I 2009 satte Velo Club Zoncolan rekord på Styrkeprøven Trondheim-Oslo med tida 12:51.

Velo Club Zoncolan kjørte 44km/t i snitt fra Trondheim til Lillehammer, og 42km/t fra Lillehammer til Oslo. Det til tross for at Velo Club Zoncolan ikke hadde noen solskinnstur i medvind uten drama. Laget ble kraftig redusert etter en stor velt like etter Oppdal. Derifra talte troppen kun 13 mann.

– Vi mistet mange i den velten. Det var rammer som brakk og folk som ødela seg. Det var skummelt, minnes Jan Olav Beitmyren.

Deretter mistet laget ytterligere to mann nedover Gudbrandsdalen, og fra Fåvang var det bare 11 mann. Troppen kunne da ikke miste flere om tida skulle bli gyldig. Derfor sank snitthastigheten med 2km/t fra Lillehammer til Oslo, forklarer Beitmyren.

Han var en av de 11 som var med i rulla helt til mål i Oslo, til tross for at han var en av de som gikk ned i velten ved Oppdal.

Til sammenlikning syklet Trønderekspressen på 13:32:29 da de knuste Rye Expressen på distansen i juni. Trønderne hadde da 17 mann med til mål, og registrerte en gjennomsnittshastighet på 39.82km/t.

LES OGSÅ: Trønderekspressen knuste Rye 

Saken fortsetter under

REKORD: Velo Club Zoncolan syklet Trondheim-Oslo på 12:51 for snart ti år siden og rekorden står ennå. Foto: Velo Club Zoncolan

– Hva var det med Velo Club Zoncolan?
– Det er nok summen av flere faktorer som gjorde at vi greide å sykle så fort den gangen, sier Beitmyren.

– Det var nok både mannskapet og forholdene, og da først og fremst gunstige vindforhold. Vi var klissvåte av regn da vi kom til Oppdal, hadde opphold derifra til Lillehammer, og styrtbyger fra Lillehammer til Oslo. Det taklet vi på et vis, men på det nivået vi er og var, ville vi ikke kunnet hamle opp med vind fra feil retning, sier Beitmyren.

Mannskapet var også avgjørende. De var håndplukket til oppgaven.

– Miksen av ryttere i laget var også helt avgjørende. Vi var en blanding av erfarne Styrkeprøven-veteraner og noen få ferske, en homogen gruppe med en del sterke individualister. Men alle hadde en utrolig god innstilling og en klokketro på at dette var mulig, sier han, og gir kapteinene mye av æren for det siste.

– Det var Tronn Skjerstad og Carl Erik Pedersen som var kapteiner i laget, og de gjorde en fantastisk jobb med å etablere trua på at dette var mulig. De gjorde også en ekstremt god jobb med å holde farten i laget nedover Gudbrandsdalen, langs Mjøsa og helt inn til Oslo, da vi var redusert etter velten og ned på et absolutt minimum av mannskap. Det ingen som tvilte på at det fortsatt var innen rekkevidde, sier Beitmyren.

LES OGSÅ: Dette laget skal sette ny rekord i Styrkeprøven 

Saken fortsetter under

STØDIG KURS: Carl Erik Pedersen og Tronn Skjerstad var kapteiner i Velo Club Zoncolan. Foto: Velo Club Zoncolan

STARTEN ER AVGJØRENDE
Beitmyren trekker fram at laget fikk en god start fra Trondheim, og lå solid foran skjema helt fram til velten på Oppdal. Det mener han var avgjørende med de uhellene som inntraff.

– Den tida du taper i starten klarer du sjelden å kjøre inn igjen, for starten setter trenden i laget. Vi lå bra an fra første tråkk. Det at vi fikk en god start satte en positiv trend tidlig, og den trenden fortsatte selv om vi bare var 13 mann. Vi måtte justere litt, men hovedsakelig holdt vi samme plan og skjema. Det var den farten vi skulle holde, og det er viktig å tørre å sette den farten som skal til fra start, sier han.

FRIERE REGELVERK
Beitmyren stikker heller ikke under stol at reglene i rittet også gjorde det lettere å holde marsjfarten.

– Den gang var det fritt fram med langing underveis, og det var mulig å ta folk opp til laget etter punkteringer. Vi hadde et fantastisk støtteapparat. Vi trengte aldri å lure på om vi ville ha nok mat eller drikke, og gikk du glipp av en langing var det aldri mer enn fem til ti kilometer før neste. Det gjorde at det var mulig å holde full trøkk i toget hele veien, forklarer han.

Beitmyren trekker også fram at i 2009 var det ingen regel om at laget måtte stoppe og ha en fot ned i bakken ved langing, slik det var i fjor.

– Det er ikke det at slikt tar så lang tid, men ett til to minutter går det fort, og har du seks langinger så blir det fort 10-12 minutter likevel. Og med Zoncolan hadde vi heller ingen stopp for å plukke opp flasker, for eksempel. Igjen, det er ikke så mye tid du taper på det, men over 540 kilometer blir alle slike detaljer en faktor. Du skal sykle fort for å kjøre inn det, sier han.

LES OGSÅ: – Mastercupen er en skandale 

TAR OPP TRÅDEN
Også Beitmyrens lag med mye av mannskapet fra Zoncolan har forsøkt seg på å knekke rekorden. Det prosjektet er ikke dødt.

– Trønderne kjørte fort i fjor, men vi hadde tenkt å kjøre fortere enn det med Aurora Borealis i 2018, sier Beitmyren.

Fire av rytterne fra Velo Club Zoncolan i 2009 er med på laget til Auora Borealis: Kaptein Tronn Skjerstad, Roy Magne Storholm og Leif Oddvin Jensen, samt Beitmyren selv.

TILBAKE: Både Tronn Skjerstad (til Venstre) og Jan Olav Beitmyren fra Velo Club Zoncolan var med på ATEA-lagene fram til 2015, og er med på det nye rekordforsøket med Aurora Borealis i 2018. Foto: Privat