– Jeg legger opp

Amerikaneren Ted King kan neppe kalles for en gjennomsnittlig idrettsmann. Rytteren fra Cannondale-Garmin laget er ikke bare en dedikert og seriøs proffsyklist, men har også mangfoldige interesser ved siden av jobben. King er miljøaktivist, skriver innlegg for aviser og tidsskrifter og er med på å utvikle alternativ kosthold for mosjonister og toppidrettsutøvere.

Landevei tok en prat med den mangefasetterte mannen og fikk blant annet vite hvorfor han digger sosiale medier, klassisk musikk og lønnesirup.

I del to av intervjuet snakker Ted om kvalitetene til sin norske lagkamerat, hva europeerne kan lære av amerikanerne, og et uvanlig crowdfunding prosjekt som smaker godt.

LES OGSÅ: Jeg vil dele lidenskapen (del én av intervjuet med Ted)

…

Du har nevnt Joe Dembrowski og Davide Formolo som unge talenter på laget ditt. Men hva med nordmannen Kristoffer Skjerping?

– Kristoffer er en fantastisk rytter, han også. Jeg fikk syklet både klassikerne og Tour of California sammen med ham. Han virker veldig mottagelig og lytter mye når vi har diskusjoner innad i laget. Kristoffer er veldig moden for sin unge alder. Han minner meg faktisk litt om Thor Hushovd. Han er veldig sterk, en allsidig rytter, samtidig som han er en god spurter. Kristoffer er helt klart en mann for fremtiden.

– Hva synes du om norsk sykkelsport generelt? Du har jo blitt kjent med mange av de norske proffene i løpet av de siste årene.

– Det finnes ikke så mange norske ryttere i ProTouren, men de som er der, er skikkelig gode og talentfulle. Alt tyder på at det i løpet av de siste årene har blitt lagt ned en solid innsats og at utviklingsarbeidet nå bærer frukter.

Viktig bindeledd

– Siden vi prater om å utvikle sykkelsportens infrastruktur. Hvordan ville du beskrive statusen for syklingen i hjemlandet ditt per i dag?

– Det har blitt tatt noen essensielle steg de siste årene, men det er fortsatt en lang vei å gå. I USA er det fremdeles american football, basketball, baseball og ishockey som er størst. Det er disse idrettene du stort sett får sett på TV. Sykling derimot har alltid vært litt fremmed for mine landsmenn. Men det begynner å komme seg. Sykling blir en mer og mer akseptert idrett.

– Er det flere som sykler i USA nå enn da du begynte å sykle?

– Ja, det er mange flere ungdommer som starter å sykle tidligere enn før. Stadig yngre barn blir introdusert i sykkelsporten, og det er flott. Samtidig begynner syklingen ved høgskolene å utvikle seg. Det blir spennende å se hvor amerikansk sykling er om fem til ti år. At man ligger litt etter i forhold til Europa, gjør jo bare at man jobber enda litt hardere i USA for å hente inn forspranget.

ENGASJERT: Ted mener at strukturer i europeisk sykling bør endres. Foto: Marcus Liebold.

– Vil du med din kunnskap og erfaring kunne fungere som et bindeledd mellom Europa og USA med tanke på å utvikle idretten hjemme i statene?

– Det tror jeg absolutt, og det er faktisk noe som jeg bevisst jobber med. En ung og veldig lovende syklist i USA kalte meg nylig for USAs største syklist gjennom tidene. Jeg ble helt satt ut, selv om det selvfølgelig var fantastisk å høre. Han tenkte dog ikke på den sportslige suksessen min, for da finnes det andre syklister som har mye mer talent enn meg. Men han mente nok heller at jeg gjennom mitt engasjement i sosiale medier hadde bidratt til å skape en bedre forståelse for sykling hos det amerikanske publikum, og slik hadde vært med på å utvikle idretten. Det var en stor kompliment å få og jeg ble veldig ydmyk for å være ærlig. Å kunne gå foran som et godt eksempel betyr som sagt veldig mye for meg.

– Er det noe europeerne kan lære av amerikanerne når det gjelder sykling?

