ENEBAKK RUNDT 2016

Rittbloggen er landevei.no sin nye programserie, der vi besøker ulike ritt over hele landet. Den detaljerte beskrivelsen av våre evalueringskriterier finner du helt nederst i teksten.

Landeveis utsendte, Alexander Thorsø fra Tryvann CK, har 1. mai stilt opp i Enebakk Rundt arrangert av IK Hero. Dette er vår vurdering av rittet.

Les også: Stjernetråkken 2016, Vårtesten 2016, Smaalenene Rundt 2016.

KJEKKE KARER: Det er ikke lagkonkurranse i Enebakk Rundt, så Kjekkas er kun uoffisielle vinnere av Enebakk Rundt.

Dette liker vi: Logistikken og informasjon til deltagere.
Dette liker vi ikke: Startnummer som hører hjemme i skogen, håpløst opplegg for det alle mener er fellesstarten, dårlig merking/slappe løypevakter, kjedelig løype.
Kommer vi til å stille på nytt? Ikke i åpen pulje, *host hark fellesstart*.
Oppsummert: Ufarlig, flat og kort løype som skapt for de som liker å “blø for rulla”. For mange er dette en god introduksjon til sykkelsporten og en myk start på sykkelsesongen, og de store lagtempolagene liker å vise muskler her. Aggressive ryttere som foretrekker fellesstart med alt det innebærer bør finne andre ritt å boltre seg i.

“Alle” kjenner til Enebakk Rundt. IK Hero har arrangert rittet siden 1971, og arrangøren tillater seg å kalle det for “vårens klassiker”. Dette er i alle fall rittet de fleste lagene på Østlandet har blinket inn som sesongstart, og det merkes på deltakerantallet: De siste årene har 1.500-2.000 syklister funnet veien til Skullerud stasjon i Oslo for å legge seg i rulla og komme seg rundt Ytre Enebakk og tilbake fortest mulig, og det gjør Enebakk Rundt til det største rittet etter Styrkeprøven og Bergen-Voss.

Deltakerne melder seg på i startpuljer per lag. Hver pulje er på cirka 50 deltakere, og det er 2,5-5 minutter mellom hver start. I tillegg er det noen åpne puljer mot slutten som i praksis sees på som fellesstartpuljene. Like fullt, det er tydelig at IK Hero tilrettelegger for puljevis sykling mer enn noe annet, og selv om vi på folkemunne anerkjenner Kjekkas for å ha vunnet lagkonkurransen, er det offisielt sett ingen lagkonkurranse. Som arrangøren selv skriver på Facebook: “IK Hero har ingen lagkonkurranse i Enebakk Rundt. Derfor offentliggjøres heller ikke lagresultater fra arrangørens side. Det er klubbene som opererer med sine tider og etablerer " lagkonkurranse"."

Løypa er av den snille sorten. Det er få bakker å snakke om og det er nesten så du kan sykle hele runden i storeskiva. Den største utfordringen er alle rundkjøringene som må forseres. Rittet passer best for de som er nye til sykkelsporten og ønsker en lite krevende introduksjon til rullesykling, samt de som ønsker å kjøre lagtempo. Det er ikke uten grunn at rullelag som Rye, Kjekkas og nystartede Aurora Borealis setter sin prestisje i å jage hverandre her. De som ønsker fellesstart med støtecup og uforutsigbar sykling vil nok ikke finne seg til rette i Enebakk Rundt.

Les også: Sekundstrid i Enebakk Rundt

ÅPEN PULJE: I den åpne pulja med start 0950 startet det ryttere fra et utall lag, til forveksling likt en fellesstart.

Alexander Thorsøs egenmelding

1. mai er for mange i sykkelmiljøet synonymt med Enebakk rundt og lagtempo. Etter selv å ha syklet på lag siste tre år skulle jeg nå se hvordan åpen pulje - som på folkemunne omtales som fellesstarten - i dette rittet forløper seg. Denne omtalen tar altså for seg Enebakk Rundt som deltaker i den antatt raskeste åpne gruppen, ikke lagtempo-biten som rittet er mest kjent for.

Jeg ankommer målområdet rett før 0900. Alt går på skinner og det hele bærer preg av at arrangøren er vant til å legge forholdene til rette for cirka 1.700 påmeldte. I tillegg er det godt med parkering selv om du starter når de fleste allerede er ute i løypa. Arrangøren har lagt til rette for at du kan hente startnummer andre steder i dagene før rittet og dette er flott. Det å hente startnummer før rittet er også effektivt. Uansett hva du velger må du kjøre med et startnummer stripset fast til styret som står det som en vegg. Det er litt spesielt; flere titalls tusen investert i aeroramme og høyprofilshjul, og hele gevinsten spises opp av et startnummer.

Optimistene tok skammelig feil med tanke på været og det var verst tenkelig prognose som slo til. 2-4 grader og regn under store deler av rittet. Om det var været som bidro til den lave farten i gruppe 1 vites ikke, men feltet lå samlet i over seks mil i relativt lav fart før det ble noe liv. Et annet poeng er at løypen ikke byr på noen utfordringer i form av bakker så her henger alle med.

