INNLANDSFJORD: Et Rye-lag på vei sydover langs Tyrifjordens vestside. Foto: Ola Morken.
TYRIFJORDEN RUNDT 2016
RITTBLOGGEN: Den sosiale atmosfæren etter målgang er i en klasse for seg, men fasilitetene trenger en seriøs oppgradering.
TEKST: HENRIK ALPERS, ERIK AMIT NORDLIE
Publisert: torsdag 9. juni 2016 kl. 14.09

TYRIFJORDEN RUNDT

Pris: Fra 330 kroner eks lisens, avhengig av når du melder deg på

Dato: 05.06.2016

Sted: Sandvika, Akershus

Kategori: Turritt (lagtempo, tur og trim)

Lengde, høydemeter: 64 km, 145 km og 245 km

Arrangør: SK Rye og BOC

Antall deltakere fullført: 1.015 (91 kvinner - 9% kvinneandel)

tyrifjordenrundt.no/Resultater: 

Bilder fra Ola Morken finner du her!  - Bilder fra Sylvain Cavatz finner du her!

Rittbloggen er landevei.no sin programserie der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

NORGES BESTE SYKKELBLAD: Slik bestiller du abonnement, og får tilgang på hele arkivet digitalt!

Landeveis utsendte, Henrik Alpers, Terje Vigdal, Stian Tufte og Erik Amit Nordlie har denne helgen besøkt Tyrifjorden Rundt 2016 arrangert av SK Rye og Bærum og Omegn CK. Dette er vår vurdering av rittet.

NORGES FØRSTE LANDEVEISFESTIVAL: Slik melder du deg på Samling 2016!

Dette liker vi: Overlegent samlingsområde i Sandvika etter målgang. Der finner vi svært god stemning blant syklistene, i tillegg til god servering. Løypen er også rask, men krevende. Medaljer som tar seg bra ut på stueveggen.

Dette liker vi ikke: Manglende fasiliteter, rotete målgang, dumt at tempolagene på 145 km starter så tett opptil de som kjører 245 km at det blir klabb og babb.

Vil du stille opp her igjen? Ja

Oppsummert: Samlingsområdet og løypen er en vinner, maten likeså. 1-3 doer på 1300 deltagere står ikke engang til stryk.

Les også: Stjernetråkken 2016, Vårtesten 2016, Smaalenene Rundt 2016, Norsjø Rundt 2016, Ålesundsrittet 2016, Askerrunden 2016, Romerike Rundt 2016, Fana 3 Dagers 2016 og Nordmarka Rundt 2016.

SKEIVT UT: BOCs førstelag et sted mellom Sandvika og Sandvika. Foto: Sylvain Cavatz.

FINNES DET BARE EN DO I SANDVIKA?

Arrangørene skal ha mye ros for å greie å gjennomføre et flott ritt med målgang i Sandvika, et sted i landet der store SUVer regelmessig tuter på syklister.

Arrangøren får terningkast seks på mange områder, men gjør det dårlig på andre.

Den lettgjenkjennelige drittlukta en finner før starten av ritt er ikke noe en elsker, men det betyr hvertfall at det er mulig å få gjort sitt avtrede før start. Før starten av Tyrifjorden rundt luktet det godt. Etter startnummeravhenting på Bull Ski & Kajakk i Sandvika spurte jeg om hvor toalettene var. For i et ritt med 1020 fullførende deltagere var det lite anvisninger til fasiliteter. Doen skulle være på Kadettangen, men hvor? Det var mange nødne syklister som fikk låne klubbhuset til Bærum Sportsklubb, de arrangerte fotballmesterskapet Kalvøya Cup samme dag.

Husets kaffekoker skjønte midlertid lite av strømmen av syklister. Syklistene syklet i alle himmelretninger for å gjøre seg klare til start, finne en busk eller skifte bak en bil. Noen rapporterer om én - 1 - do, noen om ingen. Dette holder ikke av gigantrittet arrangert av BOC og Sportsklubben Rye, særlig når vi vet hva Rye gjør i Nordmarka Rundt.

Det var bra varmt den dagen, og arrangøren delte ut flasker med Imsdal en kunne ha på lommen om en ikke ville stoppe på matstasjonene. Dette fikk du på startstreken før du ble sendt ut. Kudos!

Vi skulle gjerne hatt en speaker i målområdet, det hever alltid nivået på ritt.

LITEN ANDEL: Tyrifjorden hadde ni prosent kvinneandel. Her er damelaget til Eiker på vei rundt vannet. Foto: Sylvain Cavatz.

Etter en nøytral start der rittleder Arild Salte sendte oss avgårde, går ferden gjennom starten på traséen til Nordmarka Rundt: Fra Sandvika går det over Sollihøgda, rundt Steinsfjorden før en knekker vestover etter Hønefoss. Det er en hard, kupert og rullende start, som krever stor teknisk kunnskap om effektiv sykling.

Ute i løypa er det løypevakter i alle kryss, og flyten i laget går med det bra. Det er ingen usikkerhet ved veiskillene, verken hvor en skal eller om en må bråbremse. Matstasjonen like ved Hønefoss heier engasjert på de forbipasserende, og lar deg knipe en banan i fart. Matstasjonenes unge piker er i Lierdalen er veeeldig opptatt av Snapchat og ikke fullt så opptatt av sykling, men det er nok til alle. Det er nå en gang din egen oppgave å stoppe og få i deg maten.

Veien fra Hønefoss til Vikersund er småkupert, før den siste veien langs sørenden av Tyrifjorden til Sylling. Her er det smalt og teknisk, med både sauer og sprekker i asfalten.

Fra Tranby møter vi en vegg av en bakke, før det er full fart og forventet målgang i Sandvika.

LANG LANG REKKE: En av fellesstartpuljene på vei opp Sollihøgda. Foto: Sylvain Cavatz.

Fra Hvalstrand og inn ser jeg ingen skilt som markerer avstand til mål, i så fall var de små. Jeg får ingen følelse av at nå skal det snart skje, nå skal min prestasjon, god eller dårlig, hylles. Jeg har ingen anelse om hvor tiden stoppes. Vi opplever meget god sikring av politi og frivillige langs strekningen fra Asker mot mål, som er områder der bilbruk står sterkt.

Et sikkert ritt gir alltid en god følelse når en kommer til mål, men hvor pokker er mål? Er det egentlig målgang i dette rittet?

Arrangøren stanser tiden et lite stykke utenfor Sandvika sentrum, og lar alle trille til samlingsområdet. Utfordringen er at enkelte ryttere fortsetter rittet helt til målbuen ved samling, da de ikke vet at tiden er stanset for flere minutter siden. Der målbuen er finner vi både parkeringsplass og uteservering, og medaljen vi får rundt halsen er av det stiligere slaget.

Det er stusselig å passere der tiden stanses, det er ingen strek i asfalten, ingen målbue, ingen speaker, ingen fra administrasjonen og ihvertfall ingen som ser på. Jeg måtte faktisk sykle tilbake for å få bekreftet at «her er målgang». Eller vent. Her «stanses» tiden.

I dette rittet er det kort vei fra en kjedelig målgang til et stort plaster på såret. Serveringen etter målgang inneholder alt en sliten syklist vil ha. Saltmat, søtmat, cola, vørterøl, vann, alt servert i en park i Sandvika. Jeg tror aldri jeg har sett så mange syklister bli igjen etter et ritt i Norge, selv etter cola og wraps er spist opp. Her har vi en solid vinner. Et slikt grep savner vi hos flere arrangører.

Tyrifjorden Rundt kan etablere seg som et stort sesongmål for Østlandets syklister, ikke alle liker logistikken knyttet til Styrkeprøvens mange distanser, og denne løypa er tøff nok for de fleste.

Traséen og samlingen etter målgang er en vinner, men før dette kan bli drømmerittet de har ambisjoner om å bli, må de få fasilitetene på plass. Da har arrangørene 5000 deltagere og full tv-dekning før en vet ordet av det.

NORDLYS: Aurora Borealis i sine blå-blå trøyer, like før ankomst Sylling. Foto: Ola Morken.

Terje, Stian og Eriks egenmelding fra 245 km distanse

Tryvann CK stilte sammen med Nittedal CK med flest deltakere - åtte mann hver ved start - sammen med KSKs fem mann. De gjenværende 30 deltakerne kom fra over 20 forskjellige lag. Vi visste at basert på Rittranking-poeng stilte KSK med fire av de 10 beste i feltet, og at ni av 10 deltakere hadde en Rittrank på under 300 poeng.

TCKs fordel i dette feltet var at vi stiller med flest deltakere og vi tenkte å utnytte våre styrker og kamuflere våre svakheter med en slu og enkel plan: Opp til Sollihøgda skulle vi følge med i fronten og eventuelt sette en viss fart om det ble for rolig. Deretter skulle vi kun henge med frem til neste klatreparti etter Sylling ved 11 mil, hvor Mikael og Erik skulle svi av det de hadde av krefter for å tynne ut feltet.

Om det medførte DNF var en akseptert risiko. Fra der og frem til Tranby skulle Terje, Thomas og Stian tette eventuelle luker og gå for egne sjanser om mulig, og Kjetil, Alexander og Mathias var de vi håpet ville sitte med til en mulig spurt. Vi hadde også ordnet med langing ved 10 og 16 mil fra velvillige foreldre, og antok at ingen andre lag eller ryttere heller hadde planer om å stoppe på noen matstasjoner. Slikt har man jo ikke tid til i en fellesstart!

KJØRT: Ryttere fra Kolbotn og Frogner i medvinden mot Sylling. Foto: Ola Morken

 Flere av oss er spente og nervøse før startskuddet, og en desperat jakt etter toaletter i startområdet løses ved at vi får låne fasilitetene i kjelleren hos Bull Ski & Kajakk. Er det ett sted hvor syklister trenger en dass så er det jo i startområdet, så det er besynderlig at ikke arrangørene har tilrettelagt for dette.

Først drar Asker CKs lag ut, deretter Rye15-laget før fellesstartfeltet kjører 0707. Vi drar i retning Sollihøgda, å overleve opp dit er delmål 1 for muskelberget Terje, som tenker “henger jeg med over her, går det greit endel mil etterpå”. Kjedet hopper av for Erik i det klatringen begynner, men heldigvis går det ikke fortere enn at han klarer å tråkke seg til teten av feltet. Feltet blir litt tynnere oppover, men ikke veldig mye, og jammen blir det en ny PR opp Sollihøgda på både Terje og Erik.

Rittet forløper relativt rolig, KSK-gutta tar mye av jobben flankert av TCK og et par andre mann. Et stykke etter Vikersund blir det imidlertid nordlyst når Aurora Borealis freser forbi. Det blir litt nøling i feltet før noen kaster seg etter dem for å tettet luka, og så slenger alle seg etter og vips så går vi fra fellesstart til tempo-påheng.

Det er vanskelig å si hvem det er som tok initiativ til dette - og det spiller ingen rolle, forsåvidt - men farten øker betraktelig og wattmåleren gjør stygge hopp over hver eneste lille kul. Sånn går det stort sett til løypa deler seg etter Sylling.

I fellesstart er det naturligvis ingen regler for hvor og når man skal sette inn støtet, men her kom det altså et tog av ryttere forbi som sykler i en annen disiplin og annen konkurranse der de skal sykle åtte mil kortere distanse. Frustrasjonen ble derfor stor blant flere som måtte slippe her og ikke fikk ut sitt potensiale i rittet på grunn av en ekstern faktor som det det er å bli passert av en rulle i lagkonkurransen.

Arrangøren kan jo vurdere hvilke tidsintervaller de opererer med for å unngå slike sammentreff til senere. Det er trolig heller ikke anbefalt fra et trafikksikkerhetsmessig synspunkt at lange rulle-lag skal passere store felt fra fellesstart rundt svingene og uoversiktlige veier.

I kneika opp til Sylling får Mikael og Erik nesten kontakt med feltet igjen, men straks siste kul er forsert blir avstanden fort for stor. Fem sekunder blir til 30, og snart er teten ute av synet. TCKs plan om å svi av Mikael og Erik i bakkene etter Sylling får et kraftig skudd i baugen; i stedet får de følge av lagkamerat Terje og noen karer fra diverse andre lag inkludert Brynjulf Spalder fra Rye og Knut Håvard Solberg fra Nittedal CK.

Opp mot Skaret faller også Mathias og Terje av tetfeltet, og TCKs nøye gjennomtenkte plan blir permanent lagt i grus. Heldigvis samles en liten gjeng på 5-6 mann over toppen på Skaret som samarbeider veldig fint i retning Sundvollen og klarer å ta igjen de som ligger fremst i løypa, og Terje er tilbake i gamet.

Deretter går det pyntelig for seg forbi langing nummer to ved Tyristrand og videre forbi Vikersund. Ingen ville bruke unødvendige krefter i front etter å ha syklet 180 km. Terje prøver seg på et lite minibrudd med vissheten om at han ikke kommer til å sitte med opp Røinebakken runde to. De andre tenker at han kan bare ligge foran og brenne ut sitt eget lys…

I ENSOM MAJESTET: En ukjent rytter har et lite stykke igjen av dagen. Foto: Sylvain Cavatz.

Rett før Røinebakken kommer KSK-toget sigende oppover på venstresiden og setter føringen i front. Og så smeller det til! Det blir den velkjente smerten i hele kroppen for Stian, der man vet det er helt avgjørende å holde følge opp bakken og derfor kjører man som om målseilet står på toppen. At det fortsatt var 45 kilometer til mål er helt irrelevant midt i hardkjøret. De fleste må slippe teten, Stian inkludert, men det blir dannet et 5-manns brudd på toppen med kroppen full av adrenalin og syre. Med horn i panna kjøres det som okser nedover forbi Sylling og videre mot Tranby fast bestemt på å ta igjen teten som også selvfølgelig kjører som villmenn.

Bruddet består av tre mann fra KSK, Morten Bergesen fra Ullevål SK og undertegnede fra TCK. På tungt watt-moment i front bortover slettene mot Tranby kjenner Stian den tunge følelsen av at bensintanken er i ferd med å gå fullstendig tom; lampene lyser og alarmen hyler inne i hodet. Stian er i ferd med å møte veggen både fysisk og bokstavelig inn i den fryktede Tranbybakken med to mil til mål. 5% stigning i 1,6 km er virkelig ikke det man trengte etter hardkjøret før Sylling og med 22 mil. Gutta i 5-manns feltet blir fort et 4-manns brudd i det Stian nesten stopper opp og må taue seg selv opp bakken under 10 km/t med syre oppunder øra. Hvorfor gidder vi å melde oss på disse vonde greiene helt frivillig?

Rett før Asker blir Stian heldigvis tatt igjen av blant annet Terje og Alexander fra TCK og får haik til mål med en knekt børse som kropp fullstendig tom for ammunisjon.

Rittet blir gjort opp mellom seks karer; Atle Thorsen fra Hasle-Løren og Lars Grurandsrud fra Frognser SK blir førstemann over den usynlige målstreken med 6:48:42, tett fulgt av Sondre Midtsveen Fredriksen fra Ringerike SK Eirik Langøy fra Fredrikstad SK samt Gaute Vikøren og Jens-Peter Elton Gransæther fra KSK. Gratulerer med sterk kjøring!

Kjetil blir TCKS beste mann på 8. plass, mens resten av TCK-gjengen fordeler seg pent utover listen. 92 av 101 startede kommer seg til mål, og alle bruker cirka sju til ni timer på å gjennomføre. En lang dag på sykkelen, med andre ord.

Stormen fra Aurora Borealis og forpurret rittstrategi til tross, du verden for en dag på sykkelen det ble! Nydelig vær, spennende og krevende løype og knalltøff konkurranse som avslutter med god stemning og masse liv i Sandvika sentrum, er det som skal til for å lage en topp dag for landeveissyklister.

- Terje, Stian og Erik

Om bloggerne:

Terje Vigdal (36), ivrig tursyklist og medlem av Tryvann CK. Håpløs i motbakke, dieselmotor på flatene. Alltid godt humør uansett stigningsprosent.

Stian Tufte (35), ivrig tursyklist og medlem av Tryvann CK. 90 kg lokomotiv i front og utaktisk hjelperytter som gjerne bruker opp kreftene lenge før spurten.

Erik Amit Nordlie (34) er fast bidragsyter for Landevei, sykler for Tryvann CK og trives best i lange, bratte bakker.

STOLT: Pedro Matos fra Velocity på Lysaker/ Sagene I.F, viser frem det som skal bli sommerkroppen 2016. Foto: Sylvain Cavatz.

Testkriterier

Dette er hva Landevei.no sine rittbloggere vektlegger i vurderingen av ritt:

 

PÅMELDING

  • Påmeldingsvennlighet (nettside, påmeldingsprosess, betaling, etterpåmelding)
  • Lett å finne frem
  • Sekretariat
  • Resultatservice

FASILITETER

  • Parkering
  • Toalett, garderobe, dusj
  • Mekaniker/service
  • Servering inkl målmat
  • Logistikk, transport/oppbevaring av bagasje og verdisaker - hvor relevant

SOSIAL RAMME

  • Underholdning i start/målområdet (DJ, speaker, helikopter, barneritt, osv.)
  • Publikums-/familiesvennlighet og aktiviteter
  • Hedring av vinnere, premiepall, premieutdeling
  • Motivasjon for å henge i målområdet etterpå

SELVE RITTET

  • Løypevakter
  • Løypeanvisninger
  • Opplevd sikkerhet
  • Matstasjoner/langing (hvor relevant)