– Å, et vanskelig spørsmål. Sykling i Europa er jo så mye større enn i USA, og en idrett der tradisjonene har vokst med tiden. Hvis det finnes noe som europeerne kan lære av oss, så er det kanskje hvordan man kan inkludere flest mulig. Etter min mening så er syklingen i Europa veldig styrt ovenfra. Ta UCI (det internasjonale sykkelforbundet, red. anm.) for eksempel. De styrer med jernhånd, har utvalg og arbeidsgrupper på alt og gjemmer seg bak reglementer. Men vi ryttere bør ha mer medbestemmelsesrett og bør være med på å utvikle idretten videre. Ikke minst når det gjelder aspekter som vår egen sikkerhet.

Engasjert visjonær

– Du mener at det ville vært sunt for sporten å tenke nytt?

– Det kan i hvert fall ikke skade. Et område hvor det for eksempel har vært nyttig å blande inn oss utøvere er kosthold. Det blir mer og mer vanlig at proffryttere blir involvert i forskningen. For å kunne prestere bra, trenger du den riktige energien og det er her vi utøvere kan komme med verdifulle tips. I det hele tatt er det så mye som bør være sagt om ernæring i toppidretten.

– Fra prinsipielle betraktninger om medbestemmelse og ernæring i sykkelsporten tilbake til det sportslige. Hva er dine neste mål?

– Ikke så mange, faktisk. Det er jo ingen hemmelighet lenger, men jeg legger opp på slutten av sesongen. Avgjørelsen om at jeg ville avslutte karrieren i 2015, tok jeg ganske tidlig på året og jeg hadde hele sesongen til å ta det innover meg. Det er selvfølgelig fortsatt mange ritt som jeg har lyst til å sykle, men jeg var så heldig at jeg kunne bestemme selv når jeg ville avslutte karrieren min. Det var viktig for meg å kunne legge opp med venner, familie og laget mitt rundt meg. Uansett om jeg blir med eller ikke, VM i Richmond om noen uker, er det perfekte tidspunktet for å takke for meg.

– Det hadde vært trist om du etter karrieren hadde trukket deg helt ut av sykkelsporten. Må vi være redde for det?

– Takk for komplimentet. Selv om jeg legger opp ved slutten av sesongen, vil lidenskapen for syklingen alltid være en del av meg og uttrykke seg i andre former. Familien og vennene mine, alle de som vet hva jeg holder på med, setter pris på hva jeg har fått til som syklist. Det var nettopp det jeg ønsket å oppnå da jeg startet karrieren min. Nå er jeg imidlertid klar for et nytt kapittel i livet mitt.

Ambisiøs gründer

– Hva blir dine neste steg?

– Jeg har startet et firma som heter Untapped og som fokuserer på ernæring. For noen år tilbake begynte noen venner av meg i Vermont å produsere lønnesirup, og jeg fikk smake på det. Lønnesirup er forresten den mest kjente eksportvaren fra New England. Jeg begynte å spise sirupen under trening og konkurranse, og fant ut at den ga meg akkurat samme energi som en vanlig, syntetisk produsert gel. Sirupen var bare sunnere og helt organisk. Så slo jeg meg sammen med vennene mine og startet Untapped som et crowdfunding prosjekt.

NATURLIG: Ted mener at lønnesirup fra Vermont er en fullverdig erstatning for konvensjonelle barer og gel. Foto: Ted King.

– Hvorfor tror du at syklister skulle begynne å spise lønnesirup i fremtiden?

– For det første smaker det godt, og for det andre kjenner du helt nøyaktig til innholdsstoffene. Det er ett hundre prosent lønnesirup, ikke noe annet. I tillegg er den gluten- og laktosefri, for de som sliter med allergi. Både mosjonister og toppidrettsutøvere i USA har begynt å spise Untapped som erstatning for konvensjonelle barer og gel under trening og konkurranse. Men også i etterkant, på en «postride» kaffe passer det bra til. Nå gjelder det å få vekket smaksløkene til europeerne også.

– Hvordan skal dere gjøre dette?

– Vi har nettopp etablert den offisielle distribusjonen i Europa, og den holder faktisk til i Norge. Jeg er overbevist om at europeerne er minst like opptatt som mine landsmenn av hva de spiser under fysisk aktivitet. Jeg nevnte i stad at det bør snakkes mer om ernæring og kosthold blant folk som er aktive, og Untapped er nettopp uttrykk for denne bestrebelsen. Det er ikke uten grunn at vi har valgt sloganet «Maple to the masses».