Starten for gruppe 1 går 0950. Kjøreviljen i front er laber med noen få unntak. Fire stykker fra BB Racing bestemmer seg for å brøyte seg frem og sette farten før en 90-graders sving. Noen få sekunder etter går en av dem i bakken rett foran feltet. En annen som er ivrig på støtingen er José Arteta, iført SK Rye-drakt og tempohjelm for anledningen - de fleste trodde nok at han hadde forsovet seg til SK Ryes pulje, men utstyrsvalget følges opp av kjørevillighet: José støter jevn og trutt, men det blir aldri nok ryttere som følger til at et brudd kan etableres.

Det er stor spenning i feltet til Tunge Gir; flere av oss holder et øye med de gutta. Gjengen som på forhånd presenterte en grundig wattanalyse og en slags plan om hvordan dette rittet skulle vinnes (klikk link). Jeg ser tre av dem spredt rundt omkring. Det er ingenting som tyder på at dette laget skal prege rittet slik som mange hadde tenkt på forhånd.

Begge kjønn er representert fremst i feltet når Katrine Hofstad kommer frem for å bidra. Selv om tempoet er relativt lavt - 36,7 kmt i snitt de første 60-65 kilometerne - kjører vi forbi både lag og biler som ligger bak andre lag. Det er ikke mye disiplin i denne vår gruppen og det gjøres mye rart. Vi tar igjen et lag som har startet foran oss, og vi havner til høyre, venstre og midt inni deres pulje. De kalte oss “idioter” og har selvfølgelig rett i det. Andre ganger kjører vi forbi andre puljer i svinger og ved bakketopper med to i bredden. Vi kjenner i hvert fall at vi lever!

Det blir ikke bedre når vi kjører forbi DNB-laget. Her er det tydeligvis et par karer som har irritert seg over lavt tempo i eget lag siden start og bestemmer seg for å blande seg inn i teten i feltet vårt. “Vi henger oss på dem!” ropes det. Det skaper en del misnøye i feltet vårt. Disse episodene illustrerer utfordringene med å ha så mange deltakere i en relativt kort løype.

Når vi ankommer Jervikåsen etter cirka 65 kilometer slutter det endelig å regne og en liten gruppe etablerer et brudd. Tempoet i feltet økes og det er først nå det blir litt fart i sakene. Snittfarten bikker 40 km/t inn til mål. Bruddet er nesten kjørt inn i det ingen av de fremste legger merke til A4-arket strategisk plassert på en stolpe rett før en 90 graders sving til høyre. Løypevakten fikk omsider våknet og veivet vilt med flagget sitt.

Nå er feltet på nytt samlet og det er nesten bare oppoverbakke til mål. De som er flinke til å kjøre slalom mellom biler og deltagere i lagkonkurransen kommer seg i front og det blir en slags massespurt i en avslutning som minner mest om en slags trakt.

Hvordan dette gikk er det ikke så mange som vet. Enebakk Rundt har nemlig ikke resultatliste per pulje, og det sender et klart signal om at her er det lagtempo som gjelder - det blir i alle fall ikke mer fellesstart for undertegnede. I mitt hode er jeg ca 10. plass mens det på internett står at jeg er på 300-et-eller-annet-plass. Det er labert når jeg betaler 515 kroner for å være med i et ritt, og jeg ikke engang får en egen resultatliste for pulja vår.

Etter dette kan jeg konkludere med at Enebakk Rundt passer best for de som liker lagsykling og bare vil komme seg hjem etter målgang; fellesstart-sykling har vi andre arrangementer til.

Ved målgang får du umiddelbart en SMS med sluttid hvis du har bedt om det og du vinkes inn på et område med godt liv. Det er fullt av mennesker og det er naturlig å slå av en prat med de en har syklet med. Det er helt grei servering og det er stands fra aktører i bransjen. En skulle kanskje tro at det ble en gedigen folkefest med så mange deltagere, men vi kommer til mål over en så stor tidsperiode at det blir en jevn flyt av deltakere fra målgang og bort til bilene.

Like fullt, IK Hero tiltrekker et av de største deltakertallene i landet med Enebakk Rundt og burde kunne sette standarden for hvordan lage liv og leven - hva med å fyre opp noen griller eller servere lapskaus, sette opp en scene med underholdning med benker rundt, og så videre? Se til Jotunheimen Rundt!

- Alexander

Om bloggeren: Alexander Thorsø (38) herjer til daglig langs pendlerveien mellom Asker og Oslo, sykler for Tryvann CK, og har deltatt i mange av rittene vi finner her til lands, fra Askerrunden til Jotunheimen Rundt.

Les også: Slik blir Kross-Cupen 2017

LEKENT: Dette er nok ikke Peter Sagan, men sykkelskills har han.

Testkriterier

Dette er hva Landevei.no sine rittbloggere vektlegger i vurderingen av ritt:

PÅMELDING

• Påmeldingsvennlighet (nettside, påmeldingsprosess, betaling, etterpåmelding)

• Lett å finne frem

• Sekretariat

• Resultatservice

FASILITETER

• Parkering

• Toalett, garderobe, dusj

• Mekaniker/service

• Servering inkl målmat

• Logistikk, transport/oppbevaring av bagasje og verdisaker (hvor relevant)

SOSIAL RAMME

• Underholdning i start/målområdet (DJ, speaker, helikopter, barneritt, osv.)

• Publikums-/familiesvennlighet og aktiviteter

• Hedring av vinnere, premiepall, premieutdeling

• Motivasjon for å henge i målområdet etterpå

SELVE RITTET

• Løypevakter

• Løypeanvisninger

• Opplevd sikkerhet

• Matstasjoner/langing (hvor relevant)

Les også: Siste nytt om landeveissykling