gir oss en sterk lyst til å brette opp ermene og ta den tredje strake seieren ned til Oslo. Har vi kanskje også vinden i ryggen akkurat denne dagen, da kan det bli ny rekord, sier Jermstad. Saken fortsetter under LYKKELIG: Kaptein Geir Møllegård i Trønderekspressen med pokalen og blomstene for seieren i Trondheim-Oslo. Foto: TrønderekspressenSlet seg til målAurora Borealis er satt sammen av et par dusin ryttere med imponerende sykkel-CV’er fra både aktive- og amatørkarrierer. På papiret skal de ha alle muligheter til å slå Trønderekspressen. Aurora kommer i mål med nøyaktig ti mann, minimum for å få godkjent laget. De er inne på 14:08:19, ti og et halvt minutt bak Trønderekspressen. – På vårt beste greier vi i laget å kjøre hverandre gode. På vårt verste, kjører vi hverandre i filler, sier Jan Olav Beitmyren, som er en av veteranene i laget og på distansen. LES OGSÅ: Alt handler om 2018 Saken fortsetter under MINNESUND: Aurora Borealis er redusert til ti mann. Foto: Ola MorkenKnivet i 200 kilometerDet var lenge jevnt mellom Aurora Borealis og tittelforsvarerne i Trønderekspressen. – På Heimdal ledet vi med 45 sekunder. Etter fem mil var lå vi likt. På Dovrefjell ledet vi med ett minutt og 20 sekunder. På Dombås leder vi med ett minutt, ramser Beitmyren opp.Tilkalte sjukebil på DovrePå Dovre Aurora får to ufrivillige stopp. – To av våre gutter kjørte av veien med kort mellomrom. Først gang gikk greit, og denne rytteren var med inn til Oslo. I det neste tilfellet gikk det ikke bra. Rytteren ble sendt til Lillehammer med sykebil, sier Beitmyren, og legger til at rytteren nå er på bedringens vei. Laget kjørte videre, fortsatt foran Trønderekspressen. LES OGSÅ: Rye berget pallen - så vidtSnudde mellom Dombås og SjoaVed neste sekundering på Sjoa ligger Aurora tre minutter bak trønderne. – Derfra og inn taper vi jevnt og trutt til Trønderekspressen, sier Beitmyren, som antyder at de to stoppene på Dovre kostet laget mer enn bare tida de tok. – Med så to jevne lag som kjører tilnærmet likt de første 200 kilometer, er det tøft å kjøre inn igjen tre minutter. Men hva disse to stoppene på Dovre kombinert med negativ sekundering gjør med hver enkelt hode, blir jo bare spekulasjoner, sier Beitmyren. Den rutinerte og meritterte rytteren, som blant annet var med å sette den nå ti år gamle og fortsatt gjeldende rekorden på Trondheim-Oslo med Velo Club Zoncolan i 2009, måtte selv stå av. – Kropp og bein var sluttkjørt da vi passerte Øyer. Derfra og til Gjøvik var det ikke mange føringen jeg greide, så jeg sto av der og syklet hjem, sier Beitmyren. Veteranen har ingen god forklaring på hvorfor formen sviktet da det gjaldt. – Jeg fikk både spist og drukket det som skulle til. Farten og trøkket var heller ikke for stor for meg i starten. Men slik er det bare noen ganger.  TUNG DAG: Jan Olav Beitmyren måtte stå av på Gjøvik. Foto: Sissel Aaløkken