Put me back on my bike – In search of Tom Simpson
Skrevet av: William Fotheringham
Forlag: Yellow Yersey Press 2003, pocketutgaven
Kjøp her: Amazon.com
…
Tom Simpson er mannen som endte sin karriere med å dø på vei opp til sagnomsuste Mount Ventoux. Forfatteren ville komme bakenfor alle mytene og historiene som florerte rundt Simpson. Han har intervjuet en rekke av de menneskene som stod Simpson nær.
De fleste andre husker nok Simpsons navn på grunn av den tragiske måten han døde på, og hendelsen er viet mye oppmerksomhet i boka også, men det er tydelig at forfatteren har et ønske om å vise frem Tom Simpson som det usedvanlige sykkeltalentet, og det livlige og innfallsrike mennesket han var.
Simpson konkurrerte mot storheter som Jacques Anquetil og Eddy Merckx. Han vant en rekke store ritt, han var omgjengelig og imponerte sydeuropeerne. Han ble verdensmester i 1965 og den første brite noen sinne i den gule trøya i Tour de France. Ønsket om å vinne verdens hardeste idrettsarrangement var så sterkt at det, noe forenklet fremstilt, tok livet av ham.
I et brev til en venn skrev Simpson om livet som sykkelproff på tidlig sekstitall:
– Det handler ikke om plasseringer, men om hvor mye du tjener.
Jakten på pengepremier, som igjen handlet om livsopphold, fikk ham til å tråle kontinentet på jakt etter ritt. Han kunne sykle 18 ritt på tre uker. Han sleit seg ut. Da var det greit at dette var en tid der dop var sett på som en nødvendighet for å overleve i bransjen. Anquetil sa det slik:
– Den som forventer at vi skal greie dette slitet (han snakket om TdF) på mineralvann alene, er en idiot.
Den 13. juli 1967 er Simpson desperat. Han ligger som nummer sju i sammendraget i TdF, han har diaré, mekanikeren må spyle sykkelen hans hver kveld, og har fått beskjed av agenten sin at han må komme blant topp fem, ellers må han finansierer resten av sesongen selv.
Blant syklistene var det en utbredt holdning at det ikke var bra å drikke for mye under et ritt. Denne dagen var det svært varmt. Svetten rant. Simpson hadde sterke magesmerter og tok noen reale slurker med konjakk før han begynte oppstigningen mot Ventoux. Midtveis oppe på fjellet begynner han å sjangle.
Han hadde ikke drukket vann på lenge. Han stupte over ende i grøfta. Lege var raskt på pletten. Det hjalp ikke. Simpsons hjerte orket ikke mer. Han hadde amfetamin i lommene og i blodet.
Boka gir et meget godt innblikk i hvordan de profesjonelle rytterne hadde det på denne tiden. Fotheringham skriver godt og levende, det er tydelig at Simpsons skjebne har gjort inntrykk på ham. Det er først de siste årene det har kommet britiske syklister som har vist resultater på linje med de Simpson presterte.
Engelskmennene husker ham ikke som en som jukset og dopet seg, for det gjorde alle, og det måtte man gjøre for å holde ut, men som en atlet som ga alt, og som ville prestere hele tiden.
…
GODT DRIKKE TIL BOKA: Vi anbefaler noe velsmakende og friskt mot dehydrering. Den Nøgne Ø, Blonde. Grimstadbryggeriets gressklipperøl, suveren tørsteslukker, friskt og fruktig. 4,5%, i utvalgte butikker